Skribenter
1 696
redigeringer
Andre verdenskrig i Vestre Toten (vis kilde)
Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 09:23
, 3. des. 2019ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb|Andre verdenskrig - monument over de falne, Raufoss.jpg|'''Bautaen som måtte gå i dekning.''' | {{thumb|Andre verdenskrig - monument over de falne, Raufoss.jpg|'''Bautaen som måtte gå i dekning.''' Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (Velgeren 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.}} | ||
[[Vestre Toten kommune|'''Vestre Toten''']] var i 1940 en kommune med ca 6500 innbygger og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at [[Eina kommune|Eina]] var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte 4 sivile. Raufoss Ammunisjonsfabrikker ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. Nasjonal Samling med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på Raufoss trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13.mai 1945. | [[Vestre Toten kommune|'''Vestre Toten''']] var i 1940 en kommune med ca 6500 innbygger og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at [[Eina kommune|Eina]] var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte 4 sivile. Raufoss Ammunisjonsfabrikker ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. Nasjonal Samling med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på Raufoss trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13.mai 1945. | ||