291 440
redigeringer
(+bilde) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(20 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|a_m_heiberg.JPG|Byfogd Andreas Michael Heiberg.|[[Stortingsarkivet]]}} | |||
'''[[Andreas Michael Heiberg]]''' (1767 | {{thumb|heiberg_minnestotte.JPG|Minnestøtten over byfogd Heiberg ved [[Østre Fredrikstad kirke]].}} | ||
Han | '''[[Andreas Michael Heiberg]]''' (født [[1767]] i [[Bergen]], død [[22. mars]] [[1815]]), [[Leksikon:byfogd|byfogd]] og [[Leksikon:magistrat|enemagistrat]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]] fra 1810 til 1815 og byens representant på [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i [[1814]]. | ||
Han var sønn av amtmann i [[Finmarkens amt]] [[Christen Heiberg (1737–1801)|Christen Heiberg]] (1737–1801) og [[Anne Margrethe Først]]. | |||
Han var utdannet jurist og hadde vært by- og herredsfogd i Østre Herred på Bornholm. Han overtok byfogdembetet i Fredrikstad etter [[magasinforvalter]] [[Andreas Andersen (magasinforvalter)|Andreas Andersen]] som var konstituert i stillingen etter kaptein [[Anton Wilhelm Scheel (1753–1810)|Anton Wilhelm Scheel]] som døde i april samme år. I 1811 skaffet Heiberg seg tittelen [[Leksikon:kanselliråd|kanselliråd]], på den tiden en tom ærestittel. Under riksforsamlingen gjorde byfogd Heiberg lite ut av seg og ble regnet blant de moderate i selvstendighetspartiet. | |||
== Heiberg som byfogd i Fredrikstad == | == Heiberg som byfogd i Fredrikstad == | ||
Heiberg var en arbeidsom, men også kritisert byfogd i Fredrikstad. Han arbeidet aktivt med å skaffe matvarer nok til bybefolkningen i de vanskelige [[napoleonskrigene|krigsårene]] frem mot 1814, men bykassen slet med den harde inflasjonen. Dessuten ble byen til stadighet pålagt strenge krav fra de militære, blant annet innkvartering og Heiberg var ofte i strid med de militære myndigheter i [[Fredrikstad festning|byen]] for å forsvare byens rettigheter. I 1813 stod byfogden bak salget av [[Garnisonssykehuset i Fredrikstad|garnisonssykehuset]] og [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|skolen]] til [[Ingeniørbrigaden]]. Slik skulle byen slippe å være pliktig til å stille et sykehus til garnisonens disposisjon. Men det viste seg at pliktene til å stille brensel og annet utstyr til driften skulle vedvare og Heiberg ble sterkt kritisert for sin handlemåte. Det skulle i ettertid også vise seg at garnisonssykehuset aldri hadde vært i byens eie, og byen ble i 1820 dømt til å betale tilbake kjøpesummen. | Heiberg var en arbeidsom, men også kritisert byfogd i Fredrikstad. Han arbeidet aktivt med å skaffe matvarer nok til bybefolkningen i de vanskelige [[napoleonskrigene|krigsårene]] frem mot 1814, men bykassen slet med den harde inflasjonen. Dessuten ble byen til stadighet pålagt strenge krav fra de militære, blant annet innkvartering og Heiberg var ofte i strid med de militære myndigheter i [[Fredrikstad festning|byen]] for å forsvare byens rettigheter. | ||
I 1813 stod byfogden bak salget av [[Garnisonssykehuset i Fredrikstad|garnisonssykehuset]] og [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|skolen]] til [[Ingeniørbrigaden]]. Slik skulle byen slippe å være pliktig til å stille et sykehus til garnisonens disposisjon. Men det viste seg at pliktene til å stille brensel og annet utstyr til driften skulle vedvare og Heiberg ble sterkt kritisert for sin handlemåte. Det skulle i ettertid også vise seg at garnisonssykehuset aldri hadde vært i byens eie, og byen ble i 1820 dømt til å betale tilbake kjøpesummen. | |||
I tiden etter Fredrikstads overgivelse 4. august 1814 var Heiberg nødt til å samarbeide med den svenske okkupasjonsmakten i byen. Det kom til flere sammenstøt mellom dem, særlig en av de svenske kommandantene, baron [[Jacob Cederström]]. De fleste byrdene med okkupasjonen falt på byfogden som også var politimester og innehadde en rekke andre verv i byadministrasjonen. Påkjenningene, og beskyldninger om underslag kan ha vært medvirkende til at han tok sitt liv | |||
I tiden etter Fredrikstads overgivelse 4. august 1814 var Heiberg nødt til å samarbeide med den svenske okkupasjonsmakten i byen. Det kom til flere sammenstøt mellom dem, særlig en av de svenske kommandantene, baron [[Jacob Cederström]]. De fleste byrdene med okkupasjonen falt på byfogden som også var politimester og innehadde en rekke andre verv i byadministrasjonen. Påkjenningene, og beskyldninger om underslag kan ha vært medvirkende til at han tok sitt liv 21. mars 1815, kun få dager før den svenske okkupasjonen av Fredrikstad opphørte. I etterkant kom det kom for dagen flere betenkelige forhold som kan tyde på at han hadde bedrevet underslag og det var uorden og kassemangel i bykassen etter hans tid som byfogd. | |||
Han ble begravet 29. mars 1815 på byens kirkegård. | Han ble begravet 29. mars 1815 på byens kirkegård. | ||
[[Heibergs gate (Fredrikstad)|Heibergs gate]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] er oppkalt etter ham. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 2, Fredrikstad 1964 | * [[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 2, Fredrikstad 1964 | ||
* Plünnecke, Carl: ''Fredriksstad indtil det 20de Aarhundrede, bd. 1-3, Kristiania 1904-06 | * [[Plünnecke, Carl]]: ''Fredriksstad indtil det 20de Aarhundrede, bd. 1-3, Kristiania 1904-06 | ||
*{{hbr1-1|pg00000001944916|Andreas Michael Heiberg}} | |||
{{Startboks}} | |||
{{Verv| | |||
Forgjenger=[[Anton Wilhelm Scheel (1753–1810)|Anton Wilhelm Scheel]]| | |||
Hva=[[Magistrater i Fredrikstad]]| | |||
Startår=[[1810]]| | |||
Sluttår=[[1815]]| | |||
Etterfølger=...}} | |||
{{Sluttboks}} | |||
{{DEFAULTSORT:Heiberg, Andreas Michael}} | {{DEFAULTSORT:Heiberg, Andreas Michael}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | |||
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | [[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | ||
[[Kategori:Eidsvollsmenn]] | [[Kategori:Eidsvollsmenn]] | ||
Linje 20: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1767]] | [[Kategori:Fødsler i 1767]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1815]] | [[Kategori:Dødsfall i 1815]] | ||
{{bm}} |
redigeringer