291 440
redigeringer
korr
Ingen redigeringsforklaring |
(korr) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Da lovene om pengevesen og verneplikt ble vedtatt i 1816 var Rambech helt sentral. Stortinget klarte ikke å få vedtatt lovene med det nødvendige flertall, men ved hjelp av noen juridiske spissfindigheter klarte Rambech å få gjennom at lovene kunne vedtas med enkelt flertall. Selv om dette teknisk sett var i strid med Grunnloven, var han juridiske utlegning så godt formulert at man fant støtte for å presse gjennom vedtakene på en slik måte. Han var forslagsstiller for loven mot norsk adel og loven om sagbruksvesenet i 1818, og han gikk inn for endring av valgloven og vernepliktsloven i 1824. Rambech var en sterk tilhenger av at Stortinget skulle hevde sin makt overfor regjeringa, men forsøkte samtidig å unngå unødvendige konfrontasjoner. I 1818 og 1827 forhindra han at det ble reist riksrettssak mot henholdsvis statsrådene [[Christian Adolph Diriks]] og [[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]]. | Da lovene om pengevesen og verneplikt ble vedtatt i 1816 var Rambech helt sentral. Stortinget klarte ikke å få vedtatt lovene med det nødvendige flertall, men ved hjelp av noen juridiske spissfindigheter klarte Rambech å få gjennom at lovene kunne vedtas med enkelt flertall. Selv om dette teknisk sett var i strid med Grunnloven, var han juridiske utlegning så godt formulert at man fant støtte for å presse gjennom vedtakene på en slik måte. Han var forslagsstiller for loven mot norsk adel og loven om sagbruksvesenet i 1818, og han gikk inn for endring av valgloven og vernepliktsloven i 1824. Rambech var en sterk tilhenger av at Stortinget skulle hevde sin makt overfor regjeringa, men forsøkte samtidig å unngå unødvendige konfrontasjoner. I 1818 og 1827 forhindra han at det ble reist riksrettssak mot henholdsvis statsrådene [[Christian Adolph Diriks]] og [[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]]. | ||
Anders Rambech døde på Syrstad i Meldal | Anders Rambech døde på Syrstad i Meldal. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||