Skribenter
87 027
redigeringer
→Forsøk på politisk ensretting
| Linje 75: | Linje 75: | ||
I tråd med den fascistiske tenkningen om den korporative stat, gjorde NS-myndighetene forsøk på å organisere samfunnslivet gjennom faglige og sektorvise sammenslutninger. Disse skulle gi råd og innspill oppover i systemet, og lojalt bidra til å iverksette vedtak fra høyeste hold, i tråd med fører-prinsippet. Dette bygde på en tenkning om at den politiske makten på ulike samfunnsområder skulle ha basis i de gruppene som hadde spesielle interesser og en spesiell kompetanse på disse områdene. | I tråd med den fascistiske tenkningen om den korporative stat, gjorde NS-myndighetene forsøk på å organisere samfunnslivet gjennom faglige og sektorvise sammenslutninger. Disse skulle gi råd og innspill oppover i systemet, og lojalt bidra til å iverksette vedtak fra høyeste hold, i tråd med fører-prinsippet. Dette bygde på en tenkning om at den politiske makten på ulike samfunnsområder skulle ha basis i de gruppene som hadde spesielle interesser og en spesiell kompetanse på disse områdene. | ||
Denne omorganiseringen av organisasjons- og samfunnslivet møtte betydelig motstand innen de ulike sektorene og ble aktivt sabotert. Dette ble kilde til store stridigheter, arrestasjoner og uro, men lyktes ikke gjennomført på noen områder. Særlig i etterkant av [[statsakten på Akershus]] blle tiltakene strammet til, det kom ''lov om nasjonal ungdomstjeneste'', ''lov om Norges Lærersamband'' | Denne omorganiseringen av organisasjons- og samfunnslivet møtte betydelig motstand innen de ulike sektorene og ble aktivt sabotert. Dette ble kilde til store stridigheter, arrestasjoner og uro, men lyktes ikke gjennomført på noen områder. Særlig i etterkant av [[statsakten på Akershus]] blle tiltakene strammet til, det kom ''lov om nasjonal ungdomstjeneste'', ''lov om Norges Lærersamband'', begge konngjort 5. februar 1942, samt den noe senere ''Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats'' fra 22. februar 1943, som alle førte til strid og protester og gjennomføringen av disse ble til dels sabotert. | ||
==== Idretten ==== | ==== Idretten ==== | ||
| Linje 96: | Linje 96: | ||
{{thumb|AT Bjørkelangen.png|Vaktposten Sigurd Nordlie ved skilderhuset med spade ved [[Bjørkelangen leir]] høsten 1943 mens leiren ble benyttet av [[Arbeidstjenesten]]. Spaden var tjenestens varemerke.|[[Akershusmuseet]].|1943}} | {{thumb|AT Bjørkelangen.png|Vaktposten Sigurd Nordlie ved skilderhuset med spade ved [[Bjørkelangen leir]] høsten 1943 mens leiren ble benyttet av [[Arbeidstjenesten]]. Spaden var tjenestens varemerke.|[[Akershusmuseet]].|1943}} | ||
{{Utdypende artikkel|Arbeidstjenesten}} | {{Utdypende artikkel|Arbeidstjenesten}} | ||
Allerede i 1940 satte [[Administrasjonsrådet]] i gang en frivillig [[Arbeidstjenesten|Arbeidstjeneste]] for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krigshandlingene. Arbeidstjenesten ble videreført av NS-myndighetene som gjennom en forordning, | Allerede i 1940 satte [[Administrasjonsrådet]] i gang en frivillig [[Arbeidstjenesten|Arbeidstjeneste]] for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krigshandlingene. Arbeidstjenesten ble videreført av NS-myndighetene som gjennom en forordning, fra 22. februar 1943 ''Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats'', som prøvde å skrive ut vernepliktig ungdom til denne tjenesten, siden militær verneplikt hadde falt bort som følge av at de norske militære styrkene var demobiliserte. Rundt halvparten av de aktuelle ungdomskullene ble utskrevet til Arbeidstjeneste somrene 1942, 1943 og 1944. | ||
Arbeidstjenesten hadde en militær struktur og ble ledet av en general, fra april 1941 tidligere oberst i artilleriet, [[Carl Frølich Hanssen]]. | Arbeidstjenesten hadde en militær struktur og ble ledet av en general, fra april 1941 tidligere oberst i artilleriet, [[Carl Frølich Hanssen]]. | ||