291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Det andre slaget om Moss''' var et av de få større sammenstøtene under Karl 12.s første felttog i Norge i 1716. Det fant sted [[23....) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Det andre slaget om Moss''' var et av de få større sammenstøtene under [[Karl XII | Karl | '''Det andre slaget om Moss''' var et av de få større sammenstøtene under [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] [[det første Norgesfelttoget|første felttog i Norge]] i [[1716]]. Det fant sted [[23. april]] 1716, da mellom 2000 og 3000 soldater deltok i det som ble et hardt og blodig slag. Den norske erobringen av Moss sluttførte strategien som gikk ut på å avskjære den svenske hæren på cirka 6 000 mann i og omkring [[Christiania]] (dagens [[Oslo]]). Tapet av Moss tvang svenskene til å trekke seg ut av fra Christiania, en uke senere. | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
Mens Karl | Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i Tyrkia, hadde [[Peter I av Russland|tsar Peter I]] av [[Russland]] erobret tilbake [[Finland]], [[Danmark]] hadde tatt [[Bremen-Verden]] og prøvde å lokke [[Georg av Hannover]] og [[England]] inn i et forbund, videre rustet [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] opp troppene sine for å angripe [[Sverige]]. Karl 12. hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort. | ||
Derfor startet Karl | Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs beleiring av [[Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716. | ||
Under det viktige krigsrådet på Gjellebekk skanse tidlig i april, hadde den norske kommandoen bestemt seg for å avskjære svenskehæren som sto i Norge. Deretter skulle hovedvekten av de nyankomne forsterkningene ikke sendes til vestfronten ved Gjellebekk skanse, der svenskene hadde en sterk hærgruppe i god orden. I stedet skulle de sendes til den sydlige flanken sikret av festningsbyen [[Fredrikstad]]. Derfra ville nordmennene avskjære de viktige kommunikasjonslinjene mellom svenskekongens styrker i Christiania og [[Sverige]]. Ledelsen over de norske styrkene mente at det viktigste var at svenskenes base i [[Moss]] ble nøytralisert. Ved å overta dette støttepunktet, ville avskjæringen av svenskehæren i Christiania være fullført. | Under det viktige krigsrådet på Gjellebekk skanse tidlig i april, hadde den norske kommandoen bestemt seg for å avskjære svenskehæren som sto i Norge. Deretter skulle hovedvekten av de nyankomne forsterkningene ikke sendes til vestfronten ved Gjellebekk skanse, der svenskene hadde en sterk hærgruppe i god orden. I stedet skulle de sendes til den sydlige flanken sikret av festningsbyen [[Fredrikstad]]. Derfra ville nordmennene avskjære de viktige kommunikasjonslinjene mellom svenskekongens styrker i Christiania og [[Sverige]]. Ledelsen over de norske styrkene mente at det viktigste var at svenskenes base i [[Moss]] ble nøytralisert. Ved å overta dette støttepunktet, ville avskjæringen av svenskehæren i Christiania være fullført. | ||