Andre verdenskrig i Asker og Bærum: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Andre verdenskrig i Asker og Bærum (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 20:03

583 byte lagt til , 31. jul. 2023

→‎Krigens hverdag

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 54: / Linje 54: @@
 Mange dro på vedhugst med de redskaper som var å oppdrive. Hugsten ble i Bærum administrert av [[Øvre Stabekk & Omegns Fellesråd]], en forløper til [[Bærum Velforbund]]. I 1942 ble 7000 favner ved, hovedsakelig fra Sigdal, hugd, tørket og fraktet til [[Dikemark (gård i Asker)|Dikemark]] og [[Føyka (Asker)|Føyka]] i Asker. Noen kontaktet gårdbrukere og andre skogeiere direkte og fikk anvist områder der de kunne hugge et visst antall vedreis.
-Det kommunale liv ble videreført i de to kommunene fungerte i hovedsak som før, men begge kommunene hadde NS-ordførere store deler av krigen. I Bærum forsøkte [[Arthur Jahr]] fra 26. januar 1941 og resten av krigen å styre kommunen etter førerprinsippet. I Asker var følgende NS-innsatte ordførere: [[Ingolf Eie]], [[John Snildal]], [[Øyvind Øxseth]] og [[Reidar Neegaard]].
+Det kommunale liv ble videreført i de to kommunene fungerte i hovedsak som før, men begge kommunene hadde NS-ordførere store deler av krigen. I Bærum forsøkte [[Arthur Jahr]] fra 26. februar 1941 og resten av krigen å styre kommunen etter førerprinsippet. I Asker var følgende NS-innsatte ordførere: [[Ingolf Eie]], [[John Snildal]], [[Øyvind Øxseth]] og [[Reidar Neegaard]].
 Nesten alt organisajonsliv var forbudt, som speiderbevegelsen og idrettslagene. Amatørteater var imidlertid tillatt, men NS-myndighetene måtte godkjenne tekstene på forhånd.
@@ Linje 95: / Linje 95: @@
 år gamle [[Jo Benkow]], bosatt på Stabekk, rømte i oktober 1942 til Sverige sammen med en onkel. Den senere stortingspresidenten forteller om rømningen i boken ''Fra Synagogen til Løvebakken'' – og at samtlige kvinner i familien ble tatt av dage i Auschwitz: hans mor og søster, to tanter og en niese på fire år. En av de nevnte tanter og niese var [[Cecilie Kahn (1900–1942)|Cecilie Kahn]] og hennes datter [[Ada Ester Kahn|Ada Ester]]. De flyttet fra Trondheim til Bærum høsten 1942 og ble sendt med “Donau” til Tyskland 26. november. Begge ble drept i gasskammeret i Auschwitz få dager senere.
-Familien Jakubowitz – [[Rudolf Jakubowitz]], [[Mina Jakubowitz]], [[Sonja Henny Jakubowitz]], [[Simon Kai Jakubowitz]] og [[Jenny Jakubowitz]] – bosatt i [[Nadderudveien (Bærum)|Nadderudveien]] 16 like ovenfor [[Bekkestua (Bærum)|Bekkestua]], ble også deportert med «Donau» 26. november 1942. De døde alle i gasskamrene i Auschwitz, mor, far og tre barn på sju, ni og elleve år. De tre barna gikk på [[Stabekk folkeskole]]. På nye [[Stabekk skole]] ble det det i 2008 avduket en plakett til minne om dem og deres skjebne.
+Familien Jakubowitz – [[Rudolf Jakubowitz]], [[Mina Jakubowitz]], [[Sonja Henny Jakubowitz]], [[Simon Kai Jakubowitz]] og [[Jenny Jakubowitz]] – bosatt i [[Nadderudveien (Bærum)|Nadderudveien]] 16 like ovenfor [[Bekkestua (Bærum)|Bekkestua]], ble også deportert med «Donau» 26. november 1942. De døde alle i gasskamrene i Auschwitz, mor, far og tre barn på sju, ni og elleve år. De tre barna gikk på [[Stabekk skole|Stabekk folkeskole]]. Ved den nye skolebygningen på den andre siden av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] ble det det i 2008 avduket en plakett til minne om dem og deres skjebne.
 ==Lebensborn==
@@ Linje 121: / Linje 121: @@
 {{thumb|Minnebauta ved Asker kirke.jpg|Minnestøtten ved Asker kirke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
+{{thumb|Sandvika - no-nb digifoto 20150219 00134 NB MIT FNR 16390.jpg|Rytterstatuen ''Frihet og liv er ett'' i [[Rådhusparken (Bærum)|Rådhusparken]], utført av [[Arnold Haukeland]] etter å ha vunnet førstepris i en kommunal konkurranse om et frihetsmonument i 1947. Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]]. Avduket i 1953.|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1956}}
 Den norske overtakelsen av fangeleiren Grini skjedde på ettermiddagen 7. mai 1945, da meldingen om tyskernes kapitulasjon spredte seg over hele landet. 8. mai ble den offisielle frigjøringsdagen.
@@ Linje 127: / Linje 128: @@
 Tallet på norske krigsofre anslås til noe over 10&nbsp;000. Askers felles minnesmerke ved gravhaugene vis-à-vis Asker kirke viser 34 navn (se tabell i egen artikkel om [[Minnestøtten i Asker]]). To av navnene ble tilføyd så sent som i 1995, ved 50-årsmarkeringen for frigjøringen. Minnesmerket er utført av [[Joseph Grimeland]] og ble avduket av [[Olav V|kronprins Olav]] Kristi himmelfartsdag, 15. mai 1947.
-Bærums offisielle minnesmerke er Rytterstatuen ved siden av Rådhuset i Sandvika, utført av Arnold Haukeland. General Olaf Helset holdt hovedtalen ved avdukningen 7. juni 1953. Nær inngangen til Haslum kirke viser en minnetavle med 77 navn østre Bærums krigsofre (se tabell i egen artikkel om [[Krigsminnesmerket ved Haslum kirke]]). Minnetavler ved kirkene Bryn og Tanum viser navnene på 15 krigsofre fra vestre Bærum (se tabeller i egne artikkel om [[Krigsminnesmerket ved Tanum kirke]] og [[Krigsminnesmerket ved Bryn kirke]]). I begge bygdene er det også flere lokale minnesmerker over krigens falne.
+Bærums offisielle minnesmerke er rytterstatuen «Frihet og liv er ett» i [[Rådhusparken (Bærum)|Rådhusparken]] ved siden av [[Bærum rådhus|Rådhuset i Sandvika]], utført av [[Arnold Haukeland]]. General Olaf Helset holdt hovedtalen ved avdukningen 7. juni 1953. Nær inngangen til Haslum kirke viser en minnetavle med 77 navn østre Bærums krigsofre (se tabell i egen artikkel om [[Krigsminnesmerket ved Haslum kirke]]). Minnetavler ved kirkene Bryn og Tanum viser navnene på 15 krigsofre fra vestre Bærum (se tabeller i egne artikkel om [[Krigsminnesmerket ved Tanum kirke]] og [[Krigsminnesmerket ved Bryn kirke]]). I begge bygdene er det også flere lokale minnesmerker over krigens falne.
 == Sabotasjeaksjoner i Asker og Bærum ==