Anders Rambech: Forskjell mellom sideversjoner

m
Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad
Ingen redigeringsforklaring
m (Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad)
Tagg: Tilbakestilling
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 14: Linje 14:
Da lovene om pengevesen og verneplikt ble vedtatt i 1816 var Rambech helt sentral. Stortinget klarte ikke å få vedtatt lovene med det nødvendige flertall, men ved hjelp av noen juridiske spissfindigheter klarte Rambech å få gjennom at lovene kunne vedtas med enkelt flertall. Selv om dette teknisk sett var i strid med Grunnloven, var han juridiske utlegning så godt formulert at man fant støtte for å presse gjennom vedtakene på en slik måte. Han var forslagsstiller for loven mot norsk adel og loven om sagbruksvesenet i 1818, og han gikk inn for endring av valgloven og vernepliktsloven i 1824. Rambech var en sterk tilhenger av at Stortinget skulle hevde sin makt overfor regjeringa, men forsøkte samtidig å unngå unødvendige konfrontasjoner. I 1818 og 1827 forhindra han at det ble reist riksrettssak mot henholdsvis statsrådene [[Christian Adolph Diriks]] og [[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]].
Da lovene om pengevesen og verneplikt ble vedtatt i 1816 var Rambech helt sentral. Stortinget klarte ikke å få vedtatt lovene med det nødvendige flertall, men ved hjelp av noen juridiske spissfindigheter klarte Rambech å få gjennom at lovene kunne vedtas med enkelt flertall. Selv om dette teknisk sett var i strid med Grunnloven, var han juridiske utlegning så godt formulert at man fant støtte for å presse gjennom vedtakene på en slik måte. Han var forslagsstiller for loven mot norsk adel og loven om sagbruksvesenet i 1818, og han gikk inn for endring av valgloven og vernepliktsloven i 1824. Rambech var en sterk tilhenger av at Stortinget skulle hevde sin makt overfor regjeringa, men forsøkte samtidig å unngå unødvendige konfrontasjoner. I 1818 og 1827 forhindra han at det ble reist riksrettssak mot henholdsvis statsrådene [[Christian Adolph Diriks]] og [[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]].


Anders Rambech døde på Syrstad i Meldal
Anders Rambech døde på Syrstad i Meldal.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 22: Linje 22:
* {{folketelling|pf01058442001892|Anders Rambech|1801|Meldal prestegjeld}}
* {{folketelling|pf01058442001892|Anders Rambech|1801|Meldal prestegjeld}}
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I36922&tree=Eidsvollsmenn Anders Rambech] på Eidsvollsmennenes etterkommere
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I36922&tree=Eidsvollsmenn Anders Rambech] på Eidsvollsmennenes etterkommere
* Østigaard, Arne Dag: [http://nbl.snl.no/Anders_Rambech Anders Rambech]] i ''Norsk biografisk leksikon''
* Østigaard, Arne Dag: [http://nbl.snl.no/Anders_Rambech Anders Rambech] i ''Norsk biografisk leksikon''
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01058442001892|Anders Rambech}}.


{{DEFAULTSORT:Rambech, Anders}}
{{DEFAULTSORT:Rambech, Anders}}
Linje 30: Linje 34:
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Tynset kommune]]
[[Kategori:Tynset kommune]]
[[Kategori:Meldal kommune]]
[[Kategori:Meldal]]
[[Kategori:Orkland kommune]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1767]]
[[Kategori:Fødsler i 1767]]
[[kategori:Dødsfall i 1836]]
[[kategori:Dødsfall i 1836]]
{{bm}}