Andreas Aagaard Kiønig

Anders Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene.

Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold.

I [1787]] ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Han vendte etterhvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær.

I 1814 ble han utnevnt til assassor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius.

Han fikk i 1837 avskjed i nåde, og flyttet til Opsal søndre i Elverum. Han døde på denne gården, og ble gravlagt på Elverum kirkegård. Det ble der reist et minnesmerke i granitt, som ikke er bevart. Kiønig ble aldri gift.

Litteratur

• Torp, Solveig A. og Vestjordet, Egil: «1814 og tiden før – fra nød til seir» i Gammalt frå Stange og Romedal 1989, Stange Historielag 1989