Anders Rambech: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Han var sønn av husmann og pliktsfut ved [[Røros kobberverk]] Ole Olsen Graneng og Marit Knutsdotter Bubakken. Soknepresten i Kvikne, som også het [[Anders Rambech (prest)|Anders Rambech]], tok seg av ham fra tidlig alder. Presten var barnløs, og lot gutten ta Rambech-navnet. Unge Anders ble satt i arbeid hos sorenskriver [[Nicolai Christian Krog]] i [[Orkdal]]. Krog leste jus med ham, og sørga etter hvert for at han kunne studere ved [[Københavns universitet]] der han i 1793 avla juridisk embetseksamen. Samme år ble han ansatt som fullmektig hos sorenskriver Krog.  
Han var sønn av husmann og pliktsfut ved [[Røros kobberverk]] Ole Olsen Graneng og Marit Knutsdotter Bubakken. Soknepresten i Kvikne, som også het [[Anders Rambech (prest)|Anders Rambech]], tok seg av ham fra tidlig alder. Presten var barnløs, og lot gutten ta Rambech-navnet. Unge Anders ble satt i arbeid hos sorenskriver [[Nicolai Christian Krog]] i [[Orkdal]]. Krog leste jus med ham, og sørga etter hvert for at han kunne studere ved [[Københavns universitet]] der han i 1793 avla juridisk embetseksamen. Samme år ble han ansatt som fullmektig hos sorenskriver Krog.  


I 1800 gifta Anders Rambech seg med sorenskriverens datter, Frederikke Dorothea Krog (1774–1801). Hennes mor var Anne Johanne Kierulf. Samme år ble Anders Rambech ny sorenskriver i Orkdal da Krog gikk av. Ved [[folketelling 1801]] bodde paret på [[Syrstad (Meldal)|Syrstad]] i Meldal, samme sted som pensjonert sorenskriver Nicolai Krog. Frederikke Dorothea døde i september 1801, mindre enn et år etter at de hadde gifta seg. Hun etterlot seg ingen barn. I 1803 gifta så Anders Rambech seg med Johanne Drejer Nissen (1783–1863), som var datter av rådmann [[Martinus Lind Nissen]] og Maren Laumann Krog. De fikk fem barn sammen, og har etterslekt i Norge og Canada.
I 1800 gifta Anders Rambech seg med sorenskriverens datter, Frederikke Dorothea Krog (1774–1801). Hennes mor var Anne Johanne Kierulf. Samme år ble Anders Rambech ny sorenskriver i Orkdal da Krog gikk av. Ved [[folketellinga 1801]] bodde paret på [[Syrstad (Meldal)|Syrstad]] i Meldal, samme sted som pensjonert sorenskriver Nicolai Krog. Frederikke Dorothea døde i september 1801, mindre enn et år etter at de hadde gifta seg. Hun etterlot seg ingen barn. I 1803 gifta så Anders Rambech seg med Johanne Drejer Nissen (1783–1863), som var datter av rådmann [[Martinus Lind Nissen]] og Maren Laumann Krog. De fikk fem barn sammen, og har etterslekt i Norge og Canada.


I 1814 ble Anders Rambech ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Meldal|valget i Meldal]] valgt som en av prestegjeldets valgmenn. Han ble så på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Søndre Trondhjems amt|amtsvalget]] valgt som andre deputerte. De andre representantene fra amtet var [[Lars Forseth]] og [[Jacob Hersleb Darre]]. Rambech stemte med [[selvstendighetspartiet]] under forhandlingene. Han stemte mot [[Christian Magnus Falsen]]s forslag om en lovkommisjon, og for å oppløse forsamlinga når [[Grunnloven]] var vedtatt og kongevalget gjennomført. Den 17. mai tok han ordet og holdt et kraftfullt innlegg der han gikk inn for å gjennomføre kongevalget den dagen. Ellers tok han sjelden ordet under forhandlingene.
I 1814 ble Anders Rambech ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Meldal|valget i Meldal]] valgt som en av prestegjeldets valgmenn. Han ble så på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Søndre Trondhjems amt|amtsvalget]] valgt som andre deputerte. De andre representantene fra amtet var [[Lars Forseth]] og [[Jacob Hersleb Darre]]. Rambech stemte med [[selvstendighetspartiet]] under forhandlingene. Han stemte mot [[Christian Magnus Falsen]]s forslag om en lovkommisjon, og for å oppløse forsamlinga når [[Grunnloven]] var vedtatt og kongevalget gjennomført. Den 17. mai tok han ordet og holdt et kraftfullt innlegg der han gikk inn for å gjennomføre kongevalget den dagen. Ellers tok han sjelden ordet under forhandlingene.