291 440
redigeringer
foreldre og hbr
Ingen redigeringsforklaring |
(foreldre og hbr) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Andreas Aulie]]''' (født [[17. november]] [[1897]] i [[Kristiania]], død [[17. januar]] [[1990]] i [[Bergen]]) var politijurist, sjef for [[Rikspolitiet]] fra 1942 til 1946 med kontor i London resten av krigen, og [[Riksadvokaten|rikadvokat]] i årene fra 1946 til han gikk av med pensjon i 1967. | '''[[Andreas Aulie]]''' (født [[17. november]] [[1897]] i [[Kristiania]], død [[17. januar]] [[1990]] i [[Bergen]]) var politijurist, sjef for [[Rikspolitiet]] fra 1942 til 1946 med kontor i London resten av krigen, og [[Riksadvokaten|rikadvokat]] i årene fra 1946 til han gikk av med pensjon i 1967. | ||
Han var bror til kunstmaler og professor Reidar Aulie (1904–1977). | ==Slekt og familie== | ||
Han var sønn av auksjonarius [[Nils Balthazar Aulie]] og husmor [[Martha Amalie Aulie]]. | |||
Han var bror til kunstmaler og professor [[Reidar Aulie]] (1904–1977). | |||
== Før krigen == | == Før krigen == | ||
| Linje 8: | Linje 12: | ||
== Krigen == | == Krigen == | ||
Høsten 1940 ble han innkalt til [[De kommissariske statsråder|den kommissariske statsråd]] for [[Justisdepartementet]], [[Sverre Riisnæs]], som også hadde vært statsadvokat før krigen. Aulie fikk melding om at statsrådkollegiet ville ha ham som ny riksadvokat, noe han avslo. Han fikk klare signaler av et avslag ville kunne innebære ibehaqgeligheter, og i januar 1942 flyktet han til Sverige og videre til Storbritannia da han var ønsket der for å bidra til å forberede det norske politis beredskap ved frigjøringen. Familien måtte bli igjen i Bergen og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene besluttet å frata ham norsk statsborgerrett og konfiskere hans formue, slik at | Høsten 1940 ble han innkalt til [[De kommissariske statsråder|den kommissariske statsråd]] for [[Justisdepartementet]], [[Sverre Riisnæs]], som også hadde vært statsadvokat før krigen. Aulie fikk melding om at statsrådkollegiet ville ha ham som ny riksadvokat, noe han avslo. Han fikk klare signaler av et avslag ville kunne innebære ibehaqgeligheter, og i januar 1942 flyktet han til Sverige og videre til Storbritannia da han var ønsket der for å bidra til å forberede det norske politis beredskap ved frigjøringen. Familien måtte bli igjen i Bergen og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene besluttet å frata ham norsk statsborgerrett og konfiskere hans formue, slik at hans kone og to døtre måtte flyttet fra deres hjem. | ||
I forkant av at han våren 1943 ble utnevnt til rikspolitisjef, ble familien hentet ut av Norge før utnevnelsen ble kunngjort over BBC. Aulie la ned et stort arbeide i å rehabilitere det norske politiet fram måt krigsavslutningen og det kommende [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]]. I løpet av dette arbeidet var han flere ganger i Norge og hadde møter med [[Sentralledelsen|ledelsen i Milorg]]. | I forkant av at han våren 1943 ble utnevnt til rikspolitisjef, ble familien hentet ut av Norge før utnevnelsen ble kunngjort over BBC. Aulie la ned et stort arbeide i å rehabilitere det norske politiet fram måt krigsavslutningen og det kommende [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]]. I løpet av dette arbeidet var han flere ganger i Norge og hadde møter med [[Sentralledelsen|ledelsen i Milorg]]. | ||
| Linje 20: | Linje 24: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Andreas_Aulie Andreas Aulie] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Andreas_Aulie Andreas Aulie] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''. | ||
* {{hbr1-1|pc00000000433561|Andreas Aulie}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Aulie, Andreas}} | {{DEFAULTSORT:Aulie, Andreas}} | ||