Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
(→Liv og virke: oppdat) |
(→Liv og virke: setter inn bilde) |
||
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]]''' (født | <onlyinclude>{{thumb|Andreas Holmsen historiker.jpg|Andreas Holmsen.|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1924'' (1952)}} | ||
'''[[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]]''' (født [[5. juni]] [[1906]] i [[Kristiania]], død [[20. februar]] [[1989]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på [[middelalderen]], med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av [[Svartedauden]]. Samtidig var Holmsen en engasjert [[lokalhistorie|lokalhistoriker]] som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk. </onlyinclude> | |||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Linje 8: | Linje 9: | ||
I 1961 giftet han seg for andre gang med etnologen [[Rigmor Frimannslund Holmsen|Rigmor Frimannslund]] (1911–2006), som var datter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund (1883–1961)|Bernhard Marius Frimannslund]] og [[Anna Sofie Thomassen (1906–1989)|Anna Sofie Thomassen]]. | I 1961 giftet han seg for andre gang med etnologen [[Rigmor Frimannslund Holmsen|Rigmor Frimannslund]] (1911–2006), som var datter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund (1883–1961)|Bernhard Marius Frimannslund]] og [[Anna Sofie Thomassen (1906–1989)|Anna Sofie Thomassen]]. | ||
Han er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i Bærum sammen med kona Rigmor. | |||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
{{thumb|Rigmor Frimannslund Holmsen og Andreas Holmsen grav.jpg|Andreas Holmsen og kona Rigmor er gravlagt på [[Tanum kirkegård]] i [[Bærum kommune|Bærum]].|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Til tross for at han vokste opp i [[Kristiania]] hadde Holmsen sine røtter på [[Romerike]], noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I [[1924]] tok han examen artium og studerte deretter filologi ved [[universitetet i Oslo]], med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til [[Norge]] og ble cand. philol. i [[1931]], lektor ved høyere skoler i [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] fra [[1932]] til [[1933]]. Han var assistent ved [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] fra 1933 til [[1934]] og ble her vitenskapelig medarbeider fra [[1943]]. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved [[Universitetet i Oslo]] 1934 til [[1940]] Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo [[1955]]-[[1975]]. Fra [[1947]] til [[1962]] var han leder for forskningsprosjektet ''[[Garden i norsk samfunnshistorie]]'' og ledet ''[[Det nordiske ødegårdsprosjektet]]'' fra starten i [[1968]] og frem til [[1971]].</onlyinclude> | Til tross for at han vokste opp i [[Kristiania]] hadde Holmsen sine røtter på [[Romerike]], noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I [[1924]] tok han examen artium og studerte deretter filologi ved [[universitetet i Oslo]], med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til [[Norge]] og ble cand. philol. i [[1931]], lektor ved høyere skoler i [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] fra [[1932]] til [[1933]]. Han var assistent ved [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] fra 1933 til [[1934]] og ble her vitenskapelig medarbeider fra [[1943]]. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved [[Universitetet i Oslo]] 1934 til [[1940]] Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo [[1955]]-[[1975]]. Fra [[1947]] til [[1962]] var han leder for forskningsprosjektet ''[[Garden i norsk samfunnshistorie]]'' og ledet ''[[Det nordiske ødegårdsprosjektet]]'' fra starten i [[1968]] og frem til [[1971]].</onlyinclude> | ||
Linje 44: | Linje 48: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*''Studentene fra 1924''. Utg. [s.n.]. Oslo. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308103}}. | |||
*Bjørkvik, Halvard: «Landslaget for bygde- og byhistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | *Bjørkvik, Halvard: «Landslaget for bygde- og byhistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | ||
*Fladby, Lars: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | *Fladby, Lars: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. |