291 440
redigeringer
Andre verdenskrig i Vestre Toten (vis kilde)
Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:52
, 1. sep. 2023ingen redigeringsforklaring
m (→Landbruk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Andre verdenskrig - monument over de falne, Raufoss.jpg|'''Bautaen som måtte gå i dekning.''' Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (''Velgeren'' 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.|Tor Olav Haugland|2019}} | <onlyinclude>{{thumb|Andre verdenskrig - monument over de falne, Raufoss.jpg|'''Bautaen som måtte gå i dekning.''' Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (''Velgeren'' 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.|Tor Olav Haugland|2019}} | ||
'''[[Andre verdenskrig i Vestre Toten]]''' var fem år der [[Andre verdenskrig|okkupasjonen]] preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at [[Eina kommune|Eina]] var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte | '''[[Andre verdenskrig i Vestre Toten]]''' var fem år der [[Andre verdenskrig|okkupasjonen]] preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at [[Eina kommune|Eina]] var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte fire sivile. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. [[Nasjonal Samling]] med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på [[Raufoss]] trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13. mai 1945.</onlyinclude> | ||
== Invasjon og militære hendelser == | == Invasjon og militære hendelser == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I Raufoss luftvern inngikk også landstyrker som satte opp en rekke sperreavdelinger på veiene inn mot Raufoss. Fra 11.april av ble det etablert et sterkt nett av sperringer rundt om i Vestre Toten, for å melde fra om tyskernes bevegelser, og forsinke tysk framrykning. Styrken kom opp i 300 mann. «Dette var dels luftvernartillerister, men dog vesentlig folk fra andre våpenarter som ikke nådde fram til sine mobiliseringssteder eller var blitt sendt hjem fra dem» rapporterte kaptein Erichsen, som mente at man på denne måten fikk til «et meget sterkt nett av sperringer rundt Raufoss».<ref>Erichsen, referert tidligere, side 5</ref> Det var slike sperreavdelinger ved [[Reinsvoll]], [[Bøverbru]], [[Helset (Vestre Toten)|Helset]], [[Landheim (Vestre Toten)|Landheim]] og Breiskallen. | I Raufoss luftvern inngikk også landstyrker som satte opp en rekke sperreavdelinger på veiene inn mot Raufoss. Fra 11.april av ble det etablert et sterkt nett av sperringer rundt om i Vestre Toten, for å melde fra om tyskernes bevegelser, og forsinke tysk framrykning. Styrken kom opp i 300 mann. «Dette var dels luftvernartillerister, men dog vesentlig folk fra andre våpenarter som ikke nådde fram til sine mobiliseringssteder eller var blitt sendt hjem fra dem» rapporterte kaptein Erichsen, som mente at man på denne måten fikk til «et meget sterkt nett av sperringer rundt Raufoss».<ref>Erichsen, referert tidligere, side 5</ref> Det var slike sperreavdelinger ved [[Reinsvoll]], [[Bøverbru]], [[Helset (Vestre Toten)|Helset]], [[Landheim (Vestre Toten)|Landheim]] og Breiskallen. | ||
En omfattende lastebiltransport av ammunisjon fra [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] pågikk døgnet rundt fra 11. til 18.april, for det meste oppover [[Gudbrandsdalen]]. Fra Raufoss ble det «fraktet 1854,4 tonn ammunisjon, bomber og sprengstoff fordelt på 748 lass.»<ref>Edvard Bjørge: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091708028 ''Gjøvik i krig : en beretning om hendingene i tidligere Vardal, Snertingdal, Biri og Gjøvik kommuner april 1940''] Eget forlag 1993, side 28</ref> | En omfattende lastebiltransport av ammunisjon fra [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] pågikk døgnet rundt fra 11. til 18.april, for det meste oppover [[Gudbrandsdalen]]. Fra Raufoss ble det «fraktet 1854,4 tonn ammunisjon, bomber og sprengstoff fordelt på 748 lass.»<ref>Edvard Bjørge: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091708028 ''Gjøvik i krig : en beretning om hendingene i tidligere Vardal, Snertingdal, Biri og Gjøvik kommuner april 1940''] Eget forlag 1993, side 28</ref> I uttransporten inngikk også to tungt lastede godstog på [[Valdresbanen]], til Fagernes og Leira. «I tillegg ble det fraktet til sammen 250 lastebillass samme veien.»<ref>Erik Thomassen: «De valgte å slåss : Vestlandshæren i krig, 9.april-1.mai 1940» Vigmostad & Bjørke 2021, side 326</ref> Norske styrker som fremdeles var i strid brukte det de kunne av ammunisjonen, og det tyskerne kom over beholdt de som krigsbytte. | ||
{{sitat|«Raufoss var tømt for ammunisjon og sprengstoff da stedet etter ordre ble rømmet natt til 19.april.» <ref>Østbye, referert tidligere, side 104</ref>}} | {{sitat|«Raufoss var tømt for ammunisjon og sprengstoff da stedet etter ordre ble rømmet natt til 19.april.» <ref>Østbye, referert tidligere, side 104</ref>}} | ||
Denne natten til 19.april 1940 var det to militære kolonner som forlot Raufoss. <br /> | Denne natten til 19.april 1940 var det to militære kolonner som forlot Raufoss. <br /> | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
=== Da tyskerne inntok Raufoss === | === Da tyskerne inntok Raufoss === | ||
På Raufoss hadde et [[Sivilforsvaret|sivilforsvar]] ( | På Raufoss hadde et [[Sivilforsvaret|sivilforsvar]] («[[Det sivile luftvern]]») vært bygget opp helt fra 1938, og bidro til å opprettholde samfunnsaktivitetene den første delen av april 1940. En daværende leder har fortalt: «Sivilforsvaret var intakt helt til fredag 19.april da det ble varslet at tyskerne lå på [[Eina (tettsted)|Eina]] og var på marsj mot Raufoss. Det ble da gitt beskjed om at mannskapene var å regne som dimittert inntil videre.»<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900424_67_93_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 24.april 1990]</ref> | ||
De tyske styrkene ankom Vestre Toten sørfra 20.april 1940. Fra tysk side fortonet det seg slik: «Nærmere Raufoss skal avdelingene splittes; hestetransporter med kanoner og enkelte mannskaper skal snart svinge av hovedveien og følge en gammel vei som går parallelt med riksveien litt øst for den. Panser og tyngre kjøretøyer skal følge riksveien sammen med noen hestetransporter».<ref>Knut Kristofersen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008, side 128</ref> | De tyske styrkene ankom Vestre Toten sørfra 20.april 1940. Fra tysk side fortonet det seg slik: «Nærmere Raufoss skal avdelingene splittes; hestetransporter med kanoner og enkelte mannskaper skal snart svinge av hovedveien og følge en gammel vei som går parallelt med riksveien litt øst for den. Panser og tyngre kjøretøyer skal følge riksveien sammen med noen hestetransporter».<ref>Knut Kristofersen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008, side 128</ref> | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
==== Drept ved fronten ==== | ==== Drept ved fronten ==== | ||
Drepte frontkjempere er ikke inkludert i det offentlige bokverket «Våre falne» som ligger til grunn for [[Andre verdenskrig i Vestre Toten#Drepte vestertotninger|del 3.3 av denne artikkelen]]. I en annen kilde<ref>Eirik Veum i samarbeid med Geir Brenden og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''Deres ære var troskap : nordmenn drept i tysk krigstjeneste'', Vega forlag 2017</ref> er det funnet 6 vestertotninger: | Drepte frontkjempere er ikke inkludert i det offentlige bokverket «Våre falne» som ligger til grunn for [[Andre verdenskrig i Vestre Toten#Drepte vestertotninger|del 3.3 av denne artikkelen]]. I en annen kilde<ref>Eirik Veum i samarbeid med Geir Brenden og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''Deres ære var troskap : nordmenn drept i tysk krigstjeneste'', Vega forlag 2017</ref> er det funnet 6 vestertotninger: | ||
*To falt ved Leningrad-fronten i april-mai 1942.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 192 og 208</ref> | *To falt ved [[Leningrad]]-fronten i april-mai 1942.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 192 og 208</ref> | ||
*To falt i Ukraina i henholdsvis februar 1942 og august 1943.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 98 og 101</ref> | *To falt i Ukraina i henholdsvis februar 1942 og august 1943.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 98 og 101</ref> | ||
*En ble meldt savnet, og betraktet som drept, på Hasselmannhøyden i Karelen i juni 1944.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 302</ref> | *En ble meldt savnet, og betraktet som drept, på Hasselmannhøyden i Karelen i juni 1944.<ref>Veum m.fl., referert tidligere, side 302</ref> | ||
| Linje 130: | Linje 130: | ||
*[[Johnsrud, Ole]], født 31.januar 1890. Lærer og underoffiser. Var på veg hjem fra militær innsats i Valdres da han 2.mai 1940 ble skutt av tyskerne i Søndre Land <ref>[[Sigurd Røse]] (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952, side 645-646. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}</ref> | *[[Johnsrud, Ole]], født 31.januar 1890. Lærer og underoffiser. Var på veg hjem fra militær innsats i Valdres da han 2.mai 1940 ble skutt av tyskerne i Søndre Land <ref>[[Sigurd Røse]] (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952, side 645-646. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}</ref> | ||
*Kristiansen, Harald Edgar, født 15.august 1915. Jernarbeider. Var i militærtjeneste våren 1940. Falt 26.april 1940 i [[kampene ved Strandlykkja]] i Stange. | *Kristiansen, Harald Edgar, født 15.august 1915. Jernarbeider. Var i militærtjeneste våren 1940. Falt 26.april 1940 i [[kampene ved Strandlykkja]] i Stange. | ||
*Nerødegaard, Ola Jensen, født 16.juli 1916. Gardsarbeider. Var med i forsvaret av Lesjaskog da han ble drept under et bombeangrep 30.april 1940. | *[[Ole Jensen Nerødegård (1916–1940)|Nerødegaard, Ola Jensen]], født 16.juli 1916. Gardsarbeider. Var med i forsvaret av Lesjaskog da han ble drept under et bombeangrep 30.april 1940. | ||
*Aas, Odd Klaus, født 18.februar 1911. Gardsarbeider. Falt i kampene på Bjørgeseter ved Harestua 15.april 1940. | *Aas, Odd Klaus, født 18.februar 1911. Gardsarbeider. Falt i kampene på Bjørgeseter ved Harestua 15.april 1940. | ||
| Linje 165: | Linje 165: | ||
B-org (forkortelse for «Bedriftsorganisasjonen») var opprettet i samarbeid mellom hjemmestyrkenes sentralledelse og den hemmelige motstandsledelsen i LO.<ref>[https://www.nb.no/items/e036c01828538f45e76000a61706dbf4?page=37&searchText=Bedriftsorganisasjon ''Norsk krigsleksikon'', oppslagsordet «B-org.»]</ref>. Mot slutten av 1942 kom en utsending fra B-org i Oslo til Raufoss og fikk organisert virksomheten på Raufoss og i resten av Vestoppland.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 49</ref>. | B-org (forkortelse for «Bedriftsorganisasjonen») var opprettet i samarbeid mellom hjemmestyrkenes sentralledelse og den hemmelige motstandsledelsen i LO.<ref>[https://www.nb.no/items/e036c01828538f45e76000a61706dbf4?page=37&searchText=Bedriftsorganisasjon ''Norsk krigsleksikon'', oppslagsordet «B-org.»]</ref>. Mot slutten av 1942 kom en utsending fra B-org i Oslo til Raufoss og fikk organisert virksomheten på Raufoss og i resten av Vestoppland.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 49</ref>. | ||
Den første B-org-leder på Raufoss - Leif Hasner - måtte flykte til Sverige i august 1943, og ytterligere to lokale lederne (H.P.Haugli og [[Oskar Sivesind]]) flyktet i desember 1943 etter pågripelser i den sentrale ledelse.<ref>Holmen og Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906038 ''Vår kamp mot rettferd og framgang'']. Alfa forlag 2005, side 130</ref> Etter dette var det Helge Sunde – som forøvrig ble valgt til ordfører i Vestre Toten etter krigen – som ledet gruppen både på Raufoss og i Vestoppland. Høsten 1944 ble Helge Sunde kalt til Oslo til møte med sentralledelsen med bakgrunn i at tyskernes stilling var svekket og man kunne ane en slutt på krigen. | Den første B-org-leder på Raufoss - Leif Hasner - måtte flykte til Sverige i august 1943, og ytterligere to lokale lederne (H.P.Haugli og [[Oskar Sivesind]]) flyktet i desember 1943 etter pågripelser i den sentrale ledelse.<ref>Holmen og Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906038 ''Vår kamp mot rettferd og framgang'']. Alfa forlag 2005, side 130</ref> Etter dette var det Helge Sunde – som forøvrig ble valgt til ordfører i Vestre Toten etter krigen – som ledet gruppen både på Raufoss og i Vestoppland. Tysk sikkerhetstjeneste fulgte med, og rapporterte i januar 1944 både at B-orgs fylkesledelse for Oppland holdt til på Raufoss, og at det ble drevet ''stille sabotasje'', der arbeidsinnsats og arbeidstempo ble holdt nede på en måte som skadet okkupasjonsmakten («die Arbeitsleistung und das Arbeitstempo zum Schaden der Besatzungsmacht herabzudrücken»).<ref>«Meldungen aus Norwegen» nr. 64, 18.januar 1944 i Stein Ugelvik Larsen, Beatrice Sandberg og Volker Dahm (red.): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945 : Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen''. Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2008, side 1243</ref> | ||
Høsten 1944 ble Helge Sunde kalt til Oslo til møte med sentralledelsen med bakgrunn i at tyskernes stilling var svekket og man kunne ane en slutt på krigen. | |||
{{sitat|«Denne nye situasjonen medførte av B.org nå skulle slutte med sin sabotasjevirksomhet. I stedet skulle oppmerksomheten rettes mot hvordan tyskerne oppførte seg, og om det var noe som tydet på at de ved en eventuell kapitulasjon ville komme til å foreta seg noe som kunne påføre bedriften ødeleggelser.»<ref>Sivesind, referert tidligere, side 88</ref>}} | {{sitat|«Denne nye situasjonen medførte av B.org nå skulle slutte med sin sabotasjevirksomhet. I stedet skulle oppmerksomheten rettes mot hvordan tyskerne oppførte seg, og om det var noe som tydet på at de ved en eventuell kapitulasjon ville komme til å foreta seg noe som kunne påføre bedriften ødeleggelser.»<ref>Sivesind, referert tidligere, side 88</ref>}} | ||
B-orgs vaktgruppe på Raufoss besto på denne tiden av 6 ledere som hver hadde med seg 9 mann<ref>Sivesind, referert tidligere, side 82</ref>. | B-orgs vaktgruppe på Raufoss besto på denne tiden av 6 ledere som hver hadde med seg 9 mann<ref>Sivesind, referert tidligere, side 82</ref>. | ||
| Linje 171: | Linje 173: | ||
=== Kommunistenes motstandsarbeid === | === Kommunistenes motstandsarbeid === | ||
''«Motstandsfronten B.org hadde tilknytning til to grupper på Raufoss. Den ene av disse besto av medlemmer tilsluttet kommunistpartiet, og denne gruppen var sterk og meget aktiv»'', heter det i motstandshistorien.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 108</ref> <br /> | ''«Motstandsfronten B.org hadde tilknytning til to grupper på Raufoss. Den ene av disse besto av medlemmer tilsluttet kommunistpartiet, og denne gruppen var sterk og meget aktiv»'', heter det i motstandshistorien.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 108</ref> <br /> | ||
Kommunistenes motstandsarbeid på Raufoss ble organisert like før nyttår 1942. Kommunister fra flere avdelinger på Raufoss Ammunisjonsfabrikker gikk sammen og organiserte en felles ledelse. De trakk også inn kommunister som ikke var ansatt ved RA.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 124</ref> | Kommunistenes motstandsarbeid på Raufoss ble organisert like før nyttår 1942. Kommunister fra flere avdelinger på Raufoss Ammunisjonsfabrikker gikk sammen og organiserte en felles ledelse. De trakk også inn kommunister som ikke var ansatt ved RA.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 124</ref> Det var i alt 8-10 grupper med 5-6 medlemmer i hver. Gruppemedlemmer som ikke var NKP-medlemmer fra før oppfattet seg ikke som partimedlemmer, men som en del av en motstandsgruppe med utspring i partiet.<ref>''Mjøsmuseets årbok 2022'' side 56. (Artikkelen «Stenersen og Kamper’n – Sider ved motstandskampen på Toten» av Kjell Gulbrandsen)</ref> | ||
Problemer oppsto førjulsvinteren 1943, da en av medlemmene ble tvunget til å avgi forklaring etter at han i beruset tilstand på en kafé på Gjøvik hadde skrytt av hva han var med på.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 121</ref> Etter dette ble en av kommunistene på Raufoss arrestert, og flere gikk i dekning. Denne arresterte kommunisten har senere beskrevet aktiviteten slik: «I det illegale arbeid drev jeg mest med distribuering av illegale aviser, innsamling av midler til familier som hadde sine forsørgere i utlandet som satt arrestert, smugling av ammunisjon fra fabrikken m.v.».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr 2254 Vestoppland, dokument 32</ref> | Problemer oppsto førjulsvinteren 1943, da en av medlemmene ble tvunget til å avgi forklaring etter at han i beruset tilstand på en kafé på Gjøvik hadde skrytt av hva han var med på.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 121</ref> Etter dette ble en av kommunistene på Raufoss arrestert, og flere gikk i dekning. Denne arresterte kommunisten har senere beskrevet aktiviteten slik: «I det illegale arbeid drev jeg mest med distribuering av illegale aviser, innsamling av midler til familier som hadde sine forsørgere i utlandet som satt arrestert, smugling av ammunisjon fra fabrikken m.v.».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr 2254 Vestoppland, dokument 32</ref> | ||
| Linje 229: | Linje 231: | ||
Også i Bøverbru idrettslag ble et NS-medlem formann i 1942 etter pålegg fra det nazifiserte idrettsforbundet. Et vitne forklarte under landssvikoppgjøret at «siktede har påvirket en del unge gutter fra bygden til å bli medlemmer av det nassistiske fotballag på Bøverbru».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 517 Vestoppland, dokument 9</ref> <br /> | Også i Bøverbru idrettslag ble et NS-medlem formann i 1942 etter pålegg fra det nazifiserte idrettsforbundet. Et vitne forklarte under landssvikoppgjøret at «siktede har påvirket en del unge gutter fra bygden til å bli medlemmer av det nassistiske fotballag på Bøverbru».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 517 Vestoppland, dokument 9</ref> <br /> | ||
Den 5.september 1943 oppdaget den samme NS-lederen at det foregikk en illegal fotballkamp på idrettsplassen med spillere fra Bøverbru og Raufoss. NS-lederen oppga navn på spillerne i en rapport til den nazifiserte idrettskretsen, og ba om at de fikk sin «fortjente påminnelse». Videre ønsket han beslagleggelse av de illegale spilleres fotballer, «derav den ene helt ny».<ref>Samme sak, dokument 8</ref> Idrettskretsen foretok seg imidlertid ikke noe verken mot spillerne eller fotballene. | Den 5.september 1943 oppdaget den samme NS-lederen at det foregikk en illegal fotballkamp på idrettsplassen med spillere fra Bøverbru og Raufoss. NS-lederen oppga navn på spillerne i en rapport til den nazifiserte idrettskretsen, og ba om at de fikk sin «fortjente påminnelse». Videre ønsket han beslagleggelse av de illegale spilleres fotballer, «derav den ene helt ny».<ref>Samme sak, dokument 8</ref> Idrettskretsen foretok seg imidlertid ikke noe verken mot spillerne eller fotballene. | ||
Reinsvoll Idrettsforening la ned sin virksomhet i november 1940 og konstituerte seg på nytt 18.mai 1945.<ref>Birger Aasland: ''Reinsvoll idrettsforening : 100 år med idrettsglede''. Utgitt 2018, side 25</ref> | |||
=== Illegale media === | === Illegale media === | ||
| Linje 235: | Linje 239: | ||
De strengt sensurerte, og til dels nazifiserte, avisene ble supplert med illegale aviser. <br /> | De strengt sensurerte, og til dels nazifiserte, avisene ble supplert med illegale aviser. <br /> | ||
Den illegale avisen «Folkeviljen» ble redigert på Gjøvik, mangfoldiggjort på Østre Toten og distribuert over hele Toten og distriktet.<ref>''Nå kan det fortelles'', nr 1/1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud</ref> Mange bussjåfører tok risikoen ved å ta med seg avisbunker, og andre bar rundt på aviser. Det fortelles om en som gikk fra Raufoss til Kapp etter melk, og som også tok med seg Folkeviljen tilbake.<ref>''Mjøsmuseets årbok'' 2013, side 41</ref> | Den illegale avisen «Folkeviljen» ble redigert på Gjøvik, mangfoldiggjort på Østre Toten og distribuert over hele Toten og distriktet.<ref>''Nå kan det fortelles'', nr 1/1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud</ref> Mange bussjåfører tok risikoen ved å ta med seg avisbunker, og andre bar rundt på aviser. Det fortelles om en som gikk fra Raufoss til Kapp etter melk, og som også tok med seg Folkeviljen tilbake.<ref>''Mjøsmuseets årbok'' 2013, side 41</ref> | ||
Jernbanepersonale gjorde en viktig innsats ved å ta med avispakker fra Oslo, og [[Harald Jahr (1894–1958)|en overkonduktør]] hjemmehørende på Gjøvik organiserte transporten på Gjøvikbanen før han ble arrestert i desember 1943. Avispakker ble kastet av toget i fart 100 meter før Reinsvoll stasjon og plukket opp for videre distribusjon. Kontaktpersonen på Reinsvoll – som måtte flykte i desember 1943 – fordelte så avisene videre til sine distributører. Det pleide å komme mellom 700 og 1000 aviser hver gang.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 107-108</ref> <br /> | |||
En telegrafist ved Raufoss jernbanestasjon var i en periode på 3-4 måneder våren 1942 med på å motta og fordele illegale aviser som kom fra Oslo. Etter å ha flyktet til Sverige sommeren 1942 forklarte han: «Det var ''Fri Fagbevegelse'', ''Avantgarden'', ''Friheten'', ''Norge vårt land'', ''Londonnytt''. Jeg fikk de tilsendt en gang pr. uke. Jeg sørget for at avisene ble fordelt videre.»<ref>Arkivverket RA/S-1725/1/D/Da/L0391 Leg</ref> | |||
Fem av vestertotningene som satt på Grini er registrert med «Avis» som grunn for fengslingen. <ref>Børre R. Giertsen (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon. Grinifangene'']. Cappelen 1946</ref> | Fem av vestertotningene som satt på Grini er registrert med «Avis» som grunn for fengslingen. <ref>Børre R. Giertsen (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon. Grinifangene'']. Cappelen 1946</ref> | ||
| Linje 245: | Linje 252: | ||
'''Åkerbruk.''' Myndighetenes politikk var at produksjon av menneskeføde (korn og potet) skulle prioriteres framfor fôrproduksjon, og dette ble i noen grad etterfulgt i Vestre Toten ved at det fra 1939 til 1945 var reduksjon i grasarealet (fra 52 til 43% av den dyrkede jorda) og økning i arealet til poteter, korn o.l. (fra 48 til 57%). Særlig var det potetarealet som var betydelig større i 1945 enn i 1939. Arealet til korndyrking endret seg ubetydelig fra 1939 til 1945, trass myndighetenes pålegg om økning. Matkorn, særlig hvete, fikk en økende andel. | '''Åkerbruk.''' Myndighetenes politikk var at produksjon av menneskeføde (korn og potet) skulle prioriteres framfor fôrproduksjon, og dette ble i noen grad etterfulgt i Vestre Toten ved at det fra 1939 til 1945 var reduksjon i grasarealet (fra 52 til 43% av den dyrkede jorda) og økning i arealet til poteter, korn o.l. (fra 48 til 57%). Særlig var det potetarealet som var betydelig større i 1945 enn i 1939. Arealet til korndyrking endret seg ubetydelig fra 1939 til 1945, trass myndighetenes pålegg om økning. Matkorn, særlig hvete, fikk en økende andel. | ||
'''Husdyrhold.''' Bøndene måtte hvert kvartal levere «Oppgave over husdyrbestanden» til forsyningsnemnda. Tallet på storfe i Vestre Toten gikk ned med 12% fra 1939 til 1943. Svineholdet, som hadde basert seg mye på kraftfôr, gikk ned enda mer. — Angående melkeproduksjon vises svært stor nedgang i melkemengden levert til Raufoss Meieri, fra 1132 tonn i 1941 til 419 tonn i 1944. Endringen var mye større enn hva reduksjonen i bygdas storfebesetning skulle tilsi. Svært mange forbrukere hadde kontakt med bønder gjennom slektskap eller bekjentskap, og fikk ordnet seg melkeprodukter på den måten. Rasjoneringspolitiet gikk i 1944 til anmeldelse av 18 bønder i Vestre Toten for mangelfull melkeleveranse gjennom det offentlige systemet. Den ordinære omsetningskanalen økte raskt igjen etter krigen | '''Husdyrhold.''' Bøndene måtte hvert kvartal levere «Oppgave over husdyrbestanden» til forsyningsnemnda. Tallet på storfe i Vestre Toten gikk ned med 12% fra 1939 til 1943. Svineholdet, som hadde basert seg mye på kraftfôr, gikk ned enda mer. — Angående melkeproduksjon vises svært stor nedgang i melkemengden levert til Raufoss Meieri, fra 1132 tonn i 1941 til 419 tonn i 1944. Endringen var mye større enn hva reduksjonen i bygdas storfebesetning skulle tilsi. Svært mange forbrukere hadde kontakt med bønder gjennom slektskap eller bekjentskap, og fikk ordnet seg melkeprodukter på den måten. Rasjoneringspolitiet gikk i 1944 til anmeldelse av 18 bønder i Vestre Toten for mangelfull melkeleveranse gjennom det offentlige systemet. Den ordinære omsetningskanalen økte raskt igjen etter krigen, og lokalavisen kunne opplyse at melkemengden ved Raufoss meieri var dobbelt så stor i november-desember 1945 som i de samme to måneder i 1944.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19460111_20_9_1 ''Opland Arbeiderblad'' 11.januar 1946]</ref> — Kjøttproduksjonen ble styrt ved at det fra 1942 ble innført pålegg om tvangsslakting, der hver produsent fikk kvote for hva som skulle leveres. Vestre Toten skulle i alt levere 54,5 tonn i 1943, som var en betydelig reduksjon fra året før; og formodentlig en tilpasning til hva det var mulig å få til. | ||
'''Skogbruk.''' Tømmeravvirkningen i Vestre Toten var høy de 4 første krigsårene; mellom 9000 og 12000 kubikkmeter i året, og høyere enn det som var pålagt av staten. Prisene på tømmer var fastsatt direkte av Prisdirektoratet, men tydeligvis på et slikt nivå at skogeierne fant det lønnsomt med hogst. I sesongen 1944-45 gikk tømmerhogsten ned med 55% fra sesongen før. Dette forklares slik i en historieoppgave: ''«hovedårsaken synes å være at den store anleggsvirksomheten i tysk regi avtok kraftig mot slutten av okkupasjonen, bunnen falt ut av markedet.»''<ref>Aas, referert tidligere, side 180</ref> <br /> | '''Skogbruk.''' Tømmeravvirkningen i Vestre Toten var høy de 4 første krigsårene; mellom 9000 og 12000 kubikkmeter i året, og høyere enn det som var pålagt av staten. Prisene på tømmer var fastsatt direkte av Prisdirektoratet, men tydeligvis på et slikt nivå at skogeierne fant det lønnsomt med hogst. I sesongen 1944-45 gikk tømmerhogsten ned med 55% fra sesongen før. Dette forklares slik i en historieoppgave: ''«hovedårsaken synes å være at den store anleggsvirksomheten i tysk regi avtok kraftig mot slutten av okkupasjonen, bunnen falt ut av markedet.»''<ref>Aas, referert tidligere, side 180</ref> <br /> | ||
| Linje 324: | Linje 331: | ||
{{sitat| «bedriften virket meget strengt bevoktet. Transformatorstasjonen var omgitt av et gjerde. Ved porten stod en tysk vakt, og inne i selve stasjonen stod en norsk vakt med et alarmapparat. Videre viste rekognoseringen min at syv transformatorer, plassert på tre ulike steder, måtte ødelegges for å sette bedriftens kraftforsyning ut av funksjon. Vel tilbake i Oslo diskuterte jeg dette med Sønsteby. Vi trakk den konklusjonen at selv om hele gjengen vår ble satt inn, ville vi ikke kunne klare å gjennomføre noen aksjon inne på fabrikkområdet.» <ref>Egil Brox: ''Krigens redsler: Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945'', Alfa forlag 2006, side 78</ref>}} | {{sitat| «bedriften virket meget strengt bevoktet. Transformatorstasjonen var omgitt av et gjerde. Ved porten stod en tysk vakt, og inne i selve stasjonen stod en norsk vakt med et alarmapparat. Videre viste rekognoseringen min at syv transformatorer, plassert på tre ulike steder, måtte ødelegges for å sette bedriftens kraftforsyning ut av funksjon. Vel tilbake i Oslo diskuterte jeg dette med Sønsteby. Vi trakk den konklusjonen at selv om hele gjengen vår ble satt inn, ville vi ikke kunne klare å gjennomføre noen aksjon inne på fabrikkområdet.» <ref>Egil Brox: ''Krigens redsler: Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945'', Alfa forlag 2006, side 78</ref>}} | ||
Gunnar Sønsteby drøftet saken med fagfolk på et par fabrikker i Oslo.<ref>Gunnar Sønsteby: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Mortensens forlag 1960, side 188</ref> Løsningen de anbefalte var å få stanset tilførselen av energi før den nådde Raufoss. Mye av strømmen til RA kom fra en transformatorstasjon ved [[Minnesund]], og ble ført fram gjennom [[Hurdal kommune|Hurdalen]]. Sabotørene håpet å kunne stanse fabrikken i lang tid ved å sprenge transformatoren på Minnesund og kutte høyspentledningen på flere utilgjengelige steder i Hurdalen. <br /> | Gunnar Sønsteby drøftet saken med fagfolk på et par fabrikker i Oslo.<ref>Gunnar Sønsteby: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Mortensens forlag 1960, side 188</ref> Løsningen de anbefalte var å få stanset tilførselen av energi før den nådde Raufoss. Mye av strømmen til RA kom fra en transformatorstasjon ved [[Minnesund]], og ble ført fram gjennom [[Hurdal kommune|Hurdalen]]. Sabotørene håpet å kunne stanse fabrikken i lang tid ved å sprenge transformatoren på Minnesund og kutte høyspentledningen på flere utilgjengelige steder i Hurdalen. <br /> | ||
Sprengningene ved Minnesund og i Hurdalen ble gjennomført natten mellom 15. og 16.september 1944. Sabotasjen resulterte | Sprengningene ved Minnesund og i Hurdalen ble gjennomført natten mellom 15. og 16.september 1944. Tysk sikkerhetstjeneste meldte 21.september 1944 å ha funnet lunte av britisk opprinnelse på sprengningsstedet i Minnesund. Tyskerne så også sammenhengen med sabotasjen i Hurdalen, og rapporterte om den i samme melding.<ref>«Tagesbericht nr 69, 21.September 1944» i Stein Ugelvik Larsen, Beatrice Sandberg, og Volker Dahm (red.): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945 : Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen''. Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2008, side 1382</ref> Sabotasjen resulterte bare i en ukes driftsstans. I løpet av denne uken ble mastene reist igjen. Dessuten fantes det ytterligere en transformator ved Minnesund, og denne var i funksjon. Fabrikken fikk også ført fram strøm nordfra: «Den gamle kraftledningen fra Lillehammer som var bygd under 1.verdenskrig, var fortsatt intakt.»<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996, side 149</ref> <br /> | ||
Milorg var ikke trukket inn i aksjonen, verken gruppa på Raufoss eller områdeledelsen på Gjøvik.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 110-111. Wolds konklusjon om denne hendelsen er at den «nærmest må karakteriseres som fiasko» (side 147)</ref> | Milorg var ikke trukket inn i aksjonen, verken gruppa på Raufoss eller områdeledelsen på Gjøvik.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 110-111. Wolds konklusjon om denne hendelsen er at den «nærmest må karakteriseres som fiasko» (side 147)</ref> | ||
| Linje 450: | Linje 457: | ||
*Giertsen, Børre R. (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon : Grinifangene''], Cappelen 1946 | *Giertsen, Børre R. (red): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 ''Fangeleksikon : Grinifangene''], Cappelen 1946 | ||
*Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}} | *Gjørvad, Olav (red.): ''Totens bygdebok - bind 2'', Oslo 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015020608076}} | ||
*Gulbrandsen, Kjell: «Stenersen og Kamper’n – Sider ved motstandskampen på Toten» i ''Mjøsmuseets årbok 2022'' side 53-73 | |||
*Halvorsen, Terje, Etterord i 1987-utgaven av ''Menn i mørket'', Falken forlag, Oslo 1987 | |||
*Haukaas, Kaare: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022008003 ''Faktaregister for okkupasjonshistorien'']. Oslo 1947 | *Haukaas, Kaare: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022008003 ''Faktaregister for okkupasjonshistorien'']. Oslo 1947 | ||
*Hegtun, Halfdan: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001013 ''Fra Toten og andre verdensdeler'']. Aschehoug 1962 | *Hegtun, Halfdan: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001013 ''Fra Toten og andre verdensdeler'']. Aschehoug 1962 | ||
| Linje 463: | Linje 472: | ||
*Kristofersen, Knut: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008 | *Kristofersen, Knut: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008 | ||
*Kroglund, Nina Drolsum: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405027 ''Hitlers norske hjelpere'']. Oslo 2010 | *Kroglund, Nina Drolsum: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061405027 ''Hitlers norske hjelpere'']. Oslo 2010 | ||
*Larsen, Stein Ugelvik; Sandberg, Beatrice og Dahm, Volker (red.): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945 : Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen''. Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2008 | |||
*Lunde, Jon Vegard: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708188 ''Det var ei rar tid : Hjemmefronten i Gudbrandsdalen 1940-45'']. Utgitt 1982 | *Lunde, Jon Vegard: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708188 ''Det var ei rar tid : Hjemmefronten i Gudbrandsdalen 1940-45'']. Utgitt 1982 | ||
*Løken, Roar: ''Antisabotasjen 1943-45''. Commentum forlag 2017 | *Løken, Roar: ''Antisabotasjen 1943-45''. Commentum forlag 2017 | ||
| Linje 477: | Linje 487: | ||
*Sunde, Asbjørn: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072405049 ''Menn i mørket''], nyutgave Falken forlag, Oslo 1987 | *Sunde, Asbjørn: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072405049 ''Menn i mørket''], nyutgave Falken forlag, Oslo 1987 | ||
*Sønsteby, Gunnar: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Ernst G.Mortensens forlag 1960 | *Sønsteby, Gunnar: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Ernst G.Mortensens forlag 1960 | ||
* | *Thomassen, Erik: «De valgte å slåss : Vestlandshæren i krig, 9.april-1.mai 1940» Vigmostad & Bjørke 2021 | ||
*Wang, Thor: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996 | *Wang, Thor: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996 | ||
*Ulateig, Egil: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042904001 ''Veien mot undergangen : Historien om de norske frontkjemperne'']. Forlaget Reportasje 2002 | *Ulateig, Egil: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042904001 ''Veien mot undergangen : Historien om de norske frontkjemperne'']. Forlaget Reportasje 2002 | ||
| Linje 485: | Linje 495: | ||
*Østbye, Gudbrand: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102407288 ''Krigen i Norge 1940. Operasjonene på vestsiden av Mjøsa - Follebu – Gausdal'']. Gyldendal 1960, side 92 | *Østbye, Gudbrand: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102407288 ''Krigen i Norge 1940. Operasjonene på vestsiden av Mjøsa - Follebu – Gausdal'']. Gyldendal 1960, side 92 | ||
*Aas, Petter: ''Landbruket i Vestre Toten kommune under okkupasjonen''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1996 | *Aas, Petter: ''Landbruket i Vestre Toten kommune under okkupasjonen''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1996 | ||
*Aasland, Birger: ''Reinsvoll idrettsforening : 100 år med idrettsglede''. Utgitt 2018 | |||
=== Aviser og blad === | === Aviser og blad === | ||
| Linje 521: | Linje 532: | ||
*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45 | *Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45 | ||
[[ | [[Kategori:Andre verdenskrig|Vestre Toten]] | ||
[[ | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||