lokalhistoriewiki.no

Andre verdenskrig i Vestre Toten: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Andre verdenskrig i Vestre Toten (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:52

4 633 byte lagt til ,  1. sep. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(39 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Andre verdenskrig - monument over de falne, Raufoss.jpg|'''Bautaen som måtte gå i dekning.''' Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (''Velgeren'' 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.|Tor Olav Haugland|2019}}
'''[[Andre verdenskrig i Vestre Toten]]'''
'''[[Andre verdenskrig i Vestre Toten]]''' var fem år der [[Andre  verdenskrig|okkupasjonen]] preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at [[Eina kommune|Eina]] var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte fire sivile. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. [[Nasjonal Samling]] med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på [[Raufoss]] trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13. mai 1945.</onlyinclude>
{{thumb|Andre verdenskrig - monument over de falne, Raufoss.jpg|'''Bautaen som måtte gå i dekning.''' Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (Velgeren 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.}}
[[Vestre Toten kommune]] var i 1940 en kommune med ca 6500 innbygger og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at [[Eina kommune|Eina]] var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte 4 sivile. Raufoss Ammunisjonsfabrikker ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. Nasjonal Samling med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på Raufoss trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13.mai 1945.


== Invasjon og militære hendelser ==
== Invasjon og militære hendelser ==
=== Norsk forsvar og tilbaketrekning ===
=== Norsk forsvar og tilbaketrekning ===
Ved krigsutbruddet i april 1940 fantes allerede «Raufoss luftvern», som hadde blitt etablert tidlig på vinteren som del av det norske nøytralitetsvernet. «Betjeningen hadde ligget inne lenge og var godt øvet», ifølge sjefen for enheten, kaptein Anders Erichsen.<ref>Anders Erichsen: ''Rapport fra Raufoss Luftvern'', Riksarkivet boks Yb L0159 Hæren : Kavaleriet og artilleriet. (Materiale fra Forsvarets krigshistoriske avdeling)</ref> Luftvernet rådde over to luftvernbatterier på høydedraget øst for [[Raufoss]], et på [[Ripe]] (mellom [[Øverby (Vestre Toten)|Øverby]] og [[Elton (Vestre Toten)|Elton]]) og et på [[Morterud (Vestre Toten)|Morterud]] (mellom [[Reinsvoll]] og [[Nordset (Vestre Toten)|Nordset]]). <br />
Ved krigsutbruddet i april 1940 fantes allerede «Raufoss luftvern», som hadde blitt etablert tidlig på vinteren som del av det norske nøytralitetsvernet. «Betjeningen hadde ligget inne lenge og var godt øvet», ifølge sjefen for enheten, kaptein Anders Erichsen.<ref>Anders Erichsen: ''Rapport fra Raufoss Luftvern'', Riksarkivet boks Yb L0159 Hæren : Kavaleriet og artilleriet. (Materiale fra Forsvarets krigshistoriske avdeling)</ref> Luftvernet rådde over to luftvernbatterier på høydedraget øst for [[Raufoss]], et på [[Ripe (Vestre Toten)|Ripe]] (mellom [[Øverby (Vestre Toten)|Øverby]] og [[Elton (Vestre Toten)|Elton]]) og et på [[Morterud (Vestre Toten)|Morterud]] (mellom [[Reinsvoll]] og [[Nordset (Vestre Toten)|Nordset]]). <br />
Luftvernkanonene på Morterud måtte 9.april overføres til [[Hamar]] for å beskytte konge og regjering,<ref>Jørgen Jensen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105005 ''Krigen på Hedmark : Opland Dragonregiment i 1940'']. Tanum forlag 1947, side 20</ref> men det kom nye kanoner og annet materiell fra Oslo; sendt med tog til [[Reinsvoll stasjon]].<ref>Gudbrand Østbye: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102407288 ''Krigen i Norge 1940. Operasjonene på vestsiden av Mjøsa - Follebu – Gausdal'']. Gyldendal 1960, side 92</ref>
Luftvernkanonene på Morterud måtte 9.april overføres til [[Hamar]] for å beskytte konge og regjering,<ref>Jørgen Jensen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105005 ''Krigen på Hedmark : Opland Dragonregiment i 1940'']. Tanum forlag 1947, side 20</ref> men det kom nye kanoner og annet materiell fra Oslo; sendt med tog til [[Reinsvoll stasjon]].<ref>Gudbrand Østbye: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102407288 ''Krigen i Norge 1940. Operasjonene på vestsiden av Mjøsa - Follebu – Gausdal'']. Gyldendal 1960, side 92</ref>


Linje 13: Linje 11:
I Raufoss luftvern inngikk også landstyrker som satte opp en rekke sperreavdelinger på veiene inn mot Raufoss. Fra 11.april av ble det etablert et sterkt nett av sperringer rundt om i Vestre Toten, for å melde fra om tyskernes bevegelser, og forsinke tysk framrykning. Styrken kom opp i 300 mann. «Dette var dels luftvernartillerister, men dog vesentlig folk fra andre våpenarter som ikke nådde fram til sine mobiliseringssteder eller var blitt sendt hjem fra dem» rapporterte kaptein Erichsen, som mente at man på denne måten fikk til «et meget sterkt nett av sperringer rundt Raufoss».<ref>Erichsen, referert tidligere, side 5</ref> Det var slike sperreavdelinger ved [[Reinsvoll]], [[Bøverbru]], [[Helset (Vestre Toten)|Helset]], [[Landheim (Vestre Toten)|Landheim]] og Breiskallen.
I Raufoss luftvern inngikk også landstyrker som satte opp en rekke sperreavdelinger på veiene inn mot Raufoss. Fra 11.april av ble det etablert et sterkt nett av sperringer rundt om i Vestre Toten, for å melde fra om tyskernes bevegelser, og forsinke tysk framrykning. Styrken kom opp i 300 mann. «Dette var dels luftvernartillerister, men dog vesentlig folk fra andre våpenarter som ikke nådde fram til sine mobiliseringssteder eller var blitt sendt hjem fra dem» rapporterte kaptein Erichsen, som mente at man på denne måten fikk til «et meget sterkt nett av sperringer rundt Raufoss».<ref>Erichsen, referert tidligere, side 5</ref> Det var slike sperreavdelinger ved [[Reinsvoll]], [[Bøverbru]], [[Helset (Vestre Toten)|Helset]], [[Landheim (Vestre Toten)|Landheim]] og Breiskallen.


En omfattende lastebiltransport av ammunisjon fra [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] pågikk døgnet rundt fra 11. til 18.april, for det meste oppover [[Gudbrandsdalen]]. Fra Raufoss ble det «fraktet 1854,4 tonn ammunisjon, bomber og sprengstoff fordelt på 748 lass.»<ref>Edvard Bjørge: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091708028 ''Gjøvik i krig : en beretning om hendingene i tidligere Vardal, Snertingdal, Biri og Gjøvik kommuner april 1940''] Eget forlag 1993, side 28</ref> To tungt lastede godstog på [[Valdresbanen]] inngikk også i uttransporten. Norske styrker som fremdeles var i strid brukte det de kunne av ammunisjonen, og det tyskerne kom over beholdt de som krigsbytte.
En omfattende lastebiltransport av ammunisjon fra [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] pågikk døgnet rundt fra 11. til 18.april, for det meste oppover [[Gudbrandsdalen]]. Fra Raufoss ble det «fraktet 1854,4 tonn ammunisjon, bomber og sprengstoff fordelt på 748 lass.»<ref>Edvard Bjørge: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091708028 ''Gjøvik i krig : en beretning om hendingene i tidligere Vardal, Snertingdal, Biri og Gjøvik kommuner april 1940''] Eget forlag 1993, side 28</ref> I uttransporten inngikk også to tungt lastede godstog på [[Valdresbanen]], til Fagernes og Leira. «I tillegg ble det fraktet til sammen 250 lastebillass samme veien.»<ref>Erik Thomassen: «De valgte å slåss : Vestlandshæren i krig, 9.april-1.mai 1940» Vigmostad & Bjørke 2021, side 326</ref> Norske styrker som fremdeles var i strid brukte det de kunne av ammunisjonen, og det tyskerne kom over beholdt de som krigsbytte.
{{sitat|«Raufoss var tømt for ammunisjon og sprengstoff da stedet etter ordre ble rømmet natt til 19.april.» <ref>Østbye, referert tidligere, side 104</ref>}}
{{sitat|«Raufoss var tømt for ammunisjon og sprengstoff da stedet etter ordre ble rømmet natt til 19.april.» <ref>Østbye, referert tidligere, side 104</ref>}}
Denne natten til 19.april 1940 var det to militære kolonner som forlot Raufoss. <br />
Denne natten til 19.april 1940 var det to militære kolonner som forlot Raufoss. <br />
Linje 22: Linje 20:


=== Da tyskerne inntok Raufoss ===
=== Da tyskerne inntok Raufoss ===
På Raufoss hadde et [[Sivilforsvaret|sivilforsvar]] («Det Sivile luftvern») vært bygget opp helt fra 1938, og bidro til å opprettholde samfunnsaktivitetene den første delen av april 1940. En daværende leder har fortalt: «Sivilforsvaret var intakt helt til fredag 19.april da det ble varslet at tyskerne lå på [Eina (tettsted)|Eina] og var på marsj mot Raufoss. Det ble da gitt beskjed om at mannskapene var å regne som dimittert inntil videre.»<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900424_67_93_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 24.april 1990]</ref>
På Raufoss hadde et [[Sivilforsvaret|sivilforsvar]] («[[Det sivile luftvern]]») vært bygget opp helt fra 1938, og bidro til å opprettholde samfunnsaktivitetene den første delen av april 1940. En daværende leder har fortalt: «Sivilforsvaret var intakt helt til fredag 19.april da det ble varslet at tyskerne lå på [[Eina (tettsted)|Eina]] og var på marsj mot Raufoss. Det ble da gitt beskjed om at mannskapene var å regne som dimittert inntil videre.»<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900424_67_93_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 24.april 1990]</ref>


De tyske styrkene ankom Vestre Toten sørfra 20.april 1940. Fra tysk side fortonet det seg slik: «Nærmere Raufoss skal avdelingene splittes; hestetransporter med kanoner og enkelte mannskaper skal snart svinge av hovedveien og følge en gammel vei som går parallelt med riksveien litt øst for den. Panser og tyngre kjøretøyer skal følge riksveien sammen med noen hestetransporter».<ref>Knut Kristofersen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008, side 128</ref>
De tyske styrkene ankom Vestre Toten sørfra 20.april 1940. Fra tysk side fortonet det seg slik: «Nærmere Raufoss skal avdelingene splittes; hestetransporter med kanoner og enkelte mannskaper skal snart svinge av hovedveien og følge en gammel vei som går parallelt med riksveien litt øst for den. Panser og tyngre kjøretøyer skal følge riksveien sammen med noen hestetransporter».<ref>Knut Kristofersen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008, side 128</ref>
Linje 67: Linje 65:
==== Drept ved fronten ====
==== Drept ved fronten ====
Drepte frontkjempere er ikke inkludert i det offentlige bokverket «Våre falne» som ligger til grunn for [[Andre verdenskrig i Vestre Toten#Drepte vestertotninger|del 3.3 av denne artikkelen]]. I en annen kilde<ref>Eirik Veum i samarbeid med Geir Brenden og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''Deres ære var troskap : nordmenn drept i tysk krigstjeneste'', Vega forlag 2017</ref> er det funnet 6 vestertotninger:
Drepte frontkjempere er ikke inkludert i det offentlige bokverket «Våre falne» som ligger til grunn for [[Andre verdenskrig i Vestre Toten#Drepte vestertotninger|del 3.3 av denne artikkelen]]. I en annen kilde<ref>Eirik Veum i samarbeid med Geir Brenden og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''Deres ære var troskap : nordmenn drept i tysk krigstjeneste'', Vega forlag 2017</ref> er det funnet 6 vestertotninger:
*To falt ved Leningrad-fronten i april-mai 1942.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 192 og 208</ref>
*To falt ved [[Leningrad]]-fronten i april-mai 1942.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 192 og 208</ref>
*To falt i Ukraina i henholdsvis februar 1942 og august 1943.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 98 og 101</ref>
*To falt i Ukraina i henholdsvis februar 1942 og august 1943.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 98 og 101</ref>
*En ble meldt savnet, og betraktet som drept, på Hasselmannhøyden i Karelen i juni 1944.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 302</ref>
*En ble meldt savnet, og betraktet som drept, på Hasselmannhøyden i Karelen i juni 1944.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 302</ref>
Linje 88: Linje 86:


==== Diverse påbegynte militærkarrierer ====
==== Diverse påbegynte militærkarrierer ====
''«Allerede høsten 1942 reiste han hjem uten å ha gjort aktiv frontinnsats»'' skrev statsadvokaten i tiltalebeslutningen mot en legionær som hadde vært i Tyskland på opplæring.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 265 Vestoppland, dokument 9</ref> Atter andre kom ikke en gang så langt som til Tyskland. I flere saker mot NS-medlemmer fra Vestre Toten er det nevnt at de hadde fått et par måneder grunnopplæring i Norge og deretter blitt dimittert. Generelt var det atskillige søkere som heller ikke oppfylte kravene for å bli tatt inn til grunnopplæring, og det kan også ha vært vestertotninger i den gruppen.  
''«Allerede høsten 1942 reiste han hjem uten å ha gjort aktiv frontinnsats»'' skrev statsadvokaten i tiltalebeslutningen mot en legionær som hadde vært i Tyskland på opplæring.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 265 Vestoppland, dokument 9</ref> Atter andre kom ikke en gang så langt som til Tyskland. I flere saker mot NS-medlemmer fra Vestre Toten er det nevnt at de hadde fått et par måneder grunnopplæring i Norge og deretter blitt dimittert. Generelt var det atskillige søkere som heller ikke oppfylte kravene for å bli tatt inn til grunnopplæring, og det kan også ha vært vestertotninger i den gruppen. Når det er sagt, hendte det at påtalemyndigheten brukte få andre kilder enn frontkjemperen selv, når det gjaldt å fastslå forløpet i vedkommendes frontkjemperkarriere. En må derfor være kildekritisk til innholdet i disse landssviksakene.


På landsbasis var det 4-500 nordmenn som vervet seg til tjeneste i tysk Kriegsmarine<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/e036c01828538f45e76000a61706dbf4 ''Norsk krigsleksikon'']. Cappelen forlag 1995, oppslagsord «Bruun, Bertel» </ref>. Fra innlandskommunen Vestre Toten var det to mann som begynte i Kriegsmarine. Lengst tjenestetid hadde han som i 1944 først var 6 måneder på opplæring ulike steder i Tyskland, og deretter 6 måneder ombord i minesveiper med base i Brest i Frankrike. Den andre var 2 måneder i Kriegsmarine i 1944 før han ble dimittert av medisinske årsaker.
På landsbasis var det 4-500 nordmenn som vervet seg til tjeneste i tysk Kriegsmarine<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/e036c01828538f45e76000a61706dbf4 ''Norsk krigsleksikon'']. Cappelen forlag 1995, oppslagsord «Bruun, Bertel» </ref>. Fra innlandskommunen Vestre Toten var det to mann som begynte i Kriegsmarine. Lengst tjenestetid hadde han som i 1944 først var 6 måneder på opplæring ulike steder i Tyskland, og deretter 6 måneder ombord i minesveiper med base i Brest i Frankrike. Den andre var 2 måneder i Kriegsmarine i 1944 før han ble dimittert av medisinske årsaker.
Linje 98: Linje 96:
Det er 31 menn og 6 kvinner/jenter. <br />
Det er 31 menn og 6 kvinner/jenter. <br />
En stor andel var unge menn: 19 stykker født mellom 1915 og 1923. <br />
En stor andel var unge menn: 19 stykker født mellom 1915 og 1923. <br />
I de første krigsårene er det registrert få vestertotninger inn i Sverige: 3 i 1941 og 1 i 1942. Dette var tiden for unge menn som ville videre til aktiv krigsinnsats. Historien til to av dem (Odd Andersen og Willy Myhre) har kommet på trykk og skildrer hvordan de kom seg gjennom Russland og Iran, og med båt rundt Afrika til England.<ref> Oskar Sivesind: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072438039 ''Motstandskampen på Raufoss 1940-45'']. Eget forlag 1995, side 28-30</ref> <br />
I de første krigsårene er det registrert få vestertotninger inn i Sverige. De som var først ute var unge menn som ville videre til aktiv krigsinnsats. Dette var tilfellet med alle de 3 som flyktet i 1941 og som dro videre fra Sverige og sluttet seg til [[utestyrkene]] i England. <br />
Sverigeflukten foregikk for det meste i den senere del av krigen: 10 personer i 1943 og 18 i 1944, og dessuten 5 i første kvartal 1945.
Odd Andersen og Willy Myhre kom seg gjennom Russland og Iran, og med båt rundt Afrika til England.<ref>Oskar Sivesind: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072438039 ''Motstandskampen på Raufoss 1940-45'']. Eget forlag 1995, side 28-30</ref> [[Paul Kjølseth (1921-2006)|Paul Kjølseth]] ble med et av de norske handelsskipene som fikk forlate Göteborg i mars 1942. Det ble truffet av tyske bomber, men mannskapet ble plukket opp av engelsk marineskip og brakt til England.<ref>Paul Kjølseth: «Mine opplevelser under 2.verdenskrig» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181491_001 ''Årbok (Mjøsmuseet). 2008''] side 145-158</ref>
 
I 1942 var det registrert én flyktning til Sverige, og så tok tallet seg opp i den senere del av krigen: 10 personer i 1943 og 18 i 1944, og dessuten 5 i første kvartal 1945.


Fluktrutene var man varsom med å referere detaljer om i flyktningavhørene, men flere vestertotninger har i ettertid bekreftet at de forlot norsk side gjennom [[Rømskog kommune|Rømskog]].<ref>Lisbet Kristiansen: ''«Vi visste hva tysk krigsrett betydde, vi sa nei likevel»'', mangfoldiggjort hefte 2017, side 129. Finnes på [[Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten]]</ref> Derfra kom de seg over til [https://sv.wikipedia.org/wiki/T%C3%B6cksfors Töcksfors] i [https://sv.wikipedia.org/wiki/%C3%85rj%C3%A4ngs_kommun Årjäng]
Fluktrutene var man varsom med å referere detaljer om i flyktningavhørene, men flere vestertotninger har i ettertid bekreftet at de forlot norsk side gjennom [[Rømskog kommune|Rømskog]].<ref>Lisbet Kristiansen: ''«Vi visste hva tysk krigsrett betydde, vi sa nei likevel»'', mangfoldiggjort hefte 2017, side 129. Finnes på [[Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten]]</ref> Derfra kom de seg over til [https://sv.wikipedia.org/wiki/T%C3%B6cksfors Töcksfors] i [https://sv.wikipedia.org/wiki/%C3%85rj%C3%A4ngs_kommun Årjäng]
Linje 118: Linje 118:


=== Drepte vestertotninger ===
=== Drepte vestertotninger ===
{{thumb|Grav Raufoss falne 1940.jpg|Gravminnet til Arne Ninive, Lars Einar Ottosen, Anton Skundberg og Knut Østeng på [[Raufoss kirke]]gård. «Fred med deres minne».|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2020}}
13 vestertotninger er omtalt i firebindsverket «Våre falne», utgitt av den norske stat i årene 1949-51. I verket finnes fyldigere biografier enn det som refereres her, og fotografier. <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801077 ''Våre falne : 1939-1945''] bind 1, Oslo 1949; [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801076 ''Våre falne : 1939-1945''] bind 2, Oslo 1950; [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500018 ''Våre falne : 1939-1945''] bind 3, Oslo 1950; [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900069 ''Våre falne : 1939-1945''] bind 4, Oslo 1951</ref>
13 vestertotninger er omtalt i firebindsverket «Våre falne», utgitt av den norske stat i årene 1949-51. I verket finnes fyldigere biografier enn det som refereres her, og fotografier. <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801077 ''Våre falne : 1939-1945''] bind 1, Oslo 1949; [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801076 ''Våre falne : 1939-1945''] bind 2, Oslo 1950; [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500018 ''Våre falne : 1939-1945''] bind 3, Oslo 1950; [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900069 ''Våre falne : 1939-1945''] bind 4, Oslo 1951</ref>


Linje 124: Linje 125:
*Ottosen, Lars Einar, født 19.november 1892. Jerndreier. Skutt 20.april 1940 på Roksvoll da tyskerne rykket fram mot Raufoss.
*Ottosen, Lars Einar, født 19.november 1892. Jerndreier. Skutt 20.april 1940 på Roksvoll da tyskerne rykket fram mot Raufoss.
*Skundberg, Anton, født 6.november 1886. Kjøpmann. Skutt 20.april 1940 da tyskerne rykket inn i Raufoss.
*Skundberg, Anton, født 6.november 1886. Kjøpmann. Skutt 20.april 1940 da tyskerne rykket inn i Raufoss.
*Østeng, Knut, født 28.juni 1928. Skoleelev. Skutt 20.april 1940 på Roksvoll da tyskerne rykket fram mot Raufoss<ref> Knut Kristofersen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ‘’Hitlers bursdag’’], Alfa forlag 2008, særlig side 131</ref>.
*Østeng, Knut, født 28.juni 1928. Skoleelev. Skutt 20.april 1940 på Roksvoll da tyskerne rykket fram mot Raufoss<ref>Knut Kristofersen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ‘’Hitlers bursdag’’], Alfa forlag 2008, særlig side 131</ref>.


'''I forsvaret (4 personer)'''<br />
'''I forsvaret (4 personer)'''<br />
*[[Johnsrud, Ole]], født 31.januar 1890. Lærer og underoffiser. Var på veg hjem fra militær innsats i Valdres da han 2.mai 1940 ble skutt av tyskerne i Søndre Land <ref> [[Sigurd Røse]] (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952, side 645-646. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}</ref>
*[[Johnsrud, Ole]], født 31.januar 1890. Lærer og underoffiser. Var på veg hjem fra militær innsats i Valdres da han 2.mai 1940 ble skutt av tyskerne i Søndre Land <ref>[[Sigurd Røse]] (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952, side 645-646. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}</ref>
*Kristiansen, Harald Edgar, født 15.august 1915. Jernarbeider. Var i militærtjeneste våren 1940. Falt 26.april 1940 i [[kampene ved Strandlykkja]] i Stange.
*Kristiansen, Harald Edgar, født 15.august 1915. Jernarbeider. Var i militærtjeneste våren 1940. Falt 26.april 1940 i [[kampene ved Strandlykkja]] i Stange.
*Nerødegaard, Ola Jensen, født 16.juli 1916. Gardsarbeider. Var med i forsvaret av Lesjaskog da han ble drept under et bombeangrep 30.april 1940.
*[[Ole Jensen Nerødegård (1916–1940)|Nerødegaard, Ola Jensen]], født 16.juli 1916. Gardsarbeider. Var med i forsvaret av Lesjaskog da han ble drept under et bombeangrep 30.april 1940.
*Aas, Odd Klaus, født 18.februar 1911. Gardsarbeider. Falt i kampene på Bjørgeseter ved Harestua 15.april 1940.
*Aas, Odd Klaus, født 18.februar 1911. Gardsarbeider. Falt i kampene på Bjørgeseter ved Harestua 15.april 1940.


Linje 145: Linje 146:
== Væpnet motstand ==
== Væpnet motstand ==
=== Hjemmestyrkene, Raufoss ===
=== Hjemmestyrkene, Raufoss ===
Milorggruppe 14.32-6. Organisert motstandsarbeidet på Raufoss startet høsten 1941 som en reaksjon på at to fagforeningsledere i Oslo ([[Viggo Hansteen|Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm|Wickstrøm]]) ble henrettet av okkupantene.  Organisatorisk tilknytning til den landsomfattende organisasjonen fant sted noe ut i 1942.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte''] Alfa forlag 2005, side 92</ref>  <br />
Milorggruppe 14.32-6. Organisert motstandsarbeidet på Raufoss startet høsten 1941 som en reaksjon på at to fagforeningsledere i Oslo ([[Viggo Hansteen|Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm|Wickstrøm]]) ble henrettet av okkupantene.  Organisatorisk tilknytning til den landsomfattende organisasjonen fant sted noe ut i 1942.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte''] Alfa forlag 2005, side 92</ref>  <br />
Fabrikkarbeideren Trygve Gravdahl var initiativtakeren i 1941, og holdt fram som leder i alle krigsårene. Det var ikke mange av medlemmene som visste hvem som var lederen, fortalte han senere.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 361-366: intervju 17.april 1979 med Trygve Gravdal</ref><br />
Fabrikkarbeideren Trygve Gravdahl var initiativtakeren i 1941, og holdt fram som leder i alle krigsårene. Det var ikke mange av medlemmene som visste hvem som var lederen, fortalte han senere.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 361-366: intervju 17.april 1979 med Trygve Gravdal</ref><br />
{{sitat|«Hjemmefronten har hatt nokså vanskelige arbeidsforhold på Raufoss under krigen. De fleste av karene har på en eller annen måte vært knyttet til fabrikkene. Tyskerne og nazistene har ligget som ei mare over det hele så permisjoner og fritagelser til møter og instruksjoner har det vært vanskelig å få. På den annen side har nettopp dette forhold, sterkere enn noe, bidratt til den innbitte motstandsvilje og kampånd som besjeler guttene på Raufoss.»<ref>''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7.juni 1945</ref> <br/>}}
{{sitat|«Hjemmefronten har hatt nokså vanskelige arbeidsforhold på Raufoss under krigen. De fleste av karene har på en eller annen måte vært knyttet til fabrikkene. Tyskerne og nazistene har ligget som ei mare over det hele så permisjoner og fritagelser til møter og instruksjoner har det vært vanskelig å få. På den annen side har nettopp dette forhold, sterkere enn noe, bidratt til den innbitte motstandsvilje og kampånd som besjeler guttene på Raufoss.»<ref>''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7.juni 1945</ref> <br/>}}
Linje 159: Linje 160:
Ved frigjøringen var gruppa på omkring 60 personer.<ref>Mannskapsliste på Norges Hjemmefrontmuseum, arkivboks NHM 35 Milorg i Sør- og Vestoppland</ref> <br />
Ved frigjøringen var gruppa på omkring 60 personer.<ref>Mannskapsliste på Norges Hjemmefrontmuseum, arkivboks NHM 35 Milorg i Sør- og Vestoppland</ref> <br />
Sammen med hjemmestyrkene i Kolbu var gruppa med på å ta imot ett flydropp.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 138 og 169</ref> Det var på Vindflomyra i Kolbu i mars 1945 da én person hoppet ut i fallskjerm, og det fra samme fly ble sluppet ned 15 containere med materiell.<ref>''Mjøsmuseets årbok 2013'', side 152</ref> Senere var 4 mann med hester utover og hentet alt materiellet. Gruppesjefen berømmet dem som utførte dette farefulle oppdraget: «Hadde dom træft på tyskerer, veit'u, så hadde det smølli».<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 307-308: intervju 13.mars 1979 med Magnus Amlie</ref> Etter en mellomlagring ble våpnene gjemt i en sjakt ved kalkverket på Bøverbru. «Inngangen til sjakta ble skjult med bord som dekket åpningen, og som i sin tur ble tildekket med stein og subus».<ref>''Mjøsmuseets årbok 2013'', side 161-62</ref> <br />
Sammen med hjemmestyrkene i Kolbu var gruppa med på å ta imot ett flydropp.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 138 og 169</ref> Det var på Vindflomyra i Kolbu i mars 1945 da én person hoppet ut i fallskjerm, og det fra samme fly ble sluppet ned 15 containere med materiell.<ref>''Mjøsmuseets årbok 2013'', side 152</ref> Senere var 4 mann med hester utover og hentet alt materiellet. Gruppesjefen berømmet dem som utførte dette farefulle oppdraget: «Hadde dom træft på tyskerer, veit'u, så hadde det smølli».<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 307-308: intervju 13.mars 1979 med Magnus Amlie</ref> Etter en mellomlagring ble våpnene gjemt i en sjakt ved kalkverket på Bøverbru. «Inngangen til sjakta ble skjult med bord som dekket åpningen, og som i sin tur ble tildekket med stein og subus».<ref>''Mjøsmuseets årbok 2013'', side 161-62</ref> <br />
Det var fenrik Bjørn Stenseth som landet i fallskjerm på Vindflomyra. Han har fortalt: «Det var et stort slipp, som gikk etter planen. Containeren merket H7 var populær hos karene som tok imot. Det var den som inneholdt cigaretter og sjokolade.»<ref> [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19750507_85_103_1 Sandefjords Blad 7.mai 1975]</ref> I ukene framover fungerte Stenseth som våpeninstruktør, og han ble hjemmestyrkenes stabsleder på Raufoss i mai-dagene.
Det var fenrik Bjørn Stenseth som landet i fallskjerm på Vindflomyra. Han har fortalt: «Det var et stort slipp, som gikk etter planen. Containeren merket H7 var populær hos karene som tok imot. Det var den som inneholdt cigaretter og sjokolade.»<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19750507_85_103_1 Sandefjords Blad 7.mai 1975]</ref> I ukene framover fungerte Stenseth som våpeninstruktør, og han ble hjemmestyrkenes stabsleder på Raufoss i mai-dagene.


=== B-org, Milorgs bedriftsorganisasjon ===
=== B-org, Milorgs bedriftsorganisasjon ===
B-org (forkortelse for «Bedriftsorganisasjonen») var opprettet i samarbeid mellom hjemmestyrkenes sentralledelse og den hemmelige motstandsledelsen i LO.<ref>[https://www.nb.no/items/e036c01828538f45e76000a61706dbf4?page=37&searchText=Bedriftsorganisasjon ''Norsk krigsleksikon'', oppslagsordet «B-org.»]</ref>. Mot slutten av 1942 kom en utsending fra B-org i Oslo til Raufoss og fikk organisert virksomheten på Raufoss og i resten av Vestoppland.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 49</ref>.
B-org (forkortelse for «Bedriftsorganisasjonen») var opprettet i samarbeid mellom hjemmestyrkenes sentralledelse og den hemmelige motstandsledelsen i LO.<ref>[https://www.nb.no/items/e036c01828538f45e76000a61706dbf4?page=37&searchText=Bedriftsorganisasjon ''Norsk krigsleksikon'', oppslagsordet «B-org.»]</ref>. Mot slutten av 1942 kom en utsending fra B-org i Oslo til Raufoss og fikk organisert virksomheten på Raufoss og i resten av Vestoppland.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 49</ref>.


Den første B-org-leder på Raufoss - Leif Hasner - måtte flykte til Sverige i august 1943, og ytterligere to lokale lederne (H.P.Haugli og Oskar Sivesind) flyktet i desember 1943 etter pågripelser i den sentrale ledelse.<ref>Holmen og Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906038 ''Vår kamp mot rettferd og framgang'']. Alfa forlag 2005, side 130</ref> Etter dette var det Helge Sunde – som forøvrig ble valgt til ordfører i Vestre Toten etter krigen – som ledet gruppen både på Raufoss og i Vestoppland. Høsten 1944 ble Helge Sunde kalt til Oslo til møte med sentralledelsen med bakgrunn i at tyskernes stilling var svekket og man kunne ane en slutt på krigen.
Den første B-org-leder på Raufoss - Leif Hasner - måtte flykte til Sverige i august 1943, og ytterligere to lokale lederne (H.P.Haugli og [[Oskar Sivesind]]) flyktet i desember 1943 etter pågripelser i den sentrale ledelse.<ref>Holmen og Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906038 ''Vår kamp mot rettferd og framgang'']. Alfa forlag 2005, side 130</ref> Etter dette var det Helge Sunde – som forøvrig ble valgt til ordfører i Vestre Toten etter krigen – som ledet gruppen både på Raufoss og i Vestoppland. Tysk sikkerhetstjeneste fulgte med, og rapporterte i januar 1944 både at B-orgs fylkesledelse for Oppland holdt til på Raufoss, og at det ble drevet ''stille sabotasje'', der arbeidsinnsats og arbeidstempo ble holdt nede på en måte som skadet okkupasjonsmakten («die Arbeitsleistung und das Arbeitstempo zum Schaden der Besatzungsmacht herabzudrücken»).<ref>«Meldungen aus Norwegen» nr. 64, 18.januar 1944 i Stein Ugelvik Larsen, Beatrice Sandberg og Volker Dahm (red.): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945 : Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen''. Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2008, side 1243</ref>
 
Høsten 1944 ble Helge Sunde kalt til Oslo til møte med sentralledelsen med bakgrunn i at tyskernes stilling var svekket og man kunne ane en slutt på krigen.
{{sitat|«Denne nye situasjonen medførte av B.org nå skulle slutte med sin sabotasjevirksomhet. I stedet skulle oppmerksomheten rettes mot hvordan tyskerne oppførte seg, og om det var noe som tydet på at de ved en eventuell kapitulasjon ville komme til å foreta seg noe som kunne påføre bedriften ødeleggelser.»<ref>Sivesind, referert tidligere, side 88</ref>}}
{{sitat|«Denne nye situasjonen medførte av B.org nå skulle slutte med sin sabotasjevirksomhet. I stedet skulle oppmerksomheten rettes mot hvordan tyskerne oppførte seg, og om det var noe som tydet på at de ved en eventuell kapitulasjon ville komme til å foreta seg noe som kunne påføre bedriften ødeleggelser.»<ref>Sivesind, referert tidligere, side 88</ref>}}
B-orgs vaktgruppe på Raufoss besto på denne tiden av 6 ledere som hver hadde med seg 9 mann<ref>Sivesind, referert tidligere, side 82</ref>.
B-orgs vaktgruppe på Raufoss besto på denne tiden av 6 ledere som hver hadde med seg 9 mann<ref>Sivesind, referert tidligere, side 82</ref>.
Linje 170: Linje 173:
=== Kommunistenes motstandsarbeid ===
=== Kommunistenes motstandsarbeid ===
''«Motstandsfronten B.org hadde tilknytning til to grupper på Raufoss. Den ene av disse besto av medlemmer tilsluttet kommunistpartiet, og denne gruppen var sterk og meget aktiv»'', heter det i motstandshistorien.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 108</ref> <br />
''«Motstandsfronten B.org hadde tilknytning til to grupper på Raufoss. Den ene av disse besto av medlemmer tilsluttet kommunistpartiet, og denne gruppen var sterk og meget aktiv»'', heter det i motstandshistorien.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 108</ref> <br />
Kommunistenes motstandsarbeid på Raufoss ble organisert like før nyttår 1942. Kommunister fra flere avdelinger på Raufoss Ammunisjonsfabrikker gikk sammen og organiserte en felles ledelse. De trakk også inn kommunister som ikke var ansatt ved RA.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 124</ref>
Kommunistenes motstandsarbeid på Raufoss ble organisert like før nyttår 1942. Kommunister fra flere avdelinger på Raufoss Ammunisjonsfabrikker gikk sammen og organiserte en felles ledelse. De trakk også inn kommunister som ikke var ansatt ved RA.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 124</ref> Det var i alt 8-10 grupper med 5-6 medlemmer i hver. Gruppemedlemmer som ikke var NKP-medlemmer fra før oppfattet seg ikke som partimedlemmer, men som en del av en motstandsgruppe med utspring i partiet.<ref>''Mjøsmuseets årbok 2022'' side 56. (Artikkelen «Stenersen og Kamper’n – Sider ved motstandskampen på Toten» av Kjell Gulbrandsen)</ref>


Problemer oppsto førjulsvinteren 1943, da en av medlemmene ble tvunget til å avgi forklaring etter at han i beruset tilstand på en kafé på Gjøvik hadde skrytt av hva han var med på.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 121</ref> Etter dette ble en av kommunistene på Raufoss arrestert, og flere gikk i dekning. Denne arresterte kommunisten har senere beskrevet aktiviteten slik: «I det illegale arbeid drev jeg mest med distribuering av illegale aviser, innsamling av midler til familier som hadde sine forsørgere i utlandet som satt arrestert, smugling av ammunisjon fra fabrikken m.v.».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr 2254 Vestoppland, dokument 32</ref>
Problemer oppsto førjulsvinteren 1943, da en av medlemmene ble tvunget til å avgi forklaring etter at han i beruset tilstand på en kafé på Gjøvik hadde skrytt av hva han var med på.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 121</ref> Etter dette ble en av kommunistene på Raufoss arrestert, og flere gikk i dekning. Denne arresterte kommunisten har senere beskrevet aktiviteten slik: «I det illegale arbeid drev jeg mest med distribuering av illegale aviser, innsamling av midler til familier som hadde sine forsørgere i utlandet som satt arrestert, smugling av ammunisjon fra fabrikken m.v.».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr 2254 Vestoppland, dokument 32</ref>
Linje 176: Linje 179:
[[Asbjørn Sunde]] og [[Osvald-gruppa]] holdt periodevis til i nabokommunene ([[Eina kommune|Eina]] og [[Søndre Land kommune|Søndre Land]]) og hadde også aktiviteter i Vestre Toten. To dramatiske hendelser omhandles i artiklene [[Aksjon Raufoss]] og [[Wermann-saken]]. Høsten 1943 var det møte i en privatbolig på Raufoss der Asbjørn Sunde drøftet muligheten for å få i stand en gruppe på stedet.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 68</ref>
[[Asbjørn Sunde]] og [[Osvald-gruppa]] holdt periodevis til i nabokommunene ([[Eina kommune|Eina]] og [[Søndre Land kommune|Søndre Land]]) og hadde også aktiviteter i Vestre Toten. To dramatiske hendelser omhandles i artiklene [[Aksjon Raufoss]] og [[Wermann-saken]]. Høsten 1943 var det møte i en privatbolig på Raufoss der Asbjørn Sunde drøftet muligheten for å få i stand en gruppe på stedet.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 68</ref>


Da Asbjørn Sunde planla sabotasje mot jernbanetransport i november 1943 fikk han hjelp fra Raufoss. Sunde hadde selv stor tro på ''ingeniør Ring'' (dekknavn) fra Raufoss og den kasse han hadde utviklet for sprenging av jernbaneskinner, men «Ikke en eneste kasse eksploderte», måtte Sunde konkludere.<ref>Asbjørn Sunde: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072405049''Menn i mørket''], side 143 i 1987-utgaven</ref> «Den velmenende ingeniøren fra Raufoss ammunisjonsfabrikk som konstruerte den såkalte ‘bombekassen’, var naturlig nok en amatør i denne form for produktutvikling» skriver en historiker.<ref>Terje Halvorsen, Etterord i 1987-utgaven av ''Menn i mørket'', Falken forlag, Oslo, side 224</ref>
Da Asbjørn Sunde planla sabotasje mot jernbanetransport i november 1943 fikk han hjelp fra Raufoss. Sunde hadde selv stor tro på ''ingeniør Ring'' (dekknavn) fra Raufoss og den kasse han hadde utviklet for sprenging av jernbaneskinner, men «Ikke en eneste kasse eksploderte», måtte Sunde konkludere.<ref>Asbjørn Sunde: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072405049 ''Menn i mørket''], side 143 i 1987-utgaven</ref> «Den velmenende ingeniøren fra Raufoss ammunisjonsfabrikk som konstruerte den såkalte ‘bombekassen’, var naturlig nok en amatør i denne form for produktutvikling» skriver en historiker.<ref>Terje Halvorsen, Etterord i 1987-utgaven av ''Menn i mørket'', Falken forlag, Oslo, side 224</ref>


== Sivil motstand ==
== Sivil motstand ==
Linje 228: Linje 231:
Også i Bøverbru idrettslag ble et NS-medlem formann i 1942 etter pålegg fra det nazifiserte idrettsforbundet. Et vitne forklarte under landssvikoppgjøret at «siktede har påvirket en del unge gutter fra bygden til å bli medlemmer av det nassistiske fotballag på Bøverbru».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 517 Vestoppland, dokument 9</ref> <br />
Også i Bøverbru idrettslag ble et NS-medlem formann i 1942 etter pålegg fra det nazifiserte idrettsforbundet. Et vitne forklarte under landssvikoppgjøret at «siktede har påvirket en del unge gutter fra bygden til å bli medlemmer av det nassistiske fotballag på Bøverbru».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 517 Vestoppland, dokument 9</ref> <br />
Den 5.september 1943 oppdaget den samme NS-lederen at det foregikk en illegal fotballkamp på idrettsplassen med spillere fra Bøverbru og Raufoss. NS-lederen oppga navn på spillerne i en rapport til den nazifiserte idrettskretsen, og ba om at de fikk sin «fortjente påminnelse». Videre ønsket han beslagleggelse av de illegale spilleres fotballer, «derav den ene helt ny».<ref>Samme sak, dokument 8</ref> Idrettskretsen foretok seg imidlertid ikke noe verken mot spillerne eller fotballene.
Den 5.september 1943 oppdaget den samme NS-lederen at det foregikk en illegal fotballkamp på idrettsplassen med spillere fra Bøverbru og Raufoss. NS-lederen oppga navn på spillerne i en rapport til den nazifiserte idrettskretsen, og ba om at de fikk sin «fortjente påminnelse». Videre ønsket han beslagleggelse av de illegale spilleres fotballer, «derav den ene helt ny».<ref>Samme sak, dokument 8</ref> Idrettskretsen foretok seg imidlertid ikke noe verken mot spillerne eller fotballene.
Reinsvoll Idrettsforening la ned sin virksomhet i november 1940 og konstituerte seg på nytt 18.mai 1945.<ref>Birger Aasland: ''Reinsvoll idrettsforening : 100 år med idrettsglede''. Utgitt 2018, side 25</ref>


=== Illegale media ===
=== Illegale media ===
Linje 234: Linje 239:


De strengt sensurerte, og til dels nazifiserte, avisene ble supplert med illegale aviser. <br />
De strengt sensurerte, og til dels nazifiserte, avisene ble supplert med illegale aviser. <br />
Den illegale avisen «Folkeviljen» ble redigert på Gjøvik, mangfoldiggjort på Østre Toten og distribuert over hele Toten og distriktet.<ref>''Nå kan det fortelles'', nr 1/1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud</ref> Mange bussjåfører tok risikoen ved å ta med seg avisbunker, og andre bar rundt på aviser. Det fortelles om en som gikk fra Raufoss til Kapp etter melk, og som også tok med seg Folkeviljen tilbake.<ref>''Mjøsmuseets årbok'' 2013, side 41</ref> <br />
Den illegale avisen «Folkeviljen» ble redigert på Gjøvik, mangfoldiggjort på Østre Toten og distribuert over hele Toten og distriktet.<ref>''Nå kan det fortelles'', nr 1/1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud</ref> Mange bussjåfører tok risikoen ved å ta med seg avisbunker, og andre bar rundt på aviser. Det fortelles om en som gikk fra Raufoss til Kapp etter melk, og som også tok med seg Folkeviljen tilbake.<ref>''Mjøsmuseets årbok'' 2013, side 41</ref>  
Blant illegale aviser utenfra som ble spredt i Vestre Toten var [[Alt for Norge (avis)|Alt for Norge]], Avantgarden, Svart på hvitt, Friheten, Frie Norge og Håndslag. Jernbanepersonale gjorde en viktig innsats ved å ta med avispakker fra Oslo, og en overkonduktør hjemmehørende på Gjøvik organiserte transporten på Gjøvikbanen før han ble arrestert i desember 1943. Avispakker ble kastet av toget i fart 100 meter før Reinsvoll stasjon og plukket opp for videre distribusjon. Kontaktpersonen på Reinsvoll – som måtte flykte i desember 1943 – fordelte så avisene videre til sine distributører. Det pleide å komme mellom 700 og 1000 aviser hver gang.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 107-108</ref> <br />
 
Jernbanepersonale gjorde en viktig innsats ved å ta med avispakker fra Oslo, og [[Harald Jahr (1894–1958)|en overkonduktør]] hjemmehørende på Gjøvik organiserte transporten på Gjøvikbanen før han ble arrestert i desember 1943. Avispakker ble kastet av toget i fart 100 meter før Reinsvoll stasjon og plukket opp for videre distribusjon. Kontaktpersonen på Reinsvoll – som måtte flykte i desember 1943 – fordelte så avisene videre til sine distributører. Det pleide å komme mellom 700 og 1000 aviser hver gang.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 107-108</ref> <br />
En telegrafist ved Raufoss jernbanestasjon var i en periode på 3-4 måneder våren 1942 med på å motta og fordele illegale aviser som kom fra Oslo. Etter å ha flyktet til Sverige sommeren 1942 forklarte han: «Det var ''Fri Fagbevegelse'', ''Avantgarden'', ''Friheten'', ''Norge vårt land'', ''Londonnytt''. Jeg fikk de tilsendt en gang pr. uke. Jeg sørget for at avisene ble fordelt videre.»<ref>Arkivverket RA/S-1725/1/D/Da/L0391 Leg</ref>
 
Fem av vestertotningene som satt på Grini er registrert med «Avis» som grunn for fengslingen. <ref>Børre R. Giertsen (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon. Grinifangene'']. Cappelen 1946</ref>
Fem av vestertotningene som satt på Grini er registrert med «Avis» som grunn for fengslingen. <ref>Børre R. Giertsen (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon. Grinifangene'']. Cappelen 1946</ref>


Linje 244: Linje 252:
'''Åkerbruk.''' Myndighetenes politikk var at produksjon av menneskeføde (korn og potet) skulle prioriteres framfor fôrproduksjon, og dette ble i noen grad etterfulgt i Vestre Toten ved at det fra 1939 til 1945 var reduksjon i grasarealet (fra 52 til 43% av den dyrkede jorda) og økning i arealet til poteter, korn o.l. (fra 48 til 57%). Særlig var det potetarealet som var betydelig større i 1945 enn i 1939. Arealet til korndyrking endret seg ubetydelig fra 1939 til 1945, trass myndighetenes pålegg om økning. Matkorn, særlig hvete, fikk en økende andel.
'''Åkerbruk.''' Myndighetenes politikk var at produksjon av menneskeføde (korn og potet) skulle prioriteres framfor fôrproduksjon, og dette ble i noen grad etterfulgt i Vestre Toten ved at det fra 1939 til 1945 var reduksjon i grasarealet (fra 52 til 43% av den dyrkede jorda) og økning i arealet til poteter, korn o.l. (fra 48 til 57%). Særlig var det potetarealet som var betydelig større i 1945 enn i 1939. Arealet til korndyrking endret seg ubetydelig fra 1939 til 1945, trass myndighetenes pålegg om økning. Matkorn, særlig hvete, fikk en økende andel.


'''Husdyrhold.''' Bøndene måtte hvert kvartal levere «Oppgave over husdyrbestanden» til forsyningsnemnda. Tallet på storfe i Vestre Toten gikk ned med 12% fra 1939 til 1943. Svineholdet, som hadde basert seg mye på kraftfôr, gikk ned enda mer. — Angående melkeproduksjon vises svært stor nedgang i melkemengden levert til Raufoss Meieri, fra 1132 tonn i 1941 til 419 tonn i 1944. Endringen var mye større enn hva reduksjonen i bygdas storfebesetning skulle tilsi. Svært mange forbrukere hadde kontakt med bønder gjennom slektskap eller bekjentskap, og fikk ordnet seg melkeprodukter på den måten. Rasjoneringspolitiet gikk i 1944 til anmeldelse av 18 bønder i Vestre Toten for mangelfull melkeleveranse gjennom det offentlige systemet. — Kjøttproduksjonen ble styrt ved at det fra 1942 ble innført pålegg om tvangsslakting, der hver produsent fikk kvote for hva som skulle leveres. Vestre Toten skulle i alt levere 54,5 tonn i 1943, som var en betydelig reduksjon fra året før; og formodentlig en tilpasning til hva det var mulig å få til.
'''Husdyrhold.''' Bøndene måtte hvert kvartal levere «Oppgave over husdyrbestanden» til forsyningsnemnda. Tallet på storfe i Vestre Toten gikk ned med 12% fra 1939 til 1943. Svineholdet, som hadde basert seg mye på kraftfôr, gikk ned enda mer. — Angående melkeproduksjon vises svært stor nedgang i melkemengden levert til Raufoss Meieri, fra 1132 tonn i 1941 til 419 tonn i 1944. Endringen var mye større enn hva reduksjonen i bygdas storfebesetning skulle tilsi. Svært mange forbrukere hadde kontakt med bønder gjennom slektskap eller bekjentskap, og fikk ordnet seg melkeprodukter på den måten. Rasjoneringspolitiet gikk i 1944 til anmeldelse av 18 bønder i Vestre Toten for mangelfull melkeleveranse gjennom det offentlige systemet. Den ordinære omsetningskanalen økte raskt igjen etter krigen, og lokalavisen kunne opplyse at melkemengden ved Raufoss meieri var dobbelt så stor i november-desember 1945 som i de samme to måneder i 1944.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460111_20_9_1 ''Opland Arbeiderblad'' 11.januar 1946]</ref> — Kjøttproduksjonen ble styrt ved at det fra 1942 ble innført pålegg om tvangsslakting, der hver produsent fikk kvote for hva som skulle leveres. Vestre Toten skulle i alt levere 54,5 tonn i 1943, som var en betydelig reduksjon fra året før; og formodentlig en tilpasning til hva det var mulig å få til.


'''Skogbruk.''' Tømmeravvirkningen i Vestre Toten var høy de 4 første krigsårene; mellom 9000 og 12000 kubikkmeter i året, og høyere enn det som var pålagt av staten. Prisene på tømmer var fastsatt direkte av Prisdirektoratet, men tydeligvis på et slikt nivå at skogeierne fant det lønnsomt med hogst. I sesongen 1944-45 gikk tømmerhogsten ned med 55% fra sesongen før. Dette forklares slik i en historieoppgave: ''«hovedårsaken synes å være at den store anleggsvirksomheten i tysk regi avtok kraftig mot slutten av okkupasjonen, bunnen falt ut av markedet.»''<ref>Aas, referert tidligere, side 180</ref>  <br />
'''Skogbruk.''' Tømmeravvirkningen i Vestre Toten var høy de 4 første krigsårene; mellom 9000 og 12000 kubikkmeter i året, og høyere enn det som var pålagt av staten. Prisene på tømmer var fastsatt direkte av Prisdirektoratet, men tydeligvis på et slikt nivå at skogeierne fant det lønnsomt med hogst. I sesongen 1944-45 gikk tømmerhogsten ned med 55% fra sesongen før. Dette forklares slik i en historieoppgave: ''«hovedårsaken synes å være at den store anleggsvirksomheten i tysk regi avtok kraftig mot slutten av okkupasjonen, bunnen falt ut av markedet.»''<ref>Aas, referert tidligere, side 180</ref>  <br />
Linje 258: Linje 266:


=== Raufoss Ammunisjonsfabrikker ===
=== Raufoss Ammunisjonsfabrikker ===
'''Fabrikken kommer i gang igjen''' <br/>
'''Fabrikken kommer i gang igjen''' <br />
De ansatte ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker hadde forlatt arbeidsplassen og evakuert fra stedet da tyskerne inntok Raufoss 20.april 1940, som nevnt i [[Andre verdenskrig i Vestre Toten#Da tyskerne inntok Raufoss|del 1 av denne artikkelen]]. Fra midten av mai 1940 var deler av arbeidsstokken ved fabrikken beskjeftiget igjen, for en stor del med oppryddingsarbeid eller på torvmyrene. <br />
De ansatte ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker hadde forlatt arbeidsplassen og evakuert fra stedet da tyskerne inntok Raufoss 20.april 1940, som nevnt i [[Andre verdenskrig i Vestre Toten#Da tyskerne inntok Raufoss|del 1 av denne artikkelen]]. Fra midten av mai 1940 var deler av arbeidsstokken ved fabrikken beskjeftiget igjen, for en stor del med oppryddingsarbeid eller på torvmyrene. <br />
I løpet av sommeren 1940 innhentet RA godkjenninger fra [[Administrasjonsrådet]] av leveranser av ammunisjon til tyskerne. RA fortsatte gjennom hele krigen som statsbedrift, under det som med litt varierende navn utgjorde Handels- og Næringsdepartementet.
I løpet av sommeren 1940 innhentet RA godkjenninger fra [[Administrasjonsrådet]] av leveranser av ammunisjon til tyskerne. RA fortsatte gjennom hele krigen som statsbedrift, under det som med litt varierende navn utgjorde Handels- og Næringsdepartementet.


'''Skifte av direktør''' <br/>
'''Skifte av direktør''' <br />
''«[[Kolbjørn Jenssen|Direktør Jenssen]] ble fjernet fra sin stilling i september 1941 for å tiltre et 3 måneders opphold på Grini»'' het det lakonisk ved fabrikkens 50-årsjubileum i 1946.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448143 ''Raufoss Ammunisjonsfabrikker gjennom 50 år : 1896-1946]''. Utgitt 1946, side 29</ref> <br />
''«[[Kolbjørn Jenssen|Direktør Jenssen]] ble fjernet fra sin stilling i september 1941 for å tiltre et 3 måneders opphold på Grini»'' het det lakonisk ved fabrikkens 50-årsjubileum i 1946.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448143 ''Raufoss Ammunisjonsfabrikker gjennom 50 år : 1896-1946'']''. Utgitt 1946, side 29''</ref> <br />
Deretter ble Jon N. Seeberg fabrikkdirektør. Han var NS-mann, men med atskillig støtte utenom partiet, både ved ansettelsen<ref>Rolf Holmen og Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906038 ''Vår kamp for rettferd og framgang : Raufoss Jern og Metall 1905-2005''] side 123</ref> og i vitneprov etterpå.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 290 Vestoppland</ref> <br />
Deretter ble Jon N. Seeberg fabrikkdirektør. Han var NS-mann, men med atskillig støtte utenom partiet, både ved ansettelsen<ref>Rolf Holmen og Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906038 ''Vår kamp for rettferd og framgang : Raufoss Jern og Metall 1905-2005''] side 123</ref> og i vitneprov etterpå.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 290 Vestoppland</ref> <br />
Ved årsskiftet 1942-43 gjorde Seeberg en oppsummering på et møte i bedriften:
Ved årsskiftet 1942-43 gjorde Seeberg en oppsummering på et møte i bedriften:
Linje 269: Linje 277:
Seebergs observasjon av å «hangle igjennom» samsvarer med hvordan historien ellers fortelles, slik som i fabrikkens jubileumsbok 1996: ''«Parolen blant arbeiderne på Raufoss, som så mange andre steder, var å sabotere mest mulig. Arbeidstempoet skulle ned, og unnaluring ble en sport».''<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''], utgitt 1996, side 145</ref>   
Seebergs observasjon av å «hangle igjennom» samsvarer med hvordan historien ellers fortelles, slik som i fabrikkens jubileumsbok 1996: ''«Parolen blant arbeiderne på Raufoss, som så mange andre steder, var å sabotere mest mulig. Arbeidstempoet skulle ned, og unnaluring ble en sport».''<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''], utgitt 1996, side 145</ref>   


'''Produksjonen ''' <br/>
'''Produksjonen ''' <br />
''Kvaliteten'' på produktene kan ikke tallfestes på samme måte som produksjonsvolumet. «Juksearbeid» for å lage produkter som var dårlige nok for å leveres til tyskerne er imidlertid et mye omtalt fenomen. ''«Det var ikke akkurat topp kvalitet på den ammunisjonen som ble produsert for tyskerne»'' har en fabrikkarbeider / Milorg-mann fortalt i et intervju.<ref>''Samhold'' 5.mai 1985, intervju med [[Arve Nereng]]</ref> Også direktør Seeberg konstaterte i en forklaring etter krigen «at arbeiderne bevisst produserte kassable ting».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 290 Vestoppland, dokument 43, skriftlig redegjørelse 13.desember 1945</ref>
''Kvaliteten'' på produktene kan ikke tallfestes på samme måte som produksjonsvolumet. «Juksearbeid» for å lage produkter som var dårlige nok for å leveres til tyskerne er imidlertid et mye omtalt fenomen. ''«Det var ikke akkurat topp kvalitet på den ammunisjonen som ble produsert for tyskerne»'' har en fabrikkarbeider / Milorg-mann fortalt i et intervju.<ref>''Samhold'' 5.mai 1985, intervju med [[Arve Nereng]]</ref> Også direktør Seeberg konstaterte i en forklaring etter krigen «at arbeiderne bevisst produserte kassable ting».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 290 Vestoppland, dokument 43, skriftlig redegjørelse 13.desember 1945</ref>


Ser man på ''mengden'' av hva som ble produsert så finnes det en del tall. ''«Omsetningen økte ca 2,5 ganger fra 1940/41 til 1944/45»'' skrev lokalhistorikeren Rolf Holmen rundt årtusenskiftet.<ref>Rolf Holmen: «Raufoss og andre verdenskrig» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181297_001''TOTN årbok 2000/2001''], side 150</ref><br/>
Ser man på ''mengden'' av hva som ble produsert så finnes det en del tall. ''«Omsetningen økte ca 2,5 ganger fra 1940/41 til 1944/45»'' skrev lokalhistorikeren Rolf Holmen rundt årtusenskiftet.<ref>Rolf Holmen: «Raufoss og andre verdenskrig» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181297_001 ''TOTN årbok 2000/2001''], side 150</ref><br />
Senere ble det regnet mer detaljert på produksjonstallene i Arne Løvlies studie ''Norske våpen i tyske hender.''<ref>Arne Løvlie: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009122100056 ''Norske våpen i tyske hender : De militære bedrifter under okkupasjonen 1940-1945'']. Oslo 2004, Forsvarsmuseets småskrift nr 40 </ref>
Senere ble det regnet mer detaljert på produksjonstallene i Arne Løvlies studie ''Norske våpen i tyske hender.''<ref>Arne Løvlie: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009122100056 ''Norske våpen i tyske hender : De militære bedrifter under okkupasjonen 1940-1945'']. Oslo 2004, Forsvarsmuseets småskrift nr 40 </ref>
   
   
I tabellen nedenfor er de historiske beløpene er hentet fra Løvlie, og indeksreguleringen er beregnet for denne artikkelen.
I tabellen nedenfor er de historiske beløpene er hentet fra Løvlie, og indeksreguleringen er beregnet for denne artikkelen.
{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Budsjettår
!Budsjettår
!Verdi av ammunisjon <ref>Historiske beløp fra Løvlie side 115</ref>
!Verdi av ammunisjon <ref>Historiske beløp fra Løvlie side 115</ref>
Linje 308: Linje 316:
{{sitat| «De fleste mennesker i det okkuperte Norge levde legalt og hadde en jobb. Dette gjaldt også for de fleste som ledet motstandsarbeidet i fagbevegelsen. Det medførte plikt til å utføre arbeid som også kom motstanderen til nytte. Slik kunne motstand for de færreste bli absolutt, bare relativ. Nødtvungent samarbeid gikk ofte hånd i hånd med motstand hos en og samme person. Arbeiderne på Raufoss Ammunisjonsfabrikk produserte for tyskerne på dagtid – og drev militærtrening i Milorgs regi på kveldene.»<ref>Inger Bjørnhaug og Terje Halvorsen: ''LOs historie : Medlemsmakt og samfunnsansvar 1935-1969'', bind 2. Pax forlag 2009, side 158</ref>}}
{{sitat| «De fleste mennesker i det okkuperte Norge levde legalt og hadde en jobb. Dette gjaldt også for de fleste som ledet motstandsarbeidet i fagbevegelsen. Det medførte plikt til å utføre arbeid som også kom motstanderen til nytte. Slik kunne motstand for de færreste bli absolutt, bare relativ. Nødtvungent samarbeid gikk ofte hånd i hånd med motstand hos en og samme person. Arbeiderne på Raufoss Ammunisjonsfabrikk produserte for tyskerne på dagtid – og drev militærtrening i Milorgs regi på kveldene.»<ref>Inger Bjørnhaug og Terje Halvorsen: ''LOs historie : Medlemsmakt og samfunnsansvar 1935-1969'', bind 2. Pax forlag 2009, side 158</ref>}}


'''Produksjonsfaktorer og ledelse''' <br/>
'''Produksjonsfaktorer og ledelse''' <br />
Deler av produksjonsutstyret ble modernisert, etter at direktør Seeberg førte en omfattende korrespondanse med departementet om finansieringen.<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''], utgitt 1996, side 146</ref>
Deler av produksjonsutstyret ble modernisert, etter at direktør Seeberg førte en omfattende korrespondanse med departementet om finansieringen.<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''], utgitt 1996, side 146</ref>


Løvlie understreket også ledelsens betydning:
Løvlie understreket også ledelsens betydning:
{{sitat| «Seeberg synes altså å ha hatt både arbeidernes og okkupasjonsmaktens tillit og vi kan derfor anta at han personlig har en stor del av ansvaret for at effektiviteten steg igjen etter at bunnen ble nådd i budsjettåret 1941/42». <ref>Løvlie: ''Norske våpen i tyske hender'', henvist til tidligere, side 131</ref>}}
{{sitat| «Seeberg synes altså å ha hatt både arbeidernes og okkupasjonsmaktens tillit og vi kan derfor anta at han personlig har en stor del av ansvaret for at effektiviteten steg igjen etter at bunnen ble nådd i budsjettåret 1941/42». <ref>Løvlie: ''Norske våpen i tyske hender'', henvist til tidligere, side 131</ref>}}
Fagforeningshistorien forteller om Seebergs innsats for å skaffe særskilte forsyninger til fabrikkens ansatte: <br/>
Fagforeningshistorien forteller om Seebergs innsats for å skaffe særskilte forsyninger til fabrikkens ansatte: <br />
''«Direktøren sto også på for å skaffe arbeiderne fordeler med hensyn til levnetsmidler. Proviantmagasinet fra 1. verdenskrig ble innredet til en gedigen matbu»''.<ref>Rolf Holmen og Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906038 ''Vår kamp for rettferd og framgang. Raufoss Jern & Metall 1905-2005''], side 124</ref> <br/>
''«Direktøren sto også på for å skaffe arbeiderne fordeler med hensyn til levnetsmidler. Proviantmagasinet fra 1. verdenskrig ble innredet til en gedigen matbu»''.<ref>Rolf Holmen og Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906038 ''Vår kamp for rettferd og framgang. Raufoss Jern & Metall 1905-2005''], side 124</ref> <br />
Her var det matvarer å få kjøpt: poteter, grønnsaker, fersk fisk, saltsild og sardiner. Til jul og andre høytider var det mulig å få kjøpt brennevin gjennom proviantmagasinet.<ref>Aas, Petter: ''Landbruket i Vestre Toten kommune under okkupasjonen''. Hovedoppgave i historie, UiO 1996, side 162</ref> Også tobakksplanter, (papir)klær og sykkelslanger ble skaffet. «Jeg gjorde alt som sto i min makt for å skaffe mine arbeidere mat og klær og for deres trivsel» forklarte Seeberg selv under landssvikoppgjøret.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 290 Vestoppland, dokument 37</ref> «Direktør Seebergs godvilje på dette området ble satt pris på», heter det i fagforeningshistorien.<ref>Holmen og Wang, referert tidligere, side 127</ref>
Her var det matvarer å få kjøpt: poteter, grønnsaker, fersk fisk, saltsild og sardiner. Til jul og andre høytider var det mulig å få kjøpt brennevin gjennom proviantmagasinet.<ref>Aas, Petter: ''Landbruket i Vestre Toten kommune under okkupasjonen''. Hovedoppgave i historie, UiO 1996, side 162</ref> Også tobakksplanter, (papir)klær og sykkelslanger ble skaffet. «Jeg gjorde alt som sto i min makt for å skaffe mine arbeidere mat og klær og for deres trivsel» forklarte Seeberg selv under landssvikoppgjøret.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 290 Vestoppland, dokument 37</ref> «Direktør Seebergs godvilje på dette området ble satt pris på», heter det i fagforeningshistorien.<ref>Holmen og Wang, referert tidligere, side 127</ref>


'''Oslogjengens sabotasje.''' <br/>
'''Oslogjengens sabotasje.''' <br />
Én stort anlagt sabotasjeaksjon utenfra ble utført mot fabrikken. <br/>
Én stort anlagt sabotasjeaksjon utenfra ble utført mot fabrikken. <br />
[[Forsvarets Overkommando]] i London ga omkring månedsskiftet august-september 1944 ordre om at driften ved bl.a. Raufoss Ammunisjonsfabrikk måtte stanses.<ref>Roar Løken: ''Antisabotasjen 1943-45''. Commentum forlag 2017, side 126</ref> Det var «[[Oslogjengen]]» som ble satt på saken. <br/>
[[Forsvarets Overkommando]] i London ga omkring månedsskiftet august-september 1944 ordre om at driften ved bl.a. Raufoss Ammunisjonsfabrikk måtte stanses.<ref>Roar Løken: ''Antisabotasjen 1943-45''. Commentum forlag 2017, side 126</ref> Det var «[[Oslogjengen]]» som ble satt på saken. <br />
Sabotøren [[Birger Braathen Rasmussen|Birger Rasmussen]], som var en nær medarbeider av [[Gunnar Sønsteby]], har fortalt fra sin rekognosering på Raufoss. Etter å ha sett på forholdene, og hatt kontakt med B-orgs leder Helge Sunde, konstaterte Rasmussen at  
Sabotøren [[Birger Braathen Rasmussen|Birger Rasmussen]], som var en nær medarbeider av [[Gunnar Sønsteby]], har fortalt fra sin rekognosering på Raufoss. Etter å ha sett på forholdene, og hatt kontakt med B-orgs leder Helge Sunde, konstaterte Rasmussen at  
{{sitat| «bedriften virket meget strengt bevoktet. Transformatorstasjonen var omgitt av et gjerde. Ved porten stod en tysk vakt, og inne i selve stasjonen stod en norsk vakt med et alarmapparat. Videre viste rekognoseringen min at syv transformatorer, plassert på tre ulike steder, måtte ødelegges for å sette bedriftens kraftforsyning ut av funksjon. Vel tilbake i Oslo diskuterte jeg dette med Sønsteby. Vi trakk den konklusjonen at selv om hele gjengen vår ble satt inn, ville vi ikke kunne klare å gjennomføre noen aksjon inne på fabrikkområdet.» <ref>Egil Brox: ''Krigens redsler: Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945'', Alfa forlag 2006, side 78</ref>}}
{{sitat| «bedriften virket meget strengt bevoktet. Transformatorstasjonen var omgitt av et gjerde. Ved porten stod en tysk vakt, og inne i selve stasjonen stod en norsk vakt med et alarmapparat. Videre viste rekognoseringen min at syv transformatorer, plassert på tre ulike steder, måtte ødelegges for å sette bedriftens kraftforsyning ut av funksjon. Vel tilbake i Oslo diskuterte jeg dette med Sønsteby. Vi trakk den konklusjonen at selv om hele gjengen vår ble satt inn, ville vi ikke kunne klare å gjennomføre noen aksjon inne på fabrikkområdet.» <ref>Egil Brox: ''Krigens redsler: Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945'', Alfa forlag 2006, side 78</ref>}}
Gunnar Sønsteby drøftet saken med fagfolk på et par fabrikker i Oslo.<ref>Gunnar Sønsteby: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348039 ''Rapport fra nr 24''], 1996-utgaven side 199</ref> Løsningen de anbefalte var å få stanset tilførselen av energi før den nådde Raufoss. Mye av strømmen til RA kom fra en transformatorstasjon ved [[Minnesund]], og ble ført fram gjennom [[Hurdal kommune|Hurdalen]]. Sabotørene håpet å kunne stanse fabrikken i lang tid ved å sprenge transformatoren på Minnesund og kutte høyspentledningen på flere utilgjengelige steder i Hurdalen. <br/>
Gunnar Sønsteby drøftet saken med fagfolk på et par fabrikker i Oslo.<ref>Gunnar Sønsteby: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Mortensens forlag 1960, side 188</ref> Løsningen de anbefalte var å få stanset tilførselen av energi før den nådde Raufoss. Mye av strømmen til RA kom fra en transformatorstasjon ved [[Minnesund]], og ble ført fram gjennom [[Hurdal kommune|Hurdalen]]. Sabotørene håpet å kunne stanse fabrikken i lang tid ved å sprenge transformatoren på Minnesund og kutte høyspentledningen på flere utilgjengelige steder i Hurdalen. <br />
Sprengningene ved Minnesund og i Hurdalen ble gjennomført natten mellom 15. og 16.september 1944. Sabotasjen resulterte imidlertid bare i en ukes driftsstans. I løpet av denne uken ble mastene reist igjen. Dessuten fantes det ytterligere en transformator ved Minnesund, og denne var i funksjon. Fabrikken fikk også ført fram strøm nordfra: «Den gamle kraftledningen fra Lillehammer som var bygd under 1.verdenskrig, var fortsatt intakt.»<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996, side 149</ref> <br/>
Sprengningene ved Minnesund og i Hurdalen ble gjennomført natten mellom 15. og 16.september 1944. Tysk sikkerhetstjeneste meldte 21.september 1944 å ha funnet lunte av britisk opprinnelse på sprengningsstedet i Minnesund. Tyskerne så også sammenhengen med sabotasjen i Hurdalen, og rapporterte om den i samme melding.<ref>«Tagesbericht nr 69, 21.September 1944» i Stein Ugelvik Larsen, Beatrice Sandberg, og Volker Dahm (red.): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945 : Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen''. Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2008, side 1382</ref> Sabotasjen resulterte bare i en ukes driftsstans. I løpet av denne uken ble mastene reist igjen. Dessuten fantes det ytterligere en transformator ved Minnesund, og denne var i funksjon. Fabrikken fikk også ført fram strøm nordfra: «Den gamle kraftledningen fra Lillehammer som var bygd under 1.verdenskrig, var fortsatt intakt.»<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996, side 149</ref> <br />
Milorg var ikke trukket inn i aksjonen, verken gruppa på Raufoss eller områdeledelsen på Gjøvik.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 110-111. Wolds konklusjon om denne hendelsen er at den «nærmest må karakteriseres som fiasko» (side 147)</ref>
Milorg var ikke trukket inn i aksjonen, verken gruppa på Raufoss eller områdeledelsen på Gjøvik.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 110-111. Wolds konklusjon om denne hendelsen er at den «nærmest må karakteriseres som fiasko» (side 147)</ref>


Linje 393: Linje 401:
Disse handlingene falt ikke i god jord hos fylkesfører Thrana: ''«Nedleggelsen av de kommunale verv virker utelukkende til ytterligere å latterliggjøre partiet i herredet»,'' skrev han til lagføreren 16.februar 1945.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv. Dnr 244 Vestoppland, del av dokument 13</ref>
Disse handlingene falt ikke i god jord hos fylkesfører Thrana: ''«Nedleggelsen av de kommunale verv virker utelukkende til ytterligere å latterliggjøre partiet i herredet»,'' skrev han til lagføreren 16.februar 1945.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv. Dnr 244 Vestoppland, del av dokument 13</ref>


Departementet oppnevnte 13.januar 1945 Ole Thorsrud til ordfører for nok en periode.<ref>Riksarkivet S-1045, Fa, L0201 Ordførere i Oppland 1943/44 – 45/46</ref> Hans motstander opp gjennom årene ble på papiret ført opp som varaordfører også for neste periode, men lot være å komme på kommunale møter våren 1945, til dels uten å melde forfall. Kontorsjefen i kommunen forklarte at vedkommende «deltok ikke i møtene [i 1945] idet han visstnok var skuffet over at han ikke blev ordfører».<ref> Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 979 Vestoppland, vitneforklaring 25.desember 1945.</ref> Ideologene i NS var nå definitivt ute av ledelsen i kommunen og kommunepartiet.
Departementet oppnevnte 13.januar 1945 Ole Thorsrud til ordfører for nok en periode.<ref>Riksarkivet S-1045, Fa, L0201 Ordførere i Oppland 1943/44 – 45/46</ref> Hans motstander opp gjennom årene ble på papiret ført opp som varaordfører også for neste periode, men lot være å komme på kommunale møter våren 1945, til dels uten å melde forfall. Kontorsjefen i kommunen forklarte at vedkommende «deltok ikke i møtene [i 1945] idet han visstnok var skuffet over at han ikke blev ordfører».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 979 Vestoppland, vitneforklaring 25.desember 1945.</ref> Ideologene i NS var nå definitivt ute av ledelsen i kommunen og kommunepartiet.


Det ble utpekt en ny lagfører for kommunepartiet, som lot til å samarbeide godt med Thorsrud, og pragmatikerne holdt kommunen i gang fram til kapitulasjonen. Herredstingets protokollføring slutter med det møtet de holdt 2.mai 1945. Inne mellom diverse realitetsbehandlede saker finnes også en sak som ble «utsatt til neste møte» – et møte som naturlig nok aldri ble holdt. De tyske okkupantene som hadde holdt Nasjonal Samling ved makten sto foran sitt endelige nederlag.
Det ble utpekt en ny lagfører for kommunepartiet, som lot til å samarbeide godt med Thorsrud, og pragmatikerne holdt kommunen i gang fram til kapitulasjonen. Herredstingets protokollføring slutter med det møtet de holdt 2.mai 1945. Inne mellom diverse realitetsbehandlede saker finnes også en sak som ble «utsatt til neste møte» – et møte som naturlig nok aldri ble holdt. De tyske okkupantene som hadde holdt Nasjonal Samling ved makten sto foran sitt endelige nederlag.
Linje 403: Linje 411:
''«De første dagene etter frigjøringen var det en del usikkerhet og bekymring når det gjaldt spørsmålet om hva de tyske troppestyrker på Raufoss ville gjøre»'' heter det i historien om motstandskampen.<ref>Oskar Sivesind: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072438039 ''Motstandskampen på Raufoss 1940-1945'']. Eget forlag 1995, side 112</ref> Usikkerheten skyldtes at den tyske kompanisjefen på Raufoss ville kjempe videre, og i første omgang fikk tillatelse til det fra sin overordnede.  
''«De første dagene etter frigjøringen var det en del usikkerhet og bekymring når det gjaldt spørsmålet om hva de tyske troppestyrker på Raufoss ville gjøre»'' heter det i historien om motstandskampen.<ref>Oskar Sivesind: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072438039 ''Motstandskampen på Raufoss 1940-1945'']. Eget forlag 1995, side 112</ref> Usikkerheten skyldtes at den tyske kompanisjefen på Raufoss ville kjempe videre, og i første omgang fikk tillatelse til det fra sin overordnede.  


Hjemmestyrkene på stedet måtte innrette seg etter de ulike beskjedene som kom. Den opprinnelige ordren fra områdeledelsen, mottatt sent på kvelden 8.mai, var at hjemmestyrkene skulle stille opp på sin mobiliseringplass 9.mai kl 15. Mobiliseringsplassen var bruket Søndre Bradal, nær Bradalsmyra i åsen vest for Raufoss. Derfra marsjerte styrkene inn i Raufoss sentrum. ''«De var utstyrt med [[Stengun|Stenguns]] (automatgeværer), håndgranater og var nesten "militært" antrukket i vindjakker og sportsklær».''<ref>Sivesind, referert tidligere, side 122</ref> Klokka var da 15.25. «Det var i tidligste laget forresten og skapte endel forvirring hos tyskerne» fortalte stabslederen fenrik Stenseth i et avisintervju noen tiår senere.<ref> [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19750507_85_103_1 ''Sandefjords Blad'' 7.mai 1975]</ref><br />
Hjemmestyrkene på stedet måtte innrette seg etter de ulike beskjedene som kom. Den opprinnelige ordren fra områdeledelsen, mottatt sent på kvelden 8.mai, var at hjemmestyrkene skulle stille opp på sin mobiliseringplass 9.mai kl 15. Mobiliseringsplassen var bruket Søndre Bradal, nær [[Bradalsmyra]] i åsen vest for Raufoss. Derfra marsjerte styrkene inn i Raufoss sentrum. ''«De var utstyrt med [[Stengun|Stenguns]] (automatgeværer), håndgranater og var nesten "militært" antrukket i vindjakker og sportsklær».''<ref>Sivesind, referert tidligere, side 122</ref> Klokka var da 15.25. «Det var i tidligste laget forresten og skapte endel forvirring hos tyskerne» fortalte stabslederen fenrik Stenseth i et avisintervju noen tiår senere.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19750507_85_103_1 ''Sandefjords Blad'' 7.mai 1975]</ref><br />
Samme kveld fikk hjemmestyrkene ny ordre fra distriktsledelsen på Gjøvik om å trekke seg tilbake. De trakk seg da 3 kilometer ut av sentrum, til Slåttsveen ved Sagvollvegen sør for Lønnberget. Der kom det igjen ordre til styrkene om å innta Raufoss straks, og de så gjorde og etablerte seg på Brubakken skole i Raufoss sentrum. Denne kvelden ble kirken fylt til takkegudstjeneste.<ref>''Fellesavisen Opland'' 11.mai 1945</ref>
Samme kveld fikk hjemmestyrkene ny ordre fra distriktsledelsen på Gjøvik om å trekke seg tilbake. De trakk seg da 3 kilometer ut av sentrum, til Slåttsveen ved Sagvollvegen sør for Lønnberget. Der kom det igjen ordre til styrkene om å innta Raufoss straks, og de så gjorde og etablerte seg på Brubakken skole i Raufoss sentrum. Denne kvelden ble kirken fylt til takkegudstjeneste.<ref>''Fellesavisen Opland'' 11.mai 1945</ref>


Linje 415: Linje 423:
I fylkesmannens arkiv finnes dokumentet ''Foreløbig veiledning for lensmenn'' som beskriver de nye lensmennenes oppgaver og opptreden.<ref>Statsarkivet i Hamar: FYO-002, Då eske 2456, mappe 3 ''Lensmenn med suspensjon''</ref> Her heter det bl.a.
I fylkesmannens arkiv finnes dokumentet ''Foreløbig veiledning for lensmenn'' som beskriver de nye lensmennenes oppgaver og opptreden.<ref>Statsarkivet i Hamar: FYO-002, Då eske 2456, mappe 3 ''Lensmenn med suspensjon''</ref> Her heter det bl.a.
{{sitat|«For opprettholdelse av ro og orden og forhindring av selvtekt må de nødvendige arrestasjoner foretas hurtig og bestemt. Det gjelder å få arrestert de nazister som er særlig forhatt eller som har hatt særlig betrodde stillinger eller som kan tenkes å samle motstandsgrupper omkring seg. ... <br />
{{sitat|«For opprettholdelse av ro og orden og forhindring av selvtekt må de nødvendige arrestasjoner foretas hurtig og bestemt. Det gjelder å få arrestert de nazister som er særlig forhatt eller som har hatt særlig betrodde stillinger eller som kan tenkes å samle motstandsgrupper omkring seg. ... <br />
Det vil ikke bli spørsmål om å arrestere et hvilketsomhelst medlem av N.S.»}} ''«I alle tilfeller skal lensmenn knytte forbindelse med sjefen for den lokale gruppe av Milorg hvor sådan finnes»'' heter det ellers i veiledningen. Det var hjemmestyrkene som disponerte nok mannskap til å få gjennomført større aksjoner. <br />
Det vil ikke bli spørsmål om å arrestere et hvilketsomhelst medlem av N.S.»}}  
''«I alle tilfeller skal lensmenn knytte forbindelse med sjefen for den lokale gruppe av Milorg hvor sådan finnes»'' heter det ellers i veiledningen. Det var hjemmestyrkene som disponerte nok mannskap til å få gjennomført større aksjoner. <br />
Allerede klokka 4 på morgenen den 10.mai startet hjemmestyrkene på Raufoss med arrestasjoner.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 111</ref>. «Hjemmestyrkene på Raufoss har også vært i virksomhet og allerede sikret seg de fleste av nazistene» lyder en avismelding 11.mai.<ref>''Fellesavisen Opland'' 11.mai 1945</ref> Det er dokumentert i overkant av 30 arrestanter på Raufoss.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 184</ref> <br />
Allerede klokka 4 på morgenen den 10.mai startet hjemmestyrkene på Raufoss med arrestasjoner.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 111</ref>. «Hjemmestyrkene på Raufoss har også vært i virksomhet og allerede sikret seg de fleste av nazistene» lyder en avismelding 11.mai.<ref>''Fellesavisen Opland'' 11.mai 1945</ref> Det er dokumentert i overkant av 30 arrestanter på Raufoss.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 184</ref> <br />
Hjemmestyrkene på Bøverbru var også raskt ute med å arrestere 30 NS-medlemmer i sitt distrikt – «herunder ordføreren og to prester», som det heter i gruppens rapport.<ref>''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7.juni 1945</ref> Oppdraget var å «... ta vare på dei nasista som var liste opp», fortalte et medlem av Bøverbrugruppa.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 327-332: intervju 20.mars 1979 med Ole Øfstaas</ref> «Du kan itte ta'n for'n skal stelle kua i morra» sa moren til en som ble arrestert.<ref>«Replikker fra Bøverbru» i ''HS, Organ for hjemmestyrkene i D 14.3'', nr 1, 17.mai 1945</ref> <br />  
Hjemmestyrkene på Bøverbru var også raskt ute med å arrestere 30 NS-medlemmer i sitt distrikt – «herunder ordføreren og to prester», som det heter i gruppens rapport.<ref>''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7.juni 1945</ref> Oppdraget var å «... ta vare på dei nasista som var liste opp», fortalte et medlem av Bøverbrugruppa.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 327-332: intervju 20.mars 1979 med Ole Øfstaas</ref> «Du kan itte ta'n for'n skal stelle kua i morra» sa moren til en som ble arrestert.<ref>«Replikker fra Bøverbru» i ''HS, Organ for hjemmestyrkene i D 14.3'', nr 1, 17.mai 1945</ref> <br />  
I hele kommunen ble dermed drøyt 60 personer tatt ved arrestasjonene. Lokalt er det ikke funnet noen direkte henvisning til den interne arrestasjonslisten utarbeidet av norske politimyndigheter i eksil i Sverige, kjent som Liste nr 1.<ref>
I hele kommunen ble dermed drøyt 60 personer tatt ved arrestasjonene. Lokalt er det ikke funnet noen direkte henvisning til den interne arrestasjonslisten utarbeidet av norske politimyndigheter i eksil i Sverige, kjent som Liste nr 1.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018091107009 ''Liste nr. 1 : over mistenkte for grovere arter av landssvik'']. Vega forlag 2014</ref> Generelt er det sagt om denne at «Listen ble distribuert til lensmannskontorer over hele landet etter krigens slutt, og ble brukt i arbeidet med å pågripe landssvikmistenkte».<ref>Professor Tore Pryser til [https://www.nrk.no/kultur/_-ikke-slik-man-publiserer-historie-1.11602949 NRK 13.mars 2014]</ref> I Liste nr 1 er det i arbeidet med denne artikkelen funnet 33 personer fra Vestre Toten, derav to som ikke kan identifiseres og én dobbeltoppføring, slik at det blir 30 navn. Videre må et lignende antall ha blitt pågrepet på annet grunnlag for å nå opp i totalen på over 60. En gjennomgang viser at alle de 30 i Liste nr 1 var blant dem som ble varetektsfengslet og senere dømt i landssvikoppgjøret.  
[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018091107009 ''Liste nr. 1 : over mistenkte for grovere arter av landssvik'']. Vega forlag 2014</ref> Generelt er det sagt om denne at «Listen ble distribuert til lensmannskontorer over hele landet etter krigens slutt, og ble brukt i arbeidet med å pågripe landssvikmistenkte».<ref>Professor Tore Pryser til [https://www.nrk.no/kultur/_-ikke-slik-man-publiserer-historie-1.11602949 NRK 13.mars 2014]</ref> I Liste nr 1 er det i arbeidet med denne artikkelen funnet 33 personer fra Vestre Toten, derav to som ikke kan identifiseres og én dobbeltoppføring, slik at det blir 30 navn. Videre må et lignende antall ha blitt pågrepet på annet grunnlag for å nå opp i totalen på over 60. En gjennomgang viser at alle de 30 i Liste nr 1 var blant dem som ble varetektsfengslet og senere dømt i landssvikoppgjøret.  


I blant hadde man vært for ivrig til å ta arrestanter, slik som han som hadde vært underkvartermester i [[Arbeidstjenesten]] de to siste krigsårene, men uten å være medlem av Nasjonal Samling. Toten forhørsrett bestemte 16.juni 1945 at han skulle settes fri fra varetekt, etter som hans posisjon i AT alene ikke var straffbar, og det heller ikke var påvist at han hadde overtrådt landssvikbestemmelsene på annen måte. Saken mot han ble henlagt.
I blant hadde man vært for ivrig til å ta arrestanter, slik som han som hadde vært underkvartermester i [[Arbeidstjenesten]] de to siste krigsårene, men uten å være medlem av Nasjonal Samling. Toten forhørsrett bestemte 16.juni 1945 at han skulle settes fri fra varetekt, etter som hans posisjon i AT alene ikke var straffbar, og det heller ikke var påvist at han hadde overtrådt landssvikbestemmelsene på annen måte. Saken mot han ble henlagt.
Linje 449: Linje 457:
*Giertsen, Børre R. (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon : Grinifangene''], Cappelen 1946
*Giertsen, Børre R. (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon : Grinifangene''], Cappelen 1946
*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}  
*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}}  
*Gulbrandsen, Kjell: «Stenersen og Kamper’n – Sider ved motstandskampen på Toten» i ''Mjøsmuseets årbok 2022'' side 53-73
*Halvorsen, Terje, Etterord i 1987-utgaven av ''Menn i mørket'', Falken forlag, Oslo 1987
*Haukaas, Kaare: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022008003 ''Faktaregister for okkupasjonshistorien'']. Oslo 1947
*Haukaas, Kaare: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022008003 ''Faktaregister for okkupasjonshistorien'']. Oslo 1947
*Hegtun, Halfdan: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001013 ''Fra Toten og andre verdensdeler'']. Aschehoug 1962
*Hegtun, Halfdan: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001013 ''Fra Toten og andre verdensdeler'']. Aschehoug 1962
Linje 458: Linje 468:
*Jenssen, Aagot: ''Krigen i 1940 : Personlige opplevelser nedtegnet av fru direktør Jenssen'', håndskrevet, udatert. Mjøsmuseet, Eiktunet, arkiv E-A-483
*Jenssen, Aagot: ''Krigen i 1940 : Personlige opplevelser nedtegnet av fru direktør Jenssen'', håndskrevet, udatert. Mjøsmuseet, Eiktunet, arkiv E-A-483
*Juvkam, Per: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016082908028 ''Kirke og biskop i kamp : Hamar bispedømme under okkupasjonen'']. Publikasjoner fra Arkiv for kirkehistoriske tradisjoner, Universitetet i Oslo 2002
*Juvkam, Per: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016082908028 ''Kirke og biskop i kamp : Hamar bispedømme under okkupasjonen'']. Publikasjoner fra Arkiv for kirkehistoriske tradisjoner, Universitetet i Oslo 2002
*Kjølseth, Paul: «Mine opplevelser under 2.verdenskrig» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181491_001 ''Årbok (Mjøsmuseet). 2008''] side 145-158
*Kristiansen, Lisbet: ''«Vi visste hva tysk krigsrett betydde, vi sa nei likevel»'', mangfoldiggjort hefte 2017
*Kristiansen, Lisbet: ''«Vi visste hva tysk krigsrett betydde, vi sa nei likevel»'', mangfoldiggjort hefte 2017
*Kristofersen, Knut: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008
*Kristofersen, Knut: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008
*Kroglund, Nina Drolsum: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405027 ''Hitlers norske hjelpere'']. Oslo 2010
*Kroglund, Nina Drolsum: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405027 ''Hitlers norske hjelpere'']. Oslo 2010
*Larsen, Stein Ugelvik; Sandberg, Beatrice og Dahm, Volker (red.): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945 : Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen''. Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2008
*Lunde, Jon Vegard: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708188 ''Det var ei rar tid : Hjemmefronten i Gudbrandsdalen 1940-45'']. Utgitt 1982
*Lunde, Jon Vegard: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708188 ''Det var ei rar tid : Hjemmefronten i Gudbrandsdalen 1940-45'']. Utgitt 1982
*Løken, Roar: ''Antisabotasjen 1943-45''. Commentum forlag 2017
*Løken, Roar: ''Antisabotasjen 1943-45''. Commentum forlag 2017
Linje 473: Linje 485:
*Salvesen, Bjørn Kåre: ''Sivil motstand i Oppland fylke under okkupasjonen 1940-45.'' Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982
*Salvesen, Bjørn Kåre: ''Sivil motstand i Oppland fylke under okkupasjonen 1940-45.'' Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982
*Sivesind, Oskar: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072438039 ''Motstandskampen på Raufoss 1940-1945'']. Eget forlag 1995
*Sivesind, Oskar: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072438039 ''Motstandskampen på Raufoss 1940-1945'']. Eget forlag 1995
*Sunde, Asbjørn: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072405049''Menn i mørket''], nyutgave Falken forlag, Oslo 1987
*Sunde, Asbjørn: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072405049 ''Menn i mørket''], nyutgave Falken forlag, Oslo 1987
*Sønsteby, Gunnar: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348039 ''Rapport fra nr 24'']. Oslo 1996
*Sønsteby, Gunnar: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Ernst G.Mortensens forlag 1960
*Halvorsen, Terje, Etterord i 1987-utgaven av ''Menn i mørket'', Falken forlag, Oslo 1987
*Thomassen, Erik: «De valgte å slåss : Vestlandshæren i krig, 9.april-1.mai 1940» Vigmostad & Bjørke 2021
*Wang, Thor: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996
*Wang, Thor: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996
*Ulateig, Egil: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042904001 ''Veien mot undergangen : Historien om de norske frontkjemperne'']. Forlaget Reportasje 2002
*Ulateig, Egil: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042904001 ''Veien mot undergangen : Historien om de norske frontkjemperne'']. Forlaget Reportasje 2002
Linje 483: Linje 495:
*Østbye, Gudbrand: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102407288 ''Krigen i Norge 1940. Operasjonene på vestsiden av Mjøsa - Follebu – Gausdal'']. Gyldendal 1960, side 92
*Østbye, Gudbrand: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102407288 ''Krigen i Norge 1940. Operasjonene på vestsiden av Mjøsa - Follebu – Gausdal'']. Gyldendal 1960, side 92
*Aas, Petter: ''Landbruket i Vestre Toten kommune under okkupasjonen''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1996
*Aas, Petter: ''Landbruket i Vestre Toten kommune under okkupasjonen''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1996
*Aasland, Birger: ''Reinsvoll idrettsforening : 100 år med idrettsglede''. Utgitt 2018


=== Aviser og blad ===
=== Aviser og blad ===
Linje 509: Linje 522:
*Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter T-A-800 Muntlig tradisjon - lydbåndregister
*Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter T-A-800 Muntlig tradisjon - lydbåndregister
*Norges Hjemmefrontmuseum NHM 35 Milorg i Sør- og Vestoppland
*Norges Hjemmefrontmuseum NHM 35 Milorg i Sør- og Vestoppland
*Norges Hjemmefrontmuseum NHM 512 Dokumenter etter Bjørn Blichfeldt
*Norges Hjemmefrontmuseum NHM 512 Dokumenter etter Leif Blichfeldt
*Riksarkivet S-3138 Landssvikarkivet
*Riksarkivet S-3138 Landssvikarkivet
*Riksarkivet S-1045, Fa; L0200 Ordførere i Oppland 1941-42 og L0201 Ordførere i Oppland 1943/44 – 45/46
*Riksarkivet S-1045, Fa; L0200 Ordførere i Oppland 1941-42 og L0201 Ordførere i Oppland 1943/44 – 45/46
Linje 519: Linje 532:
*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45
*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45


[[kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig|Vestre Toten]]
[[kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
{{F2}}
{{bm}}
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1333713...1923081»