Skribenter
87 027
redigeringer
Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Granskningskommisjonen av 1943
| (15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
{{thumb|Vidkun Quisling.png|Portrett av Quisling, tatt under krigen}} | {{thumb|Vidkun Quisling.png|Portrett av Quisling, tatt under krigen}} | ||
{{thumb|Fakkeltog, Vidkun Quisling og hans ministre på balkongen, Grand Hotel (8618020289).jpg|Quisling og hans ministre mottar hyllest fra fakkeltog på balkongen til [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942.|Ukjent, trolig NTB}} | {{thumb|Fakkeltog, Vidkun Quisling og hans ministre på balkongen, Grand Hotel (8618020289).jpg|Quisling og hans ministre mottar hyllest fra fakkeltog på balkongen til [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942.|Ukjent, trolig NTB}} | ||
{{Utdypende artikkel|Nasjonal Samling}} | |||
=== Regjeringer === | === Regjeringer === | ||
Samme dag som landet ble invadert hadde [[Vidkun Quisling]] utropt seg selv til statsminister på NRK Radio. Dette var ikke i tråd med den tyske planen, da de egentlig ønsket å beholde den lovlige regjeringen. | Samme dag som landet ble invadert hadde [[Vidkun Quisling]] utropt seg selv til statsminister på NRK Radio. Dette var ikke i tråd med den tyske planen, da de egentlig ønsket å beholde den lovlige regjeringen. Den tyske sendemannen [[Curt Bräuer]] overleverte det tyske ultimatum til de norske myndighetene 9. april, men da regjeringen nektet å kapitulere vendte tyskerne seg til Quisling, og anerkjente ham som statsminister. Dette skulle ikke vare lenge, og Quisling ble presset til å trekke seg. Den [[15. april]] ble det opprettet et [[administrasjonsrådet|administrasjonsråd]], støttet av Bräuer, som skulle styre de tyskkontrollerte områdene. Det ble ledet av [[Ingolf Elster Christensen|Ingolf Christensen]], fylkesmann i Oslo og Akershus. Fra kapitulasjonen styrte rådet hele fastlands-Norge. | ||
De tyske okkupasjonsmyndighetene ønsket en regjering som kunne slutte fred og styre landet under tysk overherredømme. Stortingets presidentskap innledet den [[13. juni]] forhandlinger om dette. I slutten av juni sendte presidentskapet en anmodning til kongen om å abdisere. Det kom også et forslag om at man ikke lenger kunne anerkjenne [[regjeringen Nygaardsvold]] som Norges regjering. Det ble i en prøveavstemning flertall for dette i Stortinget. Kongen sa i en tale på BBC at han ikke kunne medvirke til en slik ordning, da den var påtvunget og grunnlovsstridig. Hans nei styrket moralen kraftig blant de som ville kjempe videre. | De tyske okkupasjonsmyndighetene ønsket en regjering som kunne slutte fred og styre landet under tysk overherredømme. Stortingets presidentskap innledet den [[13. juni]] forhandlinger om dette. I slutten av juni sendte presidentskapet en anmodning til kongen om å abdisere. Det kom også et forslag om at man ikke lenger kunne anerkjenne [[regjeringen Nygaardsvold]] som Norges regjering. Det ble i en prøveavstemning flertall for dette i Stortinget. Kongen sa i en tale på BBC at han ikke kunne medvirke til en slik ordning, da den var påtvunget og grunnlovsstridig. Hans nei styrket moralen kraftig blant de som ville kjempe videre. | ||
[[25. september]] 1940 ble riksrådsforhandlingene avbrutt av [[Reichskommissariat|rikskommissær]] [[Josef Terboven]]. Kongen og regjeringen Nygaardsvold ble erklært avsatt, og administrasjonsrådet ble oppløst. Alle andre partier enn [[Nasjonal Samling]] ble forbudt. Etter dette fulgte omkring halvannet år med styre gjennom Terbovens såkalte [[De kommissariske statsråder|«kommissariske statsråder»]]. De fleste av de «kommissariske statsrådene» tilhørte Nasjonal Samling, men det ble også rekruttert noen få utenfor partiets rekker. | [[25. september]] 1940 ble riksrådsforhandlingene avbrutt av [[Reichskommissariat|rikskommissær]] [[Josef Terboven]] som 21. april hadde erstattet Bräuer som øverste tyske representant i Norge. Kongen og regjeringen Nygaardsvold ble erklært avsatt, og administrasjonsrådet ble oppløst. Alle andre partier enn [[Nasjonal Samling]] ble forbudt. Etter dette fulgte omkring halvannet år med styre gjennom Terbovens såkalte [[De kommissariske statsråder|«kommissariske statsråder»]]. De fleste av de «kommissariske statsrådene» tilhørte Nasjonal Samling, men det ble også rekruttert noen få utenfor partiets rekker. | ||
Den [[1. februar]] [[1942]] kom så Vidkun Quisling igjen til makten gjennom [[statsakten på Akershus]]. Han ble leder for en såkalt [[Vidkun Quislings andre regjering|«nasjonal regjering»]] med tittelen [[ministerpresident]]. | Den [[1. februar]] [[1942]] kom så Vidkun Quisling igjen til makten gjennom [[statsakten på Akershus]]. Han ble leder for en såkalt [[Vidkun Quislings andre regjering|«nasjonal regjering»]] med tittelen [[ministerpresident]]. | ||
| Linje 126: | Linje 127: | ||
Kulturtinget hadde bare to møter. Det første ble åpnet i Gamle festsal i Domus Academica («Urbygningen») i Oslo 21. september 1943 av [[Rolf Jørgen Fuglesang]] som hadde overtatt ministerposten etter Lundes død 25. oktober 1942 og det andre, og siste, ble holdt i [[Erkebispegården]] i Trondheim 25.–27. juli 1944. | Kulturtinget hadde bare to møter. Det første ble åpnet i Gamle festsal i Domus Academica («Urbygningen») i Oslo 21. september 1943 av [[Rolf Jørgen Fuglesang]] som hadde overtatt ministerposten etter Lundes død 25. oktober 1942 og det andre, og siste, ble holdt i [[Erkebispegården]] i Trondheim 25.–27. juli 1944. | ||
==== Granskningskommisjonen av 1943 ==== | |||
{{Utdypende artikkel|Granskningskommisjonen av 1943}} | |||
Etter de feilslåtte tiltakene for å vinne befolkningen for sin sak, samtidig som den militære motstanden fra [[Milorg]]s og [[Special Operations Executive|SOE]]s side ble tydeligere, var det et sterkt behov fra NS' side å dempe britiskvennligheten i norsk opinion. Utnevnelsen av [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[statsakten på Akershus]] hadde heller ikke medført den selvstendigheten i forhold til de tyske myndighetene som Quisling hadde forutsatt. | |||
23. oktober 1943 ble det derfor satt ned en granskningskommisjon under ledelse av [[Herman Harris Aall]] som skulle se om [[Johan Nygaardsvolds regjering]] hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser» i tiden før 9. april 1940. Tesen var at [[Johan Nygaardsvold]] hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med [[Storbritannia]]. Kommisjonen skulle også se om [[jøder]] og [[Den norske frimurerorden|frimurere]] hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet. Videre skulle kommisjonen se på den norske kongehusets legitimitet. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kong [[Haakon VII]] hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og [[Storting]]. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at [[Maud av Norge|dronning Maud]] ikke var [[Olav V|kronprins Olav]]s rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser. | |||
Dersom kommisjonen kunne vise at den tyske okkupasjonen ikke brøt folkeretten som følge av den norske regjeringens angivelige nøytralitetsbrudd i forkant, var okkupasjonen å anse som et tysk selvforsvar. Dersom det skulle vise seg at det norske kongehuset ikke var legitimt, ville dette også kunne styrke Quislings posisjon og omdømme i befolkningen og renvaske NS som landsforrædere. | |||
== Den tyske tilstedeværelsen == | == Den tyske tilstedeværelsen == | ||
| Linje 160: | Linje 169: | ||
Verving til Waffen-SS, Germanske SS Norge og av frontsøstre ble foretatt gjennom [[Germanische Leitstelle in Norwegen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i [[Oslo]], foruten egne vervingskontorer også andre steder. | Verving til Waffen-SS, Germanske SS Norge og av frontsøstre ble foretatt gjennom [[Germanische Leitstelle in Norwegen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i [[Oslo]], foruten egne vervingskontorer også andre steder. | ||
En rekke nordmenn gjorde også tjeneste i overvåkingstjenesten [[Sicherheitsdienst]], sikkerhetspolitiet [[Sipo]], den militære etterretningen [[Abwehr]] eller andre avdelinger, og enheter i [[Hirden]] ble ved en rekke tilfeller satt under tysk kommando. Angiver- og | En rekke nordmenn gjorde også tjeneste i overvåkingstjenesten [[Sicherheitsdienst]], sikkerhetspolitiet [[Sipo]], den militære etterretningen [[Abwehr]] eller andre avdelinger, og enheter i [[Hirden]] ble ved en rekke tilfeller satt under tysk kommando. Angiver- og infiltrasjonsenheten [[Sonderabteilung Lola]], også kalt Rinnanbanden besto utelukkende av norske medlemmer, og ble etter hvert endel av den tyske overvåkingstjenesten [[Sicherheitsdienst]] (SD), og slik en del av det tyske politiet i Norge under okkupasjonen. Rundt 70 nordmenn var innom denne enheten i løpet av okkupasjonen.<ref>{{Lind Rinnan 2011}}</ref> | ||
=== Lebensborn === | === Lebensborn === | ||
| Linje 190: | Linje 199: | ||
Bare 1753, færre enn halvparten, overlevde krigen. Mange fanger ble satt i arbeid utenfor leirene, og var da under [[Organisation Todt]]s kontroll. Arbeidsforholdene var svært harde, spesielt under arbeidene på [[E6|riksvei 50]] og [[Nordlandsbanen]]. En strekning av Riksvei 50 fikk på grunn av de mange dødsfallene tilnavnet «[[Blodveien]]». | Bare 1753, færre enn halvparten, overlevde krigen. Mange fanger ble satt i arbeid utenfor leirene, og var da under [[Organisation Todt]]s kontroll. Arbeidsforholdene var svært harde, spesielt under arbeidene på [[E6|riksvei 50]] og [[Nordlandsbanen]]. En strekning av Riksvei 50 fikk på grunn av de mange dødsfallene tilnavnet «[[Blodveien]]». | ||
I tillegg til tyske vaktmannskaper gjorde omkring 360 nordmenn tjeneste ved leirene gjennom [[ | I tillegg til tyske vaktmannskaper gjorde omkring 360 nordmenn tjeneste ved leirene gjennom [[Hirdvaktbataljonen]] og [[SS-Vaktbataljon 6]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]], de yngste helt ned til 16 årsalderen. Også de norske fangevokterne sto for omfattende mishandling av fangene, særlig de yngste av dem, så brutalt at også SS-folkene reagerte. Hirdsjef [[Oliver Møystad]] måtte skrive til Quisling og be om at de yngste hirdmennene ble fjernet fra tjenesten.<ref name=aaw /> | ||
==Hverdagsliv== | ==Hverdagsliv== | ||
| Linje 249: | Linje 258: | ||
==Utefronten== | ==Utefronten== | ||
{{thumb|Krigsminnesmerke Hyde Park London 2016 2.jpg|I Hyde Park i London ble det i 1978 reist et minnesmerke som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb|Krigsminnesmerke Hyde Park London 2016 2.jpg|I Hyde Park i London ble det i 1978 reist et minnesmerke som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
{{utdypende artikkel|Utestyrkene}} | {{utdypende artikkel|Utestyrkene|Svensketrafikken|Nordsjøfarten}} | ||
''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene. | ''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene. | ||
| Linje 263: | Linje 272: | ||
==Jødenes skjebne== | ==Jødenes skjebne== | ||
{{thumb | {{thumb|Minnesteiner for Holocaust-ofre Iduns gate Oslo.jpg|Minnesteiner for Holocaust-ofre nedfelt i fortauet utenfor Iduns gate 2 i Oslo. Her bodde seks jøder som alle ble deportert og drept.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{utdypende artikkel|Deportasjonen av jødene|Holocaust}} | {{utdypende artikkel|Deportasjonen av jødene|Holocaust}} | ||
| Linje 302: | Linje 311: | ||
== Lokalt == | == Lokalt == | ||
* [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum]] | * [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum]] | ||
* [[Oslo under andre verdenskrig]] | |||
* [[Andre verdenskrig i Stange og Romedal]] | * [[Andre verdenskrig i Stange og Romedal]] | ||
* [[Steinkjer 1940–1945]] | * [[Steinkjer 1940–1945]] | ||
| Linje 307: | Linje 317: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{reflist|2}} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 314: | Linje 324: | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig «Norge under andre verdenskrig»] på no.wikipedia.org | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig «Norge under andre verdenskrig»] på no.wikipedia.org | ||
* [http://web.archive.org/web/20130522150143/http://www.lokalhistorie.no/nettverk/okkupasjonen.html Lokal okkupasjonshistorie] på [[NLI]]s hjemmesider (via archive.org) | * [http://web.archive.org/web/20130522150143/http://www.lokalhistorie.no/nettverk/okkupasjonen.html Lokal okkupasjonshistorie] på [[NLI]]s hjemmesider (via archive.org) | ||
*[https://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig SNL: Norge under andre verdenskrig] | |||
== Linker == | |||
*[https://www.youtube.com/watch?v=xKGsQNhQRyY Kappløpet: Britiske planer for Norge i 1940. Sendt på NRK i 2008] | |||
*[https://www.youtube.com/playlist?list=PLFYoTOOlVjIATsqev3ADEjyEyLsJs11mO Spilleliste fra Forsvarets historiske filmarkiv] | |||
*[https://www.youtube.com/playlist?list=PLFYoTOOlVjIDVhIzDl0-HDuTjwt8qK2UN Spilleliste med fokus på frigjøringen ( Forsvarets historiske filmarkiv)] | |||
*[http://forsvaretsmuseer.no/Forsvarets-museer/Skolesiden/2.-Verdenskrig/Elevstoff-fra-krigen-1939-1945 Div. digitalisert materiale fra Forsvarets museer] | |||
*[https://tv.nrk.no/se?s=krig-og-okkupasjon Dokumentar-serien Krig og okkupasjon (NRK)] | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig| ]] | [[Kategori:Andre verdenskrig| ]] | ||