Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166
redigeringer
→Liv og virke: oppdat
Ingen redigeringsforklaring |
(→Liv og virke: oppdat) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Under studiene ble han en nær venn av historikeren [[Jens Arup Seip]]. Av historikere som Holmsen lot seg inspirere av, kan ellers spesielt nevnes [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull d. e.]], [[Magnus Olsen]] og [[Asgaut Steinnes]]. Særlig gjennom retrospektiv metode og tverrfaglighet definerte han sin forskerprofil. Da han ble professor ved universitetet i Oslo i 1955 engasjerte Holmsen seg i den internasjonalt fremvoksende ødegårdsforskningen i tillegg til at han skrev en rekke bøker om et vidt spenn av temaer. Selv etter han gikk av med pensjon ga ikke Holmsen opp sin faglige aktivitet. Han huskes kanskje best for sin populære ''[[Norges historie fra de eldste tider til 1660]]'', hvor han brøt med det etablerte historiesyn ved å forklare utviklingen under [[vikingtiden]] og middelalderen ut fra demografiske forhold. Boka ble grunnpensum for historiestudenter i 60 år. | Under studiene ble han en nær venn av historikeren [[Jens Arup Seip]]. Av historikere som Holmsen lot seg inspirere av, kan ellers spesielt nevnes [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull d. e.]], [[Magnus Olsen]] og [[Asgaut Steinnes]]. Særlig gjennom retrospektiv metode og tverrfaglighet definerte han sin forskerprofil. Da han ble professor ved universitetet i Oslo i 1955 engasjerte Holmsen seg i den internasjonalt fremvoksende ødegårdsforskningen i tillegg til at han skrev en rekke bøker om et vidt spenn av temaer. Selv etter han gikk av med pensjon ga ikke Holmsen opp sin faglige aktivitet. Han huskes kanskje best for sin populære ''[[Norges historie fra de eldste tider til 1660]]'', hvor han brøt med det etablerte historiesyn ved å forklare utviklingen under [[vikingtiden]] og middelalderen ut fra demografiske forhold. Boka ble grunnpensum for historiestudenter i 60 år. | ||
Andreas Holmsen var en pionér innen lokal-, regional- og agrarhistorie, inspirert av blant annet Marc Bloch, [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull d. e.]] og [[Asgaut Steinnes]]. Han opererte med visse gjennomgående temaer i sin forskning; bondesamfunnets økonomi, eiendomsforhold og den norske gården som sosial og økonomisk institusjon i eldre tid. Her kom lokalhistorien til å spille en viktig rolle, for Holmsen mente at det var gjennom lokalt avgrensede studier at disse aspektene best kunne granskes. Med sine studier av [[Eidsvoll]] bygd og [[Linderudgodset]] satte han en ny mal for lokalhistorisk forskning, i tillegg til at han benyttet seg av lokale studier i den nevnte norgeshistorien til 1660, hvor han demonstrerte lokalhistoriens relevans for [[rikshistorie|rikshistorien]]. I Holmsens artikkel ''[[Nye metoder innen en særskilt gren av norsk historieforskning]]'' var han den første som foretok av en helhetlig vurdering av utviklingen innen bygdehistorieskrivingen, og erkjente at det samlede system av metodiske prinsipper som kom til uttrykk i litteraturen, var nettopp det som la grunnlaget for de direkte historiske strukturstudier som et hovedtrekk i forskningen. Slik viste han at kontinuiteten i strukturutviklingen la til rette for retrospeksjon ved hjelp av kilder fra en yngre periode til eldre tiders forhold, samtidig som han understreket den topografiske individualiseringen som betingelse for tilbakeslutningens holdbarhet. Resultatene, mente Holmsen, ville ha ren lokalhistorisk relevans inntil man ved hjelp av systematiske sammenligner kunne nå fram til allmenne slutninger. Som bygdehistoriker var hans mål å klarlegge alle hovedlinjer i bygdesamfunnets utvikling så langt som mulig fra de første menneskene satte sin fot der. For å få til dette tok Holmsen i bruk alt relevant kildemateriale, ikke bare historiske men også geologi og arkeologiske kilder, og behandlet det systematisk i full fortrolighet med alle foreliggende forskningsresultater. Resultatet var godt, og mange ble forbløffet over å se hvor mye man faktisk kunne finne ut om selv de kildefattigste århundrer. Med sin [[bygdebok]] om Eidsvoll var Holmsen i tillegg den første bygdehistoriker som valgte bort den etablerte, tematiske disposisjonen til fordel for en kronologisk fremstilling, noe som tydeligere synliggjorde de forskjellige aspektene ved bygdesamfunnets utvikling. | Andreas Holmsen var en pionér innen lokal-, regional- og agrarhistorie, inspirert av blant annet Marc Bloch, [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull d. e.]] og [[Asgaut Steinnes]]. Han opererte med visse gjennomgående temaer i sin forskning; bondesamfunnets økonomi, eiendomsforhold og den norske gården som sosial og økonomisk institusjon i eldre tid. Her kom lokalhistorien til å spille en viktig rolle, for Holmsen mente at det var gjennom lokalt avgrensede studier at disse aspektene best kunne granskes. Med sine studier av [[Eidsvoll]] bygd og [[Linderudgodset]] satte han en ny mal for lokalhistorisk forskning, i tillegg til at han benyttet seg av lokale studier i den nevnte norgeshistorien til 1660, hvor han demonstrerte lokalhistoriens relevans for [[rikshistorie|rikshistorien]]. I Holmsens artikkel ''[[Nye metoder innen en særskilt gren av norsk historieforskning]]'' ([[Historisk tidsskrift]] bind 32, 1940 side 27-45) var han den første som foretok av en helhetlig vurdering av utviklingen innen bygdehistorieskrivingen, og erkjente at det samlede system av metodiske prinsipper som kom til uttrykk i litteraturen, var nettopp det som la grunnlaget for de direkte historiske strukturstudier som et hovedtrekk i forskningen. Slik viste han at kontinuiteten i strukturutviklingen la til rette for retrospeksjon ved hjelp av kilder fra en yngre periode til eldre tiders forhold, samtidig som han understreket den topografiske individualiseringen som betingelse for tilbakeslutningens holdbarhet. Resultatene, mente Holmsen, ville ha ren lokalhistorisk relevans inntil man ved hjelp av systematiske sammenligner kunne nå fram til allmenne slutninger. Som bygdehistoriker var hans mål å klarlegge alle hovedlinjer i bygdesamfunnets utvikling så langt som mulig fra de første menneskene satte sin fot der. For å få til dette tok Holmsen i bruk alt relevant kildemateriale, ikke bare historiske men også geologi og arkeologiske kilder, og behandlet det systematisk i full fortrolighet med alle foreliggende forskningsresultater. Resultatet var godt, og mange ble forbløffet over å se hvor mye man faktisk kunne finne ut om selv de kildefattigste århundrer. Med sin [[bygdebok]] om Eidsvoll var Holmsen i tillegg den første bygdehistoriker som valgte bort den etablerte, tematiske disposisjonen til fordel for en kronologisk fremstilling, noe som tydeligere synliggjorde de forskjellige aspektene ved bygdesamfunnets utvikling. | ||
Holmsen engasjerte seg også organisatorisk i lokalhistorisk forskning, og ble valgt inn styret til [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] i [[1941]], der han fra første stund gikk bestemt inn for å legge kursen for Landslaget i fremtiden. Fem år senere ble han så redaktør for tidsskriftet ''[[Heimen]]'' og Holmsen ble da av mange sett på som den ledende autoriteten på lokalhistorie i landet. I 1955 spilte han en avgjørende rolle i opprettelsen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. | Holmsen engasjerte seg også organisatorisk i lokalhistorisk forskning, og ble valgt inn styret til [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] i [[1941]], der han fra første stund gikk bestemt inn for å legge kursen for Landslaget i fremtiden. Fem år senere ble han så redaktør for tidsskriftet ''[[Heimen]]'' og Holmsen ble da av mange sett på som den ledende autoriteten på lokalhistorie i landet. I 1955 spilte han en avgjørende rolle i opprettelsen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. | ||
==Verv== | ==Verv== | ||