Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Etterspillet
(koord (til minneplakett)) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i Tyrkia, hadde | Mens Karl XII hadde dratt på erobringsferd sørover i Europa, hvor han blant annet tilbrakte 5 år i Tyrkia, hadde tsar Peter I av [[Russland]] erobret tilbake [[Finland]], [[Danmark]] hadde tatt Bremen-Verden og prøvde å lokke Georg av Hannover og [[England]] inn i et forbund, videre rustet Fredrik Vilhelm I av Preussen opp troppene sine for å angripe [[Sverige]]. Karl XII hadde mye å forsvare, og dette måtte skje fort. | ||
Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs [[Beleiringen av Akershus 1716|beleiring av Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716. | Derfor startet Karl XII en offensiv inn i Norge i begynnelsen av året [[1716]], med den hensikt å tvinge [[Danmark-Norge]] ut av krigen og få en fredsavtale med Danmark-Norge som kunne bryte opp den sterke [[allianse]]n mot Sverige. Men svenskekongens første felttog i Norge kom i vanskeligheter bare få dager etter at det startet. Da våren kom, hadde en av de viktigste betingelsene for å lykkes med felttoget forsvunnet. 4 500 norske soldater hadde blitt sendt til Nord-[[Tyskland]] og Danmark i [[1715]]. Derfor mente svenskene å ha et overtak på det norske forsvaret. Svenskenes styrker besto for det meste av leiesoldater, mot de norske bondesoldatene med liten [[militær]]trening og dårlig utstyr. Men svenskene tapte mye tid på en resultatløs [[Beleiringen av Akershus 1716|beleiring av Akershus festning]], samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg overlegent på grunn av fordeler i terrenget og et seigt forsvar. Etter at isen brøt opp på våren, kom den danske viseadmiralen Christian Carl Gabel (1679-1748) til Norge med til sammen tre kamperfarne og veltrente regulære [[regiment]]er med om lag 4 000 mann, den 17. april 1716. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Da den norske erobringen av svenskenes stilling i Moss var fullført, ble 800 infanterister, støttet av 300 til 400 legdesoldater fra øvre [[Telemark]], utplassert i Moss som ble omgjort til et viktig støttepunkt for avskjæringen av Karl 12. og hans tropper. Et svensk utbrudd kunne ikke komme sydover i nærheten av Moss. Flere dager senere var tre dragonkompanier sendt dit. Seieren over de svenske troppene i Moss var ikke bare viktig for den norske planleggingen mot den svenske hæren, men også av stor psykologisk verdi, siden det var det første større sammenstøtet mellom regulære styrker det året. Nordmennene, oppmuntret av seieren, fikk god kampmoral. Det ville ha vært til stor nytte, om det hadde oppstått et hovedslag under [[Onstadsund-affæren]] fra 2. til 5. mai 1716. | Da den norske erobringen av svenskenes stilling i Moss var fullført, ble 800 infanterister, støttet av 300 til 400 legdesoldater fra øvre [[Telemark]], utplassert i Moss som ble omgjort til et viktig støttepunkt for avskjæringen av Karl 12. og hans tropper. Et svensk utbrudd kunne ikke komme sydover i nærheten av Moss. Flere dager senere var tre dragonkompanier sendt dit. Seieren over de svenske troppene i Moss var ikke bare viktig for den norske planleggingen mot den svenske hæren, men også av stor psykologisk verdi, siden det var det første større sammenstøtet mellom regulære styrker det året. Nordmennene, oppmuntret av seieren, fikk god kampmoral. Det ville ha vært til stor nytte, om det hadde oppstått et hovedslag under [[Onstadsund-affæren]] fra 2. til 5. mai 1716. | ||
<onlyinclude>Tapet av Moss kom som et sjokk på de | <onlyinclude>Tapet av Moss kom som et sjokk på de etter hvert demoraliserte svenske troppene i Christiania, som fikk oppleve et nytt nederlag under [[trefningen ved Nordkleiva]], og som så krigsskip som flagget [[Dannebrog]] på Oslofjorden. Det var blitt lite proviant for de innestengte svenskene etter hvert. Karl 12. måtte, da nyheten om nederlaget i Moss kom, konkludere med at det bare var en siste utvei for ham: retrett. Under retretten fikk svenskene et ublidt møte med den norske helten [[Peter Wessel|Tordenskiold]] i [[Slaget i Dynekilen|Dynekilen]].</onlyinclude> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
[[Kategori:1716]] | [[Kategori:1716]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.4365265|N|10.6674181|Ø}} | {{bm}}{{artikkelkoord|59.4365265|N|10.6674181|Ø}} | ||