Andreas Borch Sandsdalen: Forskjell mellom sideversjoner

Sandsdalen ble ansatt som reisesekretær<ref name="lunde">[http://www.nb.no/nbsok/nb/8621dc6311d9af5d57f286c774dafcf1?index=107#350 ''Lundes sang og salmeleksikon : bakgrunnen for sangskattene fra kirke og bedehus, Oslo 1997, s. 351]</ref> i [[Norsk søndagsskoleforbund]] i 1943.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/13d1101b00b99ba62fa78c3976d77bd1?index=92#152 Hagen, Ingar: ''Barnet i norsk kristenliv: søndagsskolen i Norge gjennom 100 år'', Oslo 1947, s. 153]</ref>  

Han avla teologisk embetseksamen i 1942 og ble ordinært til prest i 1945 eller 1946.<ref name="lunde"/> I 1946 ble Sandsdalen redaksjonssekretær i Santalmisjonens blad, ''Santalen''.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/302ce1d2c0860cee602590f37e935244?index=23#15: Hallen, Ernst: ''Santalmisjonens arbeid i årene 1948-50, Oslo 1951, s. 16]</ref> Han var hjelpeprest i Sagene kirke<ref name="lunde"/> 1952-1957.

Sentrale personer i utviklingen av Kristen Filmtjeneste fra starten i 1947 var Ellef Kolberg, Sverre Thinn-Syversen (senere Tinnå), Sandsdalen, Victor Andersson, Dag Smemo og Øyvind Berge. Filmtjenestenes viktigste oppgave var å skaffe, ferdigstille og distribuere 16 mm-filmer og videoer til bruk i kristent arbeid innen menigheter og organisasjoner, i skoleverket og innen andre organisasjoner og foreninger.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/0a0c2446cdc18d8bd8b64188f667c1a6?index=106#0 Norsk kristelig årbok 1990, s. 133]</ref>  

Sandsdalen hadde fra Danmark brakt med seg idéen til et eget kirkelig blad for vurdering av filmer. I slutten av 1950-årene ble det realisert. Det ble besluttet at Kristent Filmråd skulle stå for redaksjonen og forlaget Land og Kirke skulle påta seg det økonomiske ansvaret. Intensjonen til publikasjonen skulle være å gi veiledning i filmspørsmål og anmeldelser av filmer på det norske markedet. Sandsdalen og Sverre Tinnå ble redaktører for ''Kirke og Film''. Første nummer utkom i januar 1957<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/17f17b5b295f0b652715ae904a6f9825?index=10#18 ''Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet'', Oslo 1981, s. 18]</ref> (Av økonomiske grunner måtte bladet gå inn i 1960).

I Kristelig Familiebok i 1957 skrev han avsnittet ''Vi ser på filmen''.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/6475c681f4a57bb36948d5711cf2fc5a?index=87#10 Kristelig Familiebok, s. 11]</ref>

I 1958 startet lektorene Andreas Borch Sandsdalen, Thorleif Stokke og Torleiv Hauge på Berles skole i [[Oslo]] en filmklubb utenfor skoletiden. Blant medlemmene fant man den senere kjente regissøren [[Ola Solum]].

I 1960 var Sandsdalen styremedlem i Norsk Filmsamfunn.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/634f1e3fb69ada1d339ad84aa2c8982d?index=41#27 ''Norsk Filmsamfunn 10 år: filmdebatt 1961'', s. 28]</ref>

Det var gjort noen forsøk med filmkronikk på NRK radio i 1930-årene, men fra 1946 ble kronikken en fast og hyppigere post, først med Arne Skouen som kronikør i to år, deretter [[Sigurd Evensmo]] i fjorten år og fra 1962 blant annet Aud Thagaard og Andreas Borch Sandsdalen.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/b48857a89a88abe0bdf08d7182e83478?index=95#274 Evensmo, Sigurd: ''Det store tivoli: film og kino i Norge'', Oslo 1992, s. 275]</ref>

Utviklingen av film som fagområde i skolen var i stor grad avhengig av enkelte entusiastiske mennesker med lidenskap for film som medium. De betydde meget for undervisning om film. Sandsdalen var én av de tidligste pionéerne.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/c08d04b005d6e56e85c2f6d61b2ef7eb?index=52#23 Braaten, Lars Thomas: ''Film og pedagogikk: dialog og refleksjon i møte med film'', Oslo 2000, s. 24]</ref> Sandsdalen var ansatt som lektor og førsteamanuenis ved Oslo lærerskole fra 1967 til oppnådd aldersgrense i 1983.<ref name="lunde"/> Han førte filmen inn som et eget fag ved  lærerskolen høsten 1967. Sandsdalen utarbeidet en plan basert på 40 forelesningstimer, fordelt over skoleåret. Planen inkluderte filmens historie, filmproduskjon, filmens virkemidler, filmpåvirkning, filmsensur, store filmskapere i «vår» tid, bølger og tendenser i filmene, filmen som kunstart, film og livssyn, filmvurdering, filmen i fjernsynet, film i undervisningen, filmklubbarbeid på skolen, skolekino, lærernes ansvar som veiledere. Årets avgangsklasser fikk tilbudet og 96 elever sa ja. Foruten forelesningene ble en rekke kvalitetsfilmer vist og vurdert, noen på skolen, andre på kino.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/1c1b4784d4c5055a8de82db17834f2b6?index=60#236 Ramsfjell, Odd: ''Tradisjon og fornyelse i norsk allmennlærerutdanning: Oslo lærerhøgskole 1912-1992'', Oslo 1997, s. 237]</ref>

Sandsdalen skrev også en instruktiv bok om film, ''Filmen en makt på godt og vondt'' (A/S Lærerstudentenes Forlag, 1969).<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/17f17b5b295f0b652715ae904a6f9825?index=10#15 ''Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet'', Oslo 1981, s. 16]</ref><ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/17f17b5b295f0b652715ae904a6f9825?index=10#26 ''Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet'', Oslo 1981, s. 27]</ref> Foruten å undervise om film var han også opptatt av å lage filmer. Gjennom den påvirkningen som han hadde på andre filmpedagoger satte han sine spor i norsk filmpedagogikk. En rekke av de personene som senere ble ildsjeler innen feltet, var Sandsdalens elever.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/c08d04b005d6e56e85c2f6d61b2ef7eb?index=52#23 Braaten, Lars Thomas: ''Film og pedagogikk: dialog og refleksjon i møte med film'', Oslo 2000, s. 24]</ref>

Fra høsten 1975 ble filmkunnskap kompetansegivende eksamensfag ved høyskolene i Norge.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/1c1b4784d4c5055a8de82db17834f2b6?index=60#242 Ramsfjell, Odd: ''Tradisjon og fornyelse i norsk allmennlærerutdanning: Oslo lærerhøgskole 1912-1992'', Oslo 1997, s. 237]</ref>

Sandsdalen var ansatt som timelærer ved [[Sagavoll folkehøgskole]] 1969-1973<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/59eb420205b8e3458a0287e716b2571d?index=82#144 ''For å gjøre hjertene glade : Sagavoll folkehøgskole 90 år, , s.145]</ref>

*Det første nummeret av avisen ''Vårt land'' kom ut 31. august 1945. På tredjesiden sto det et hyldningsdikt av Sandsdalen.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/ca95cff6cb0966dc128b49655b7e07a5?index=80#55 Voksø, Per: ''I strid siden freden : historien om Vårt Land 1945-1985'', Oslo 1994, s. 56]</ref>

*Andreas Borch Sandsdalen anvendte psevdonymet ''Arne Sanne'' i boka ''Brysomt bifall'' med tegninger av Trygve M() Davidsen i 1955.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/8a8ec1145d64319bcca1c276c79bac83?index=96#17 Kolstad, Stener: Norsk anonym- og psevdonymleksikon, Oslo 1981, s. 18]</ref>

*På HKH Haakon VIIs 85 års dag 3. august 1957 hyllet ''Krigsropet'' ham med et dikt av Sandsdalen.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/cd2d3ac5c37006ff448a05024797c539?index=115#430 Tandberg, H. A.: ''Hæren Gud ga våpen : historisk oversikt over hvordan Frelsesarmeen ble til, og hvordan den kom til Norge og har utviklet det evangeliske og sosiale virket sitt her fram til 75-årsjubileet 1963'', Oslo 1962, s.431]</ref>

*På kontoret til direktør Harald Thiis-Evensen ved Isola hang det et bilde av [[Frithjof Nansen]], et gulnet avisutklipp med Sandsdalens kortdikt ''Sjansen'' var festet på rammen.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/772f490e05447b835ed4f14810e7b161?index=86#10 ''Isola 1940-1990 : en bedrift med tak på fremtiden'', s. 11]</ref>

''Andreas-prisen'' ble innstiftet i 1985 gjennom et samarbeid mellom avisen [[Vårt Land]] og en rekke kristelige organisasjoner med Kristen Filmtjeneste som bindeledd. Prisen ble oppkalt etter Andreas Borch Sandsdalen.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/959eb4c71b97ac3408d429b58105a9c4?index=55#134 Hetland, Sigurd Moe: ''Filmpriser og festivaler : en faktasamling, Oslo 1994, s. 135]</ref>

Hans barndomshjem var [[Øvre Fritzøegate]] 11 på [[Langestrand]]. I Oslo Adressebok 1944 og Oslo Adressebok 1945 er han oppført som beboer av [[Stensgata (Oslo)|Stensgata]] 38 A. Ifølge Oslo Adressebok 1955 bodde han i [[Majorstuveien]] 15.

[[Kategori:Film]]