Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs beleiring av [[Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716. | Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs beleiring av [[Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716. | ||
Under det viktige krigsrådet på Gjellebekk skanse tidlig i april, hadde den norske kommandoen bestemt seg for å avskjære svenskehæren som sto i Norge. Deretter skulle hovedvekten av de nyankomne forsterkningene ikke sendes til vestfronten ved Gjellebekk skanse, der svenskene hadde en sterk hærgruppe i god orden. I stedet skulle de sendes til den sydlige flanken sikret av festningsbyen [[Fredrikstad]]. Derfra ville nordmennene avskjære de viktige kommunikasjonslinjene mellom svenskekongens styrker i Christiania og [[Sverige]]. Ledelsen over de norske styrkene mente at det viktigste var at svenskenes base i [[Moss]] ble nøytralisert. Ved å overta dette støttepunktet, ville avskjæringen av svenskehæren i Christiania være fullført. | Under det viktige krigsrådet på [[Gjellebekk skanse]] tidlig i april, hadde den norske kommandoen bestemt seg for å avskjære svenskehæren som sto i Norge. Deretter skulle hovedvekten av de nyankomne forsterkningene ikke sendes til vestfronten ved Gjellebekk skanse, der svenskene hadde en sterk hærgruppe på [[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]] i god orden. I stedet skulle de sendes til den sydlige flanken sikret av festningsbyen [[Fredrikstad]]. Derfra ville nordmennene avskjære de viktige kommunikasjonslinjene mellom svenskekongens styrker i Christiania og [[Sverige]]. Ledelsen over de norske styrkene mente at det viktigste var at svenskenes base i [[Moss]] ble nøytralisert. Ved å overta dette støttepunktet, ville avskjæringen av svenskehæren i Christiania være fullført. | ||
Oppdraget, som ble beordret av oberst [[Vincents Budde]], som tidligere hadde vist seg som en skikket offiser, var ikke enkelt. En svensk bataljon var stasjonert i Moss under den dyktige og modige oberst Falkenberg. I likhet med soldatene sine, var han en sann [[Karolinerne|karoliner]]. Oberst Falkenberg besluttet å forlate besittelsene på nordsiden av Moss, der [[Moss Jernverk]] (anlagt 1704) lå, og legge stillingene i byens sentrum. Slik ble sentrum omgjort til en festning, der husene rundt torget var befestet med skyteskår hugget i veggene og [[palisade]]r reist på hovedgatene. Med en sterk indre kjerne ville oberst Falkenberg ha et konsentrert forsvar mot ethvert angrep fra alle hold. Norske oberst Budde tok med seg 1 000 mann av Andre Trondhjemske, Bergenhusiske og Cicignons regimenter fra Fredrikstad, men bare som del av en større plan. | Oppdraget, som ble beordret av oberst [[Vincents Budde]], som tidligere hadde vist seg som en skikket offiser, var ikke enkelt. En svensk bataljon var stasjonert i Moss under den dyktige og modige oberst Falkenberg. I likhet med soldatene sine, var han en sann [[Karolinerne|karoliner]]. Oberst Falkenberg besluttet å forlate besittelsene på nordsiden av Moss, der [[Moss Jernverk]] (anlagt 1704) lå, og legge stillingene i byens sentrum. Slik ble sentrum omgjort til en festning, der husene rundt torget var befestet med skyteskår hugget i veggene og [[palisade]]r reist på hovedgatene. Med en sterk indre kjerne ville oberst Falkenberg ha et konsentrert forsvar mot ethvert angrep fra alle hold. Norske oberst Budde tok med seg 1 000 mann av Andre Trondhjemske, Bergenhusiske og Cicignons regimenter fra Fredrikstad, men bare som del av en større plan. | ||