291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]]''' (født i [[Oslo]] [[5. juni]] [[1906]], død [[1989]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk | <onlyinclude>'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]]''' (født i [[Oslo]] [[5. juni]] [[1906]], død [[1989]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. </onlyinclude> | ||
Til tross for at han vokste opp i [[Kristiania]] hadde Holmsen sine røtter på [[Romerike]], noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I [[1924]] tok han examen artium og studerte deretter filologi ved [[universitetet i Oslo]], med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til [[Norge]] og ble cand. philol. i [[1931]], lektor ved høyere skoler i [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] fra [[1932]] til [[1933]]. Han var assistent ved [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] fra 1933 til [[1934]] og ble her vitenskapelig medarbeider fra [[1943]]. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved [[Universitetet i Oslo]] 1934 til [[1940]] Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo [[1955]]-[[1975]]. Fra [[1947]] til [[1962]] var han leder for forskningsprosjektet ''[[Garden i norsk samfunnshistorie]]'' og ledet ''[[Det nordiske ødegårdsprosjektet]]'' fra starten i [[1968]] og frem til [[1971]]. | ==Slekt og familie== | ||
Han ble i 1933 gift med [[Solveig Ingebrethsen (f. 1905)|Solveig Ingebrethsen]] (f. 1905), som var datter av redaktør [[Ingolf Ingebrethsen (1871–1946)|Ingolf Ingebrethsen]] og [[Amanda Marie Samuelsen (1874–1964)]]. Dette ekteskapet ble oppløst. | |||
I 1961 giftet han seg for andre gang med etnologen [[Rigmor Frimannslund Holmsen|Rigmor Frimannslund]] (1911–2006), som var datter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund (1883–1961)|Bernhard Marius Frimannslund]] og [[Anna Sofie Thomassen (1906–1989)|Anna Sofie Thomassen]]. | |||
==Liv og virke== | |||
<onlyinclude> | |||
Til tross for at han vokste opp i [[Kristiania]] hadde Holmsen sine røtter på [[Romerike]], noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I [[1924]] tok han examen artium og studerte deretter filologi ved [[universitetet i Oslo]], med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til [[Norge]] og ble cand. philol. i [[1931]], lektor ved høyere skoler i [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] fra [[1932]] til [[1933]]. Han var assistent ved [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] fra 1933 til [[1934]] og ble her vitenskapelig medarbeider fra [[1943]]. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved [[Universitetet i Oslo]] 1934 til [[1940]] Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo [[1955]]-[[1975]]. Fra [[1947]] til [[1962]] var han leder for forskningsprosjektet ''[[Garden i norsk samfunnshistorie]]'' og ledet ''[[Det nordiske ødegårdsprosjektet]]'' fra starten i [[1968]] og frem til [[1971]].</onlyinclude> | |||
Under studiene ble han en nær venn av historikeren [[Jens Arup Seip]]. Av historikere som Holmsen lot seg inspirere av, kan ellers spesielt nevnes [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull d. e.]], [[Magnus Olsen]] og [[Asgaut Steinnes]]. Særlig gjennom retrospektiv metode og tverrfaglighet definerte han sin forskerprofil. Da han ble professor ved universitetet i Oslo i 1955 engasjerte Holmsen seg i den internasjonalt fremvoksende ødegårdsforskningen i tillegg til at han skrev en rekke bøker om et vidt spenn av temaer. Selv etter han gikk av med pensjon ga ikke Holmsen opp sin faglige aktivitet. Han huskes kanskje best for sin populære ''[[Norges historie fra de eldste tider til 1660]]'', hvor han brøt med det etablerte historiesyn ved å forklare utviklingen under [[vikingtiden]] og middelalderen ut fra demografiske forhold. Boka ble grunnpensum for historiestudenter i 60 år. | Under studiene ble han en nær venn av historikeren [[Jens Arup Seip]]. Av historikere som Holmsen lot seg inspirere av, kan ellers spesielt nevnes [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull d. e.]], [[Magnus Olsen]] og [[Asgaut Steinnes]]. Særlig gjennom retrospektiv metode og tverrfaglighet definerte han sin forskerprofil. Da han ble professor ved universitetet i Oslo i 1955 engasjerte Holmsen seg i den internasjonalt fremvoksende ødegårdsforskningen i tillegg til at han skrev en rekke bøker om et vidt spenn av temaer. Selv etter han gikk av med pensjon ga ikke Holmsen opp sin faglige aktivitet. Han huskes kanskje best for sin populære ''[[Norges historie fra de eldste tider til 1660]]'', hvor han brøt med det etablerte historiesyn ved å forklare utviklingen under [[vikingtiden]] og middelalderen ut fra demografiske forhold. Boka ble grunnpensum for historiestudenter i 60 år. | ||
| Linje 37: | Linje 45: | ||
*Fladby, Lars: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | *Fladby, Lars: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | ||
*Kåre Lunden og Harald Winge: ''Andreas Holmsen en bibliografi over hans historiske forfatterskap''. 1986. | *Kåre Lunden og Harald Winge: ''Andreas Holmsen en bibliografi over hans historiske forfatterskap''. 1986. | ||
*Sandnes, Jørn: | *Sandnes, Jørn: [https://nbl.snl.no/Andreas_Holmsen Andreas Holmsen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
*Terje Fagerbakk: ''Om å gå bakover - Andreas Holmsen i norsk lokalhistorisk forskning''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Tromsø 1989. | *Terje Fagerbakk: ''Om å gå bakover - Andreas Holmsen i norsk lokalhistorisk forskning''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Tromsø 1989. | ||
*{{folketelling|pf01036392102163|Andreas Holmsen|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036392102163|Andreas Holmsen|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||