Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

{{Utdypende artikkel|Den norske kirke under andre verdenskrig|Kirkekampen}}

{{thumb|AT Bjørkelangen.png|Vaktposten Sigurd Nordlie ved skilderhuset med spade ved [[Bjørkelangen leir]] høsten 1943 mens leiren ble benyttet av [[Arbeidstjenesten]]. Spaden var tjenestens varemerke.|[[Akershusmuseet]].|1943}}

Allerede i 1940 satte [[Administrasjonsrådet]] i gang en frivillig [[Arbeidstjenesten|Arbeidstjeneste]] for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krigshandlingene. Arbeidstjenesten ble videreført av NS-myndighetene som gjennom en forordning, senere lov, prøvde å skrive ut vernepliktig ungdom til denne tjenesten, siden militær verneplikt hadde falt bort som følge av at de norske militære styrkene var demobiliserte. Rundt halvparten av de aktuelle ungdomskullene ble utskrevet til Arbeidstjeneste somrene 1942, 1943 og 1944.

Til tross for paroler mot å møte opp til denne tjenesten, gjorde tjenestens praktiske orientering at mange opplevde at det ikke var unasjonalt å delta de to første årene, men dette endret seg i 1944 da myndighetene også innførte [[Arbeidsmobilisering|arbeidsmobiliseringen]]. Utskrivning til Arbeidstjenesten ble aktivt sabotert gjennom militære aksjoner mot registrene.

I etterkant av [[Statsakten på Akershus]] vedtok NS-myndighetene [[5. februar]] [[1942]] ''lov om [[nasjonal ungdomstjeneste]]'' hvor det het at alle norske ungdommer mellom ti og atten år skulle tjenestegjøre i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]] og det ble fryktet at dette ville innebære en politisk indoktrinering av norsk ungdom.