291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etterhvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander. | Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etterhvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander. | ||
I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). | I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). Paret bodde ved [[folketellinga 1910]] i [[Jernbanegata (Lillehammer)|Jernbanegaten]] 218. De hadde da fem barn boende hjemme. | ||
Et problem med samlinga var den store brannfaren, noe som var spesielt ille på grunn av beliggenheten rett ved jernbanen. Han tilbød derfor samlinga til [[Lillehammer kommune]] i 1900. I 1902, etter en nokså oppheta debatt, kjøpte [[Selskapet for Lillehammer Byes Vel]] samlinga, og fikk den flytta til Maihaugen like ovafor byen. Museet åpna som nevnt i 1904 med Sandvig som direktør. Sandvig hadde store ambisjoner for samlinga. I 1904 kjøpte han den store gården [[Bjørnstad (Vågå)|Bjørnstad]] i [[Vågå kommune|Vågå]], og flytta hele gårdstunet med 21 bygninger til Maihaugen. Det ble åpna i 1913. Han kjøpte så inn den noe mindre gården [[Øygarden (Skjåk)|Øygarden]] i Skjåk, hvor det var nitten bygninger. Denne ble åpna på museet i 1927, samtidig som Lillehammer markerte hundre år som [[kjøpstad]]. I mellomtida hadde han også fått tak i [[Garmo stavkyrkje|Garmo stavkirke]], som hadde blitt revet og solgt på auksjon i 1880. Sandvig spora opp bygningsdelene, og kunne innvie den som museumskirke i 1921. | Et problem med samlinga var den store brannfaren, noe som var spesielt ille på grunn av beliggenheten rett ved jernbanen. Han tilbød derfor samlinga til [[Lillehammer kommune]] i 1900. I 1902, etter en nokså oppheta debatt, kjøpte [[Selskapet for Lillehammer Byes Vel]] samlinga, og fikk den flytta til Maihaugen like ovafor byen. Museet åpna som nevnt i 1904 med Sandvig som direktør. Sandvig hadde store ambisjoner for samlinga. I 1904 kjøpte han den store gården [[Bjørnstad (Vågå)|Bjørnstad]] i [[Vågå kommune|Vågå]], og flytta hele gårdstunet med 21 bygninger til Maihaugen. Det ble åpna i 1913. Han kjøpte så inn den noe mindre gården [[Øygarden (Skjåk)|Øygarden]] i Skjåk, hvor det var nitten bygninger. Denne ble åpna på museet i 1927, samtidig som Lillehammer markerte hundre år som [[kjøpstad]]. I mellomtida hadde han også fått tak i [[Garmo stavkyrkje|Garmo stavkirke]], som hadde blitt revet og solgt på auksjon i 1880. Sandvig spora opp bygningsdelene, og kunne innvie den som museumskirke i 1921. |
redigeringer