Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Blending: format.
(→Blending: format.) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 88: | Linje 88: | ||
Den videre prosessen ble avbrudt da det nyopprettede [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]], ledet av [[De kommissariske statsrådene|kommissarisk stasråd]] [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)|Axel Stang]] 22. november 1940 oppløste de to forbundene og interimsstyret i det nye forbundet, og i egen regi opprettet Norges Idrettsforbund. Dette var ett forbund med politisk lojale «førere» for hver idrettsgren. | Den videre prosessen ble avbrudt da det nyopprettede [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]], ledet av [[De kommissariske statsrådene|kommissarisk stasråd]] [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)|Axel Stang]] 22. november 1940 oppløste de to forbundene og interimsstyret i det nye forbundet, og i egen regi opprettet Norges Idrettsforbund. Dette var ett forbund med politisk lojale «førere» for hver idrettsgren. | ||
Idretten svarte ved at forbund, kretser og lag gikk til «idrettsstreik» ved at organisert idrettsliv og offentlige konkurranser ble stanset. Det nye forbundets arrangementer ble | Idretten svarte ved at forbund, kretser og lag gikk til «idrettsstreik» ved at organisert idrettsliv og offentlige konkurranser ble stanset. Det nye forbundets arrangementer ble boikottet og idretten organiserte i stedet sine egne, illegale konkurranser. Oppslutningen rundt det offisielle forbundets arrangementer ble så dårlig, både fra utøvere og fra publikums side, at dette etter hvert ble gitt opp, og de illegale arrangementene kunne gjennomføres mer åpnet. | ||
Denne idrettsstreiken ble en vikige inspirasjonsfaktor for senere motstandsaksjoner da en så hvor effektiv sivil, ikkevoldelig motstand kunne være. | Denne idrettsstreiken ble en vikige inspirasjonsfaktor for senere motstandsaksjoner da en så hvor effektiv sivil, ikkevoldelig motstand kunne være. | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
Musikkfronten oppsto som en følge av at det NS-styrte NRK forsøkte å bruke konsertvirksomheten til norske musikere i propagandaarbeidet, og musikerne oppfordret da både publikum og musikklivet om å boikotte av de offentlige konsertene. | Musikkfronten oppsto som en følge av at det NS-styrte NRK forsøkte å bruke konsertvirksomheten til norske musikere i propagandaarbeidet, og musikerne oppfordret da både publikum og musikklivet om å boikotte av de offentlige konsertene. | ||
Som innen idretten, vokste da fram illegale arrangementer i form av konserter utenfor myndighetenes kontroll. Motstandskonserter ble holdt fram til de ble kastet i fengsel eller ble nektet å spille offentlig. Sentralt i dette sto | Som innen idretten, vokste da fram illegale arrangementer i form av konserter utenfor myndighetenes kontroll. Motstandskonserter ble holdt fram til de ble kastet i fengsel eller ble nektet å spille offentlig. Sentralt i dette arbeidet sto pianistene [[Robert Riefling]], [[Amalie Christie (1913–2010)|Amalie Christie]] og den tidligere musikksjefen i NRK, den tyske fiolinisten og dirigenten [[Hugo Kramm]]. | ||
Det offentlige musikklivet ble da mot slutten av krigen kun opprettholdt av tyske musikere og [[Oslo Filharmoniske Orkester|Filharmonisk Selskaps Orkester]], som forsøkte en vanskelig balansegang. | Det offentlige musikklivet ble da mot slutten av krigen kun opprettholdt av tyske musikere og [[Oslo Filharmoniske Orkester|Filharmonisk Selskaps Orkester]], som forsøkte en vanskelig balansegang. | ||
==== Teaterboikott ==== | |||
Det var store konflikter mellom norske teaterfolk og myndigheter under krigen, og i mai 1941 oppstod en fem ukers teaterstreik. NS-byråkrater overtok ledelsen av [[Nationaltheatret]], [[Det norske teatret]] og [[Trøndelag Teater]], og alle som drev teater, måtte søke om tillatelse for ett år av gangen. Parallelt hadde den tyske okkupasjonsmakten ''[[Deutsches Theater]]'' i Oslo. | |||
==== Lærerstriden ==== | ==== Lærerstriden ==== | ||
| Linje 220: | Linje 223: | ||
=== Blending === | === Blending === | ||
Straks etter 9. april 1940 ble det påbudt blending for alle, slik at allierte fly ikke skulle kunne orientere seg på nattlige bombetokter. Brudd for forskriftene førte til bot på fra tyve til femti kroner. Man måtte ha spesielle blendingsgardiner, sorte gardiner som ble festet i vinduskarmene slik at ikke noe lys slapp ut. Biler fikk spesielle blendingshetter på lysene, og gatelys ble utstyrt med skjermer slik at bare litt lys slapp ut, eller med blå pærer. De fleste gatelys ble etter hvert | Straks etter 9. april 1940 ble det påbudt blending for alle, slik at allierte fly ikke skulle kunne orientere seg på nattlige bombetokter. Brudd for forskriftene førte til bot på fra tyve til femti kroner. Man måtte ha spesielle blendingsgardiner, sorte gardiner som ble festet i vinduskarmene slik at ikke noe lys slapp ut. Biler fikk spesielle blendingshetter på lysene, og gatelys ble utstyrt med skjermer slik at bare litt lys slapp ut, eller med blå pærer. De fleste gatelys ble etter hvert slått helt av. Stolper ble merket med hvitmaling så folk kunne se dem i mørket. Sykler måtte også blendes, og mange ble bøtelagt for å ha for dårlig blending der. Veiene ble for første gang merket med hvite striper for å gjøre det lettere å kjøre i dårlig lys. I byene var det «lostjeneste», unge menn som mot betaling fulgte folk hjem i mørket. | ||
=== Rekvirerte skoler === | === Rekvirerte skoler === | ||