291 440
redigeringer
→Okkupasjonen
(utvider) |
|||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
Den [[1. februar]] [[1942]] kom så Vidkun Quisling igjen til makten gjennom [[statsakten på Akershus]]. Han ble leder for en kommissarisk regjering. De fleste av de kommissariske statsrådene tilhørte Nasjonal Samling, men man hentet også inn tyskvennlige utenfor partiets rekker. | Den [[1. februar]] [[1942]] kom så Vidkun Quisling igjen til makten gjennom [[statsakten på Akershus]]. Han ble leder for en kommissarisk regjering. De fleste av de kommissariske statsrådene tilhørte Nasjonal Samling, men man hentet også inn tyskvennlige utenfor partiets rekker. | ||
==Motstand== | |||
{{utdypende artikkel|Hjemmefronten}} | {{utdypende artikkel|Hjemmefronten}} | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Militært fantes det en rekke grupper som gjennomførte sabotasje. [[Milorg]] var en offisiell motstandsbevegelse som fra 1942 var underlagt [[Forsvarets Overkommando]]. Man fant også små grupper som sto Milorg nær, men som ikke var en del av den formelle strukturen. Den kommunistiske motstandsbevegelsen var tildels aktiv allerede før krigsutbruddet, med [[Osvald-gruppa]] som den mest aktive organisasjonen. | Militært fantes det en rekke grupper som gjennomførte sabotasje. [[Milorg]] var en offisiell motstandsbevegelse som fra 1942 var underlagt [[Forsvarets Overkommando]]. Man fant også små grupper som sto Milorg nær, men som ikke var en del av den formelle strukturen. Den kommunistiske motstandsbevegelsen var tildels aktiv allerede før krigsutbruddet, med [[Osvald-gruppa]] som den mest aktive organisasjonen. | ||
==Utefronten== | |||
{{utdypende artikkel|Utestyrkene}} | {{utdypende artikkel|Utestyrkene}} | ||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrken som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene. | ''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrken som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene. | ||
[[Marinen]] opererte for det meste fra Storbritannia, og var i aktiv krigstjeneste fra sommeren 1940. | |||
[[Luftforsvaret]] hadde sin hovedbase, [[Little Norway]], i [[Canada]]. [[Marinens flygevåpen]] og [[Hærens flyvåpen]] kom under felles kommando i 1941, og ble slått sammen i 1944. I tillegg til at det var fire norske skvadroner gjorde norske flyvere tjeneste i [[Royal Air Force]]. | |||
Mens marinen og luftforsvaret hadde stor bevegelsesfrihet, kunne [[Hæren]] bidra med langt mindre etter kapitulasjonen. Dette var derfor den lavest prioriterte forsvarsgrenen. De viktigste avdelingene holdt til i Storbritannia, og sto til dels under britisk kommando. | |||
[[Rikspolitiet]] og [[Reservepolitiet]] var egentlig halvmilitære enheter, men de ble utstyrt som lett infanteri. Styrkene ble satt inn i Finnmark mot slutten av krigen. | |||
Handelsflåten stilte gjennom [[Nortraship]] omkring 1000 skip til rådighet for den allierte innsatsen. Rundt 30 000 norske sjømenn deltok i krigsfarten. | |||
==Nordmenn i tysk militærtjeneste== | |||
Omkring 15 000 nordmenn forsøkte å la seg verve til tysk tjeneste som [[frontkjempere]]. Av disse ble omkring 5000 satt i tjeneste, de aller fleste på [[Østfronten]]. Noen få var med helt til slutten, og deltok i slaget om Berlin. I perioder bar de norske kjennetegn på uniformene. Nordmenn gjorde også tjeneste ved tyske krigsfangeleire i Norge, se nedenfor. | |||
Sykepleiere som gjorde tjeneste i tysk Røde Kors, såkalte [[frontsøstre]], ble etter krigen straffet for samarbeid med fienden. Den internasjonale Røde Kors-komitéen protesterte på dommene. | |||
==Krigsfangeleire== | |||
{{utdypende artikkel|Krigsfangeleire}} | |||
Fra 1941 ble sovjetiske og polske krigsfanger sendt til Norge. Omkring 75 000 sojevtiske og 1600 polske fanger var i leirene i løpet av krigen, og mellom 13 000 og 15 000 omkom i leirene. Selv om det var krigsfangeleire og ikke [[konsentrasjonsleir]]e var forholdene brutale, ikke minst på grunn av at nazistene oppfattet russere som «undermennesker». | |||
Krigsfangene var fordelt på 125 leire som var spredt over hele landet. Fire av dem var hovedleire: | |||
* [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]] | |||
* [[Stalag 330]] i [[Sagen]], senere flyttet til [[Belsfjord]] | |||
* [[Stalag 332]] i [[Elvenes]] | |||
* [[Stalag 380]] i [[Drevja]] og [[Oppdal]] | |||
Det ble også sendt 4113 fanger fra Jugoslavia, de fleste av den serbere. De var politiske fanger, og leirene ble kontrollert av [[Schutzstaffel|SS]]. Forholdene var meget brutale, med mishandling og massehenrettelser. I 1943 tok [[Wehrmacht]] over leirene, og forholdene ble noe bedre. Bare 1753, færre enn halvparten, overlevde krigen. Mange fanger ble satt i arbeid utenfor leirene, og var da under [[Organisation Todt]]s kontroll. Arbeidsforholdene var svært harde, spesielt under arbeidene på [[riksvei 50]] og [[Nordlandsbanen]]. Riksvei 50 fikk på grunn av de mange dødsfallene tilnavnet «Blodveien». | |||
I tillegg til tyske vaktmannskaper gjorde omkring 360 nordmenn tjeneste ved leirene gjennom [[SS Vaktbataljon Oslo]] og [[Norsk Vaktbataljon]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]]. | |||
==Litteratur== | |||
* Div. artikler i ''[[Norsk krigsleksikon]]'' | |||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig «Norge under andre verdenskrig»] på no.wikipedia.org | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig| ]] | [[Kategori:Andre verdenskrig| ]] | ||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||