Skribenter
87 027
redigeringer
Andre verdenskrig i Asker og Bærum (vis kilde)
Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 20:03
, 31. jul. 2023→Krigens hverdag
| (18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Ved frigjøringen bestod milorgavsnitt 13.3 (Asker og Bærum) av en stab med fem fagavdelinger på 52 mann, område 1 (Bærum) med 647 mann og område 2 (Asker) med 442 mann, i alt 1141 mann. Et ukjent antall kvinner gjorde god nytte for seg på mange områder, som sekretærer, ordonnanser mv. | Ved frigjøringen bestod milorgavsnitt 13.3 (Asker og Bærum) av en stab med fem fagavdelinger på 52 mann, område 1 (Bærum) med 647 mann og område 2 (Asker) med 442 mann, i alt 1141 mann. Et ukjent antall kvinner gjorde god nytte for seg på mange områder, som sekretærer, ordonnanser mv. | ||
==Luftvern, razziaer, radioer og radiostasjoner== | ==Luftvern, razziaer, radioer og radiostasjoner== | ||
| Linje 29: | Linje 28: | ||
Tyske razziaer skapte også uhyggestemning. [[Nasjonal Samling|NS-medlemmer]] hadde ordre om å angi mistenkelig aktivitet. Mange, både jøder og andre, lå i dekning ulike steder i Asker og Bærum, før de kom seg over til Sverige, de fleste med hjelp av et godt utbygd etterretnings- og flyktningeapparat. Gode nordmenn innen politiet, Milorg og i andre sentrale posisjoner fikk mange ganger varslet ettersøkte personer i tide. | Tyske razziaer skapte også uhyggestemning. [[Nasjonal Samling|NS-medlemmer]] hadde ordre om å angi mistenkelig aktivitet. Mange, både jøder og andre, lå i dekning ulike steder i Asker og Bærum, før de kom seg over til Sverige, de fleste med hjelp av et godt utbygd etterretnings- og flyktningeapparat. Gode nordmenn innen politiet, Milorg og i andre sentrale posisjoner fikk mange ganger varslet ettersøkte personer i tide. | ||
Mange i Asker fikk | Mange i Asker fikk [[reichskommissar]] [[Josef Terboven]] som nestennabo på [[Skaugum]]. I forbindelse med utbygging på Skaugum ble det [[Asker fangeleir|innlosjert 72 jugoslaviske tvangsarbeidere og 58 frivillige arbeidere]] på [[Jansløkka skole]] fra høsten 1943 og resten av krigen. Terboven bygde seg også en seilerhytte ved [[Plahtebukta]], mellom [[Sarbuvollen]] og Høvik Verk. Det fortelles at han hadde problemer med å få hjelp av båtfolket når han gikk på grunn. | ||
{{thumb|Okkupasjonen Jar skole em003924.jpg|[[Førergarden|Quislings førergarde]] trener vaktavløsning foran hovedinngangen på Jar skole, 1942. Utlånt av Bærum bibliotek.}} | {{thumb|Okkupasjonen Jar skole em003924.jpg|[[Førergarden|Quislings førergarde]] trener vaktavløsning foran hovedinngangen på Jar skole, 1942. Utlånt av Bærum bibliotek.}} | ||
| Linje 42: | Linje 41: | ||
== Arbeidstjenesten – AT == | == Arbeidstjenesten – AT == | ||
[[Arbeidstjenesten]] var et tveegget sverd. Tanken til det norske [[Administrasjonsrådet]] var tidlig under krigen å bruke frivillig norsk ungdom til landets beste. Men senere kom det frem at NS-myndighetene hadde planer om å bruke ungdommene som troppestyrker på tysk side. Arbeidstjenesten rekvirerte [[Valler høyere skole]] til sine mannskaper fra våren 1942. Undervisningen måtte flyttes til andre steder. Høsten 1944 skjedde det samme med [[ | [[Arbeidstjenesten]] var et tveegget sverd. Tanken til det norske [[Administrasjonsrådet]] var tidlig under krigen å bruke frivillig norsk ungdom til landets beste. Men senere kom det frem at NS-myndighetene hadde planer om å bruke ungdommene som troppestyrker på tysk side. Arbeidstjenesten rekvirerte [[Valler videregående skole|Valler høyere skole]] til sine mannskaper fra våren 1942. Undervisningen måtte flyttes til andre steder. Høsten 1944 skjedde det samme med [[Wøyen guttehjem]]. Guttene der måtte flytte til forsamlingslokalet [[Solhaug (Lommedalen)|Solhaug]] i [[Lommedalen]]. | ||
En av ATs oppgaver var byggingen av veien fra [[Guribysaga]] i Lommedalen på vestsiden av [[Lomma]] nordover mot [[Mattisplassen (Bærum)|Mattisplassen]]. Hovedformålet med veien var å få kjørt ut ved. Veiarbeidet ble påbegynt våren 1943. Sommerstid bodde mannskapene i [[Soterud leir]] på østsiden av Lomma. Varetransporten over elven foregikk med en løypestreng. Veien kalles den dag i dag for [[ | En av ATs oppgaver var byggingen av veien fra [[Guribysaga]] i Lommedalen på vestsiden av [[Lomma]] nordover mot [[Mattisplassen (Bærum)|Mattisplassen]]. Hovedformålet med veien var å få kjørt ut ved. Veiarbeidet ble påbegynt våren 1943. Sommerstid bodde mannskapene i [[Soterud leir]] på østsiden av Lomma. Varetransporten over elven foregikk med en løypestreng. Veien kalles den dag i dag for [[AT-veien]]. | ||
== Krigens hverdag == | == Krigens hverdag == | ||
| Linje 55: | Linje 54: | ||
Mange dro på vedhugst med de redskaper som var å oppdrive. Hugsten ble i Bærum administrert av [[Øvre Stabekk & Omegns Fellesråd]], en forløper til [[Bærum Velforbund]]. I 1942 ble 7000 favner ved, hovedsakelig fra Sigdal, hugd, tørket og fraktet til [[Dikemark (gård i Asker)|Dikemark]] og [[Føyka (Asker)|Føyka]] i Asker. Noen kontaktet gårdbrukere og andre skogeiere direkte og fikk anvist områder der de kunne hugge et visst antall vedreis. | Mange dro på vedhugst med de redskaper som var å oppdrive. Hugsten ble i Bærum administrert av [[Øvre Stabekk & Omegns Fellesråd]], en forløper til [[Bærum Velforbund]]. I 1942 ble 7000 favner ved, hovedsakelig fra Sigdal, hugd, tørket og fraktet til [[Dikemark (gård i Asker)|Dikemark]] og [[Føyka (Asker)|Føyka]] i Asker. Noen kontaktet gårdbrukere og andre skogeiere direkte og fikk anvist områder der de kunne hugge et visst antall vedreis. | ||
Det kommunale liv i | Det kommunale liv ble videreført i de to kommunene fungerte i hovedsak som før, men begge kommunene hadde NS-ordførere store deler av krigen. I Bærum forsøkte [[Arthur Jahr]] fra 26. februar 1941 og resten av krigen å styre kommunen etter førerprinsippet. I Asker var følgende NS-innsatte ordførere: [[Ingolf Eie]], [[John Snildal]], [[Øyvind Øxseth]] og [[Reidar Neegaard]]. | ||
Nesten alt organisajonsliv var forbudt, som speiderbevegelsen og idrettslagene. Amatørteater | Nesten alt organisajonsliv var forbudt, som speiderbevegelsen og idrettslagene. Amatørteater var imidlertid tillatt, men NS-myndighetene måtte godkjenne tekstene på forhånd. | ||
De som fikk beholde sine biler, ble pålagt å kjøre med knott, finhogd løvved, som ble forbrent i generatorer, påmontert bak på bilene. | De som fikk beholde sine biler, ble pålagt å kjøre med knott, finhogd løvved, som ble forbrent i generatorer, påmontert bak på bilene. | ||
| Linje 63: | Linje 62: | ||
==Kirkestrid, skolekamp og idrett== | ==Kirkestrid, skolekamp og idrett== | ||
[[Kirkestriden]] ble styrket etter utnevnelsen av Quisling til ministerpresident 1. februar 1942. Prestene ville legge ned sine embeter og leste opp bekjennelsesskriftet “Kirkens Grunn” i nesten alle landets kirker 1. påskedag 1942. NS-myndighetene reagerte bl.a. med å arrestere kirkens preses, biskop [[Eivind Berggrav]]. Han ble tvangsinternert i hytta si på [[Borgen (strøk i Asker)|Borgen]] i Asker. Her aksjonerte noen av Askers milorgjegere natt til 17. april 1945 og frigjorde Berggrav, som holdt seg i dekning i Oslo frem til frigjøringen. | [[Kirkestriden under andre verdenskrig|Kirkestriden]] ble styrket etter utnevnelsen av Quisling til ministerpresident 1. februar 1942. Prestene ville legge ned sine embeter og leste opp bekjennelsesskriftet “Kirkens Grunn” i nesten alle landets kirker 1. påskedag 1942. NS-myndighetene reagerte bl.a. med å arrestere kirkens preses, biskop [[Eivind Berggrav]]. Han ble tvangsinternert i hytta si på [[Borgen (strøk i Asker)|Borgen]] i Asker. Her aksjonerte noen av Askers milorgjegere natt til 17. april 1945 og frigjorde Berggrav, som holdt seg i dekning i Oslo frem til frigjøringen. | ||
Skolene sto også sentralt i holdningskampen mot NS-styret. Mange lærere ble arrestert og innsatt på [[Grini fangeleir|Grini]]; noen også sendt til Nord-Norge på tvangsarbeid. Skoler som var okkupert av tyskerne, måtte flytte undervisningen til andre skoler, eller til hjemmene. | Skolene sto også sentralt i holdningskampen mot NS-styret. Mange lærere ble arrestert og innsatt på [[Grini fangeleir|Grini]]; noen også sendt til Nord-Norge på tvangsarbeid. Skoler som var okkupert av tyskerne, måtte flytte undervisningen til andre skoler, eller til hjemmene. | ||
| Linje 86: | Linje 85: | ||
Ca. 1500 av de om lag 2100 jødene i Norge ved krigsutbruddet bodde i hovedstadsområdet, men bare et fåtall i Asker og Bærum. Da deportasjonene startet, skal det ha bodd bare tre jøder i Asker, og våren 1940 var 22 jøder bosatt i Bærum. 10 av dem mistet livet i forfølgelsene. | Ca. 1500 av de om lag 2100 jødene i Norge ved krigsutbruddet bodde i hovedstadsområdet, men bare et fåtall i Asker og Bærum. Da deportasjonene startet, skal det ha bodd bare tre jøder i Asker, og våren 1940 var 22 jøder bosatt i Bærum. 10 av dem mistet livet i forfølgelsene. | ||
Ekteparet [[Flora | Ekteparet [[Margot Flora Cohn]] og [[Fritz Gabriel Cohn]] fra Asker ble sendt til Tyskland i november 1942. Hun ble drept ved ankomsten til [[Auschwitz]]; han bukket under i leiren 7. januar 1943. Musikeren og pedagogen [[Arpad Lehner]] var gift med en ikke-jøde og satt i norsk fangenskap flere steder, inntil han rømte til Sverige i 1945. | ||
Revisor [[Kurt | Revisor [[Kurt Blumenau]] fra Bærum ble arrestert 26. okt. 1942 og satt arrestert 2 ½ år i Berg interneringsleir ved Tønsberg. Han døde i desember 1945 av skader påført under fengselsoppholdet. | ||
[[Mikael Davidsen (d. 1943)|Mikael Davidsen]] var jockey og trener på [[Øvrevoll galoppbane]]. Sammen med sine foreldre og fire søsken ble han deportert til Tyskland i november 1942. Etter opphold i konsentrasjonsleirene Auschwitz og Golleschau ble han sendt på “syketransport” vinteren 1943 og ble da drept. | [[Mikael Davidsen (d. 1943)|Mikael Davidsen]] var jockey og trener på [[Øvrevoll galoppbane]]. Sammen med sine foreldre og fire søsken ble han deportert til Tyskland i november 1942. Etter opphold i konsentrasjonsleirene Auschwitz og Golleschau ble han sendt på “syketransport” vinteren 1943 og ble da drept. | ||
| Linje 96: | Linje 95: | ||
18 år gamle [[Jo Benkow]], bosatt på Stabekk, rømte i oktober 1942 til Sverige sammen med en onkel. Den senere stortingspresidenten forteller om rømningen i boken ''Fra Synagogen til Løvebakken'' – og at samtlige kvinner i familien ble tatt av dage i Auschwitz: hans mor og søster, to tanter og en niese på fire år. En av de nevnte tanter og niese var [[Cecilie Kahn (1900–1942)|Cecilie Kahn]] og hennes datter [[Ada Ester Kahn|Ada Ester]]. De flyttet fra Trondheim til Bærum høsten 1942 og ble sendt med “Donau” til Tyskland 26. november. Begge ble drept i gasskammeret i Auschwitz få dager senere. | 18 år gamle [[Jo Benkow]], bosatt på Stabekk, rømte i oktober 1942 til Sverige sammen med en onkel. Den senere stortingspresidenten forteller om rømningen i boken ''Fra Synagogen til Løvebakken'' – og at samtlige kvinner i familien ble tatt av dage i Auschwitz: hans mor og søster, to tanter og en niese på fire år. En av de nevnte tanter og niese var [[Cecilie Kahn (1900–1942)|Cecilie Kahn]] og hennes datter [[Ada Ester Kahn|Ada Ester]]. De flyttet fra Trondheim til Bærum høsten 1942 og ble sendt med “Donau” til Tyskland 26. november. Begge ble drept i gasskammeret i Auschwitz få dager senere. | ||
Familien Jakubowitz – [[Rudolf Jakubowitz]], [[Mina Jakubowitz]], [[Sonja Henny Jakubowitz]], [[Simon Kai Jakubowitz]] og [[Jenny Jakubowitz]] – bosatt i [[Nadderudveien (Bærum)|Nadderudveien]] 16 like ovenfor [[Bekkestua (Bærum)|Bekkestua]], ble også deportert med «Donau» 26. november 1942. De døde alle i gasskamrene i Auschwitz, mor, far og tre barn på sju, ni og elleve år. De tre barna gikk på [[Stabekk folkeskole]]. | Familien Jakubowitz – [[Rudolf Jakubowitz]], [[Mina Jakubowitz]], [[Sonja Henny Jakubowitz]], [[Simon Kai Jakubowitz]] og [[Jenny Jakubowitz]] – bosatt i [[Nadderudveien (Bærum)|Nadderudveien]] 16 like ovenfor [[Bekkestua (Bærum)|Bekkestua]], ble også deportert med «Donau» 26. november 1942. De døde alle i gasskamrene i Auschwitz, mor, far og tre barn på sju, ni og elleve år. De tre barna gikk på [[Stabekk skole|Stabekk folkeskole]]. Ved den nye skolebygningen på den andre siden av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] ble det det i 2008 avduket en plakett til minne om dem og deres skjebne. | ||
==Lebensborn== | ==Lebensborn== | ||
{{Utdypende artikkel|Lebensborn}} | |||
Rundt 9000 barn, som var født i Norge under og etter krigen, hadde norsk mor og tysk far. [[Lebensborn| | Rundt 9000 barn, som var født i Norge under og etter krigen, hadde norsk mor og tysk far. [[Lebensborn|Lebensborn eingetragener Verein]] startet sin virksomhet i Norge våren 1941. Rekonvalesenthjemmet [[Godthaab Rehabiliteringssenter|Godthaab]] i Østre Bærum ble i juli 1942 til «Kinderheim Godthaab» med plass til 160 barn. Lebensborn var et tiltak for å sikre mødrene og barna som hadde en barnefar som var ansett som å være av en ren og høyverdig germansk rase. Barnehjemmet Godthaab var et ledd i denne planen. | ||
==Angivere og nazister== | ==Angivere og nazister== | ||
| Linje 106: | Linje 105: | ||
Milorgs etterretningsavdeling hadde mot slutten av krigen oversikt over NS-medlemmer og mulige angivere. Antall NS-medlemmer i Asker og Bærum er likevel noe usikkert. En viss pekepinn gir manntallet ved kommune- og stortingsvalgene, begge i 1945. I manntallene er medlemmer av NS og andre med tilsvarende tilknytning merket med stjerne, som tegn på at de ikke hadde stemmerett. I 1945 var 487 personer suspendert fra å stemme i Bærum, 122 i Asker. Tallet for Asker stemmer ikke så verst med stemmetallene for NS før krigen; 81 stemmer i 1933 og 187 stemmer i 1937.<ref>Mamen 1993:190.</ref> | Milorgs etterretningsavdeling hadde mot slutten av krigen oversikt over NS-medlemmer og mulige angivere. Antall NS-medlemmer i Asker og Bærum er likevel noe usikkert. En viss pekepinn gir manntallet ved kommune- og stortingsvalgene, begge i 1945. I manntallene er medlemmer av NS og andre med tilsvarende tilknytning merket med stjerne, som tegn på at de ikke hadde stemmerett. I 1945 var 487 personer suspendert fra å stemme i Bærum, 122 i Asker. Tallet for Asker stemmer ikke så verst med stemmetallene for NS før krigen; 81 stemmer i 1933 og 187 stemmer i 1937.<ref>Mamen 1993:190.</ref> | ||
Den norske overtakelsen etter tyskerne og norske nasjonalsosialistene skjedde i kontrollerte former, takket være Milorgs mobilisering og polititroppenes innrykking fra Sverige. Enkelte overgrep skal ha forekommet, som skamklipping av såkalte | Den norske overtakelsen etter tyskerne og norske nasjonalsosialistene skjedde i kontrollerte former, takket være Milorgs mobilisering og polititroppenes innrykking fra Sverige. Enkelte overgrep skal ha forekommet, som skamklipping av såkalte «[[tyskertøser]]». Mange av NS-barna har etter krigen ufortjent måtte svare og lide for sine foreldres og andre familiemedlemmers holdninger og krigsgjerninger. | ||
Motstandsbevegelsen foretok flere likvidasjoner av angivere og andre, de fleste siste krigsåret. Leder av Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, omtaler i boka Over grensen? likvideringen av ialt 82 personer; herav én i Asker og to i Bærum (8. des. 1943, 8. sept. 1944 og 18. april 1945). | Motstandsbevegelsen foretok flere likvidasjoner av angivere og andre, de fleste siste krigsåret. Leder av Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, omtaler i boka Over grensen? likvideringen av ialt 82 personer; herav én i Asker og to i Bærum (8. des. 1943, 8. sept. 1944 og 18. april 1945). | ||
| Linje 113: | Linje 112: | ||
* [[Conrad Lauritzen (1916–1942)|Conrad Lauritzen]] (1916–1942), student i Dresden. | * [[Conrad Lauritzen (1916–1942)|Conrad Lauritzen]] (1916–1942), student i Dresden. | ||
* [[Finn Heibye ( | * [[Finn Heibye (1921–1942)|Finn Heibye]] (1921–1942). | ||
* [[Lars | * [[Lars Richard Elger (d. 1944)|Lars Richard Elger]] (d. 1944). | ||
* [[Jarl Sylten (f. 1944)|Jarl Sylten]] (d. 1944). | * [[Jarl Johannes Sylten (f. 1944)|Jarl Johannes Sylten]] (d. 1944). | ||
I tillegg falt [[frontsøster]] [[Sonja Heibye (d. 1944)|Sonja Heibye]] (d. 1944), som var søster av frontkjemperen Finn Heibye.<ref>Mamen 1993: 191.</ref> | I tillegg falt [[frontsøster]] [[Sonja Heibye (d. 1944)|Sonja Heibye]] (d. 1944), som var søster av frontkjemperen Finn Heibye.<ref>Mamen 1993: 191.</ref> | ||
| Linje 122: | Linje 121: | ||
{{thumb|Minnebauta ved Asker kirke.jpg|Minnestøtten ved Asker kirke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Minnebauta ved Asker kirke.jpg|Minnestøtten ved Asker kirke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
{{thumb|Sandvika - no-nb digifoto 20150219 00134 NB MIT FNR 16390.jpg|Rytterstatuen ''Frihet og liv er ett'' i [[Rådhusparken (Bærum)|Rådhusparken]], utført av [[Arnold Haukeland]] etter å ha vunnet førstepris i en kommunal konkurranse om et frihetsmonument i 1947. Bærums offisielle minnesmerke over de falne i [[andre verdenskrig]]. Avduket i 1953.|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1956}} | |||
Den norske overtakelsen av fangeleiren Grini skjedde på ettermiddagen 7. mai 1945, da meldingen om tyskernes kapitulasjon spredte seg over hele landet. 8. mai ble den offisielle frigjøringsdagen. | Den norske overtakelsen av fangeleiren Grini skjedde på ettermiddagen 7. mai 1945, da meldingen om tyskernes kapitulasjon spredte seg over hele landet. 8. mai ble den offisielle frigjøringsdagen. | ||
| Linje 128: | Linje 128: | ||
Tallet på norske krigsofre anslås til noe over 10 000. Askers felles minnesmerke ved gravhaugene vis-à-vis Asker kirke viser 34 navn (se tabell i egen artikkel om [[Minnestøtten i Asker]]). To av navnene ble tilføyd så sent som i 1995, ved 50-årsmarkeringen for frigjøringen. Minnesmerket er utført av [[Joseph Grimeland]] og ble avduket av [[Olav V|kronprins Olav]] Kristi himmelfartsdag, 15. mai 1947. | Tallet på norske krigsofre anslås til noe over 10 000. Askers felles minnesmerke ved gravhaugene vis-à-vis Asker kirke viser 34 navn (se tabell i egen artikkel om [[Minnestøtten i Asker]]). To av navnene ble tilføyd så sent som i 1995, ved 50-årsmarkeringen for frigjøringen. Minnesmerket er utført av [[Joseph Grimeland]] og ble avduket av [[Olav V|kronprins Olav]] Kristi himmelfartsdag, 15. mai 1947. | ||
Bærums offisielle minnesmerke er | Bærums offisielle minnesmerke er rytterstatuen «Frihet og liv er ett» i [[Rådhusparken (Bærum)|Rådhusparken]] ved siden av [[Bærum rådhus|Rådhuset i Sandvika]], utført av [[Arnold Haukeland]]. General Olaf Helset holdt hovedtalen ved avdukningen 7. juni 1953. Nær inngangen til Haslum kirke viser en minnetavle med 77 navn østre Bærums krigsofre (se tabell i egen artikkel om [[Krigsminnesmerket ved Haslum kirke]]). Minnetavler ved kirkene Bryn og Tanum viser navnene på 15 krigsofre fra vestre Bærum (se tabeller i egne artikkel om [[Krigsminnesmerket ved Tanum kirke]] og [[Krigsminnesmerket ved Bryn kirke]]). I begge bygdene er det også flere lokale minnesmerker over krigens falne. | ||
== Sabotasjeaksjoner i Asker og Bærum == | == Sabotasjeaksjoner i Asker og Bærum == | ||
| Linje 140: | Linje 140: | ||
|- | |- | ||
|28. juni | |28. juni | ||
|Lysaker Kemiske | |[[Lysaker Kemiske Fabrik|Lysaker Kemiske]] | ||
| | |svovelsyreproduksjon | ||
|- | |- | ||
|25. september | |25. september | ||
| Linje 156: | Linje 156: | ||
|- | |- | ||
|27. oktober | |27. oktober | ||
|Franzefoss Bruk | |[[Franzefoss Bruk]] | ||
|knott | |knott | ||
|- | |- | ||
| Linje 164: | Linje 164: | ||
|- | |- | ||
|16. desember | |16. desember | ||
|Lysaker stasjon | |[[Lysaker stasjon]] | ||
|tankvogner | |tankvogner | ||
|} | |} | ||
| Linje 200: | Linje 200: | ||
|- | |- | ||
|12. februar | |12. februar | ||
|Sandvika, Brødrene | |Sandvika, [[Brødrene Christiansens Verksted]] | ||
| | |verkstedskapasitet | ||
|- | |- | ||
|14. mars | |14. mars | ||