Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen) (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 10:58
, 19. apr. 2023→Litteratur
(layout) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad i Østre Toten''' | <onlyinclude>'''Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad]] i Østre Toten'''</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Avert-anekstad.jpg|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}} | {{thumb høyre|Avert-anekstad.jpg|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}} | ||
I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål». | <onlyinclude><br />I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude> | ||
Størrelsen på garden ble snart årsak til en hard strid, som gikk helt til Høyesterett. Etter oppmåling viste det seg nemlig at Anekstad bare var på 715 mål! I tingrettsdommen heter det litt tørt om det store avviket mellom oppgitt og faktisk areal: ''«Her maa være en eller anden galskap tilstede – og hvem skal betale for den?»'' | Størrelsen på garden ble snart årsak til en hard strid, som gikk helt til Høyesterett. Etter oppmåling viste det seg nemlig at Anekstad bare var på 715 mål! I tingrettsdommen heter det litt tørt om det store avviket mellom oppgitt og faktisk areal: ''«Her maa være en eller anden galskap tilstede – og hvem skal betale for den?»'' | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Mjøens biograf O. Joh. Vasbotten karakteriserer ham slik: ''«Mjøen var en av Stortingets populæreste skikkelser på grunn av sine charmerende personlige egenskaper: elskverdig, tolerant og frisinnet – på en gang folkelig bred og samtidig en grand seigneur, en landadelsmannstype har man sagt, i sin ytre karakteristiske skikkelse.»'' | Mjøens biograf O. Joh. Vasbotten karakteriserer ham slik: ''«Mjøen var en av Stortingets populæreste skikkelser på grunn av sine charmerende personlige egenskaper: elskverdig, tolerant og frisinnet – på en gang folkelig bred og samtidig en grand seigneur, en landadelsmannstype har man sagt, i sin ytre karakteristiske skikkelse.»'' | ||
<onlyinclude> | |||
{{thumb høyre|Hallen.JPG|Wilhelm Hallén}} | {{thumb høyre|Hallen.JPG|Wilhelm Hallén}}</onlyinclude> | ||
''Julius Henrik Wilhelm Hallén'' (1858-1957), vanligvis Wilhelm Hallén, var hanskefabrikant og grosserer fra Kristiania. Hallén var av gammal garverslekt som stamma fra Halland i Sverige. Han var medeier i firmaet Brødrene Hallén fram til 1916, deretter eneeier. I Oslo ble navnet Hallén kjent gjennom utsalgene til «Hanske-Hallén». Alt i 1879 ble den kjente butikken på Egertorget åpna. | ''Julius Henrik Wilhelm Hallén'' (1858-1957), vanligvis Wilhelm Hallén, var hanskefabrikant og grosserer fra Kristiania. Hallén var av gammal garverslekt som stamma fra Halland i Sverige. Han var medeier i firmaet Brødrene Hallén fram til 1916, deretter eneeier. I Oslo ble navnet Hallén kjent gjennom utsalgene til «Hanske-Hallén». Alt i 1879 ble den kjente butikken på Egertorget åpna. | ||
Hallén ble i høyesterettsdommen karakterisert som svært velstående. Overrettssakfører [[Adolf Skattum]] sa det slik: ''«jeg visste at han var en meget velstillet mann, for hvem nogen få tusinde kroner da ikke kunde spille nogen større rolle.»'' I Wilhelm Halléns tid ble familiens hanskefabrikk i Holstsgate veldig utvida, og rundt forrige århundreskifte hadde firmaet stor suksess | Hallén ble i høyesterettsdommen karakterisert som svært velstående. Overrettssakfører [[Adolf Skattum]] sa det slik: ''«jeg visste at han var en meget velstillet mann, for hvem nogen få tusinde kroner da ikke kunde spille nogen større rolle.»'' I Wilhelm Halléns tid ble familiens hanskefabrikk i Holstsgate veldig utvida, og rundt forrige århundreskifte hadde firmaet stor suksess | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
På Sjusjøen skulle det seinere bli et stort Oslo-innslag, men i mellomkrigsåra var ikke folk derfra dominerende der oppe. Hvordan var det nærmere Mjøsa? Det foreligger ikke noe lett tilgjengelig statistisk materiale, men i bygdelaget Nordlia, der Anekstad lå, er det mange eksempler på ferierende fra Kristiania tidlig på 1900-tallet. Den mest kjente av disse var kanskje maleren [[Eivind Nielsen]], som skulle bli Halléns nabo om sommeren. Nielsen var lærer ved Kunst- og håndverksskolen og sto i tillegg bak takdekorasjonene på Nationaltheatret. Eivind Nielsen skulle få mye med Hallén å gjøre; blant anna malte han flere bilder med motiver fra Anekstad. | På Sjusjøen skulle det seinere bli et stort Oslo-innslag, men i mellomkrigsåra var ikke folk derfra dominerende der oppe. Hvordan var det nærmere Mjøsa? Det foreligger ikke noe lett tilgjengelig statistisk materiale, men i bygdelaget Nordlia, der Anekstad lå, er det mange eksempler på ferierende fra Kristiania tidlig på 1900-tallet. Den mest kjente av disse var kanskje maleren [[Eivind Nielsen]], som skulle bli Halléns nabo om sommeren. Nielsen var lærer ved Kunst- og håndverksskolen og sto i tillegg bak takdekorasjonene på Nationaltheatret. Eivind Nielsen skulle få mye med Hallén å gjøre; blant anna malte han flere bilder med motiver fra Anekstad. | ||
Et annet fast Kristiania-innslag i Nordlia var familien Fodstad, som om vinteren bodde | Et annet fast Kristiania-innslag i Nordlia var [[Johanne Fodstad|familien Fodstad]], som om vinteren bodde i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Om sommeren leide de seg derimot inn hos slektninger på [[Kallrustad|Øver-Kallrustad]], en gard ikke langt fra Anekstad. Felles for familiene Nielsen og Fodstad var familietilknytning til Nordlia og mjøstraktene, noe som skilte dem fra Hallén, men mer iøynefallende var boligen de ferierte i. Mens Nielsens bodde i et enkelt feriehus, og Fodstad-familien bodde inne hos slektningene sine, hadde Hallén en hel gard til disposisjon. | ||
Dette var i hvert fall i Nordlia et særsyn. Nærmere Gjøvik, i Vardal, var det derimot mange byborgere som eide garder. Dette var kjøpmenn og andre fra Gjøviks borgerskap. Matrikkelen fra 1904 viser at under halvparten av de bynære gardene i Vardal var bondeeid. | Dette var i hvert fall i Nordlia et særsyn. Nærmere Gjøvik, i Vardal, var det derimot mange byborgere som eide garder. Dette var kjøpmenn og andre fra Gjøviks borgerskap. Matrikkelen fra 1904 viser at under halvparten av de bynære gardene i Vardal var bondeeid. | ||
Allikevel var det en vesensforskjell mellom disse og en gard som Anekstad. Anekstad var kjøpt «blott til lyst». Menn som kjøpmennene Falk og Skattum brukte derimot eiendommene sine med et økonomisk siktemål: Produktene fra gardene ble solgt i butikkene deres på Gjøvik, og jordbrukseiendommene gjorde dem også ganske sjølberga hva mat angikk. De store kjøpmennene hadde et betydelig antall ansatte, og disse fikk kosten som en del av lønna. Samtidig skal en ikke se bort fra at mange borgere hadde et dobbelt siktemål med kjøpet av jordbrukseiendommer. Et stedsnavn som [[Sommerro (Gjøvik)|Sommerro]] (eid av kjøpmann Skattum i 1904) tyder absolutt på dette. | Allikevel var det en vesensforskjell mellom disse og en gard som Anekstad. Anekstad var kjøpt «blott til lyst». Menn som kjøpmennene Falk og Skattum brukte derimot eiendommene sine med et økonomisk siktemål: Produktene fra gardene ble solgt i butikkene deres på Gjøvik, og jordbrukseiendommene gjorde dem også ganske sjølberga hva mat angikk. De store kjøpmennene hadde et betydelig antall ansatte, og disse fikk kosten som en del av lønna. Samtidig skal en ikke se bort fra at mange borgere hadde et dobbelt siktemål med kjøpet av jordbrukseiendommer. Et stedsnavn som [[Sommerro (Gjøvik)|Sommerro]] (eid av kjøpmann Skattum i 1904) tyder absolutt på dette. | ||
Litt mer generelt kan en allikevel hevde at lokalbefolkningens forhold til landskapet hadde preg av økonomisk utnytting. Hallén ønska seg strandrett, men ikke av samme årsak som totningene. Mjøsa hadde i svært lang tid vært spiskammers, med fiskeslag som abbor, ørret, gjedde og lågåsild. De gardene som hadde strandrett, hadde også rett til å fiske med fast redskap. Flere eiendommer hadde betydelige inntekter av fiske, for eksempel en gard som [[Bjertnes ( | Litt mer generelt kan en allikevel hevde at lokalbefolkningens forhold til landskapet hadde preg av økonomisk utnytting. Hallén ønska seg strandrett, men ikke av samme årsak som totningene. Mjøsa hadde i svært lang tid vært spiskammers, med fiskeslag som abbor, ørret, gjedde og lågåsild. De gardene som hadde strandrett, hadde også rett til å fiske med fast redskap. Flere eiendommer hadde betydelige inntekter av fiske, for eksempel en gard som [[Bjertnes (Nordlia)|Bjertnes]], som lå et par-tre kilometer sør for Anekstad. Det var også enkeltpersoner som levde av fiske eller kombinasjonen fiske og båtbygging. | ||
Mens det først og fremst var mennene som fiska og bygde båter, hadde kvinnene et annet arbeidsforhold til Mjøsa. De gardene som ikke lå for langt unna fjorden, brukte den til vasking og skylling av klær. Særlig på vinteren må dette ha vært et iskaldt og utrivelig arbeid. | Mens det først og fremst var mennene som fiska og bygde båter, hadde kvinnene et annet arbeidsforhold til Mjøsa. De gardene som ikke lå for langt unna fjorden, brukte den til vasking og skylling av klær. Særlig på vinteren må dette ha vært et iskaldt og utrivelig arbeid. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
== Kunnskap om arealer == | == Kunnskap om arealer == | ||
Wilhelm Hallén kom til Anekstad i 1902, som bymann og totalt ukjent med garden. Som vi har sett tidligere, var Anekstad heller ikke oppmålt. Et problem for fremmede var at det ofte bare fantes såkalte arealoppgaver, cirkamål som ble oppgitt i annonser. Garden [[Vårnes]] ble avertert omtrent samtidig som Anekstad: ''«Eiendommens areal, beliggende rundt gaarden, er ca. 1000 maal, hvorav dyrket ca. 220 maal, i meget god hevd.»'' [[Brekke (Østre Toten)|Brekke på Østre Toten]] ble oppgitt til «ca. 100 maal». Et særproblem for Anekstad var dessuten at ''«arealet er av en meget uregelmessig form»'', og eiendommen var ''«så skogbevokst og med et så kupert terreng, at det er vanskelig fra noget enkelt punkt å få nogen oversikt over eiendommen.»'' Hvem hadde skikkelig kunnskap om Anekstad og eiendommens utstrekning, og hvem kunne kjøperen stole på? | Wilhelm Hallén kom til Anekstad i 1902, som bymann og totalt ukjent med garden. Som vi har sett tidligere, var Anekstad heller ikke oppmålt. Et problem for fremmede var at det ofte bare fantes såkalte arealoppgaver, cirkamål som ble oppgitt i annonser. Garden [[Vårnes (Gjøvik)|Vårnes]] ble avertert omtrent samtidig som Anekstad: ''«Eiendommens areal, beliggende rundt gaarden, er ca. 1000 maal, hvorav dyrket ca. 220 maal, i meget god hevd.»'' [[Brekke (Østre Toten)|Brekke på Østre Toten]] ble oppgitt til «ca. 100 maal». Et særproblem for Anekstad var dessuten at ''«arealet er av en meget uregelmessig form»'', og eiendommen var ''«så skogbevokst og med et så kupert terreng, at det er vanskelig fra noget enkelt punkt å få nogen oversikt over eiendommen.»'' Hvem hadde skikkelig kunnskap om Anekstad og eiendommens utstrekning, og hvem kunne kjøperen stole på? | ||
Vi skal konsentrere oss om arealmålene, ettersom det er disse som rettssaken i hovedsak handla om, men det kan være verdt å huske på at en eiendoms økonomiske avkastningsevne også ble oppgitt på andre måter. En fast størrelse var matrikkelskylda, som blant anna var beregningsgrunnlaget for skatteligninga av garden. Skylda var samtidig avgjørende for hvor stor gjeldsbelastning bankene mente at garden tålte, spesielt den statlige hypotekbanken. Videre ble det også lagt vekt på hvor mange kyr som eiendommen kunne fø. Dette ble særlig viktig etter at bøndene på flatbygdene gikk over fra salgsproduksjon av korn til ganske ensidig mjølkeproduksjon, en overgang som foregikk i siste halvdel av 1800-tallet. | Vi skal konsentrere oss om arealmålene, ettersom det er disse som rettssaken i hovedsak handla om, men det kan være verdt å huske på at en eiendoms økonomiske avkastningsevne også ble oppgitt på andre måter. En fast størrelse var matrikkelskylda, som blant anna var beregningsgrunnlaget for skatteligninga av garden. Skylda var samtidig avgjørende for hvor stor gjeldsbelastning bankene mente at garden tålte, spesielt den statlige hypotekbanken. Videre ble det også lagt vekt på hvor mange kyr som eiendommen kunne fø. Dette ble særlig viktig etter at bøndene på flatbygdene gikk over fra salgsproduksjon av korn til ganske ensidig mjølkeproduksjon, en overgang som foregikk i siste halvdel av 1800-tallet. | ||
Når det gjelder Anekstads totalareal, fikk Hallén først opplysninger fra sakfører Adolf Skattum. Skattum fungerte nærmest som en eiendomsmegler for Kristiania-grossereren. Adolf Skattum dreiv stort med eiendom på denne tida, og satt også med flere garder sjøl. Det var Skattum som averterte for Hallén, så det var han som først hadde kontakt med frambyderne av eiendommer. | Når det gjelder Anekstads totalareal, fikk Hallén først opplysninger fra sakfører Adolf Skattum. Skattum fungerte nærmest som en eiendomsmegler for Kristiania-grossereren. Adolf Skattum dreiv stort med eiendom på denne tida, og satt også med flere garder sjøl. Det var Skattum som averterte for Hallén, så det var han som først hadde kontakt med frambyderne av eiendommer. | ||
{{thumb høyre|Erklæring lærer Sagvold 1904.jpg|Utdrag fra lærer Karl Sagvolds erklæring (1904).}} | |||
Hallén uttalte: ''«Som bymann stolte jeg på min kommisjonærs uttalelse, da han jo sier, at han var personlig kjent med gården, og som forretningsmann er jeg vant til, når jeg har respektabel sakfører, da å stole på ham.» Skattum var nok en respektabel sakfører, og han skulle sågar bli ordfører på Gjøvik (i 1909). Men hva visste Skattum egentlig om Anekstad? Han hadde trulig bare videreformidla Mjøens opplysninger om arealene, som han fikk i et brev som ble lagt fram under rettssaken. Der het at «Gårdens skyldtakst skal være 17 mark 9 øre», og «dens størrelse er ca. 1300 maal.»'' | Hallén uttalte: ''«Som bymann stolte jeg på min kommisjonærs uttalelse, da han jo sier, at han var personlig kjent med gården, og som forretningsmann er jeg vant til, når jeg har respektabel sakfører, da å stole på ham.» Skattum var nok en respektabel sakfører, og han skulle sågar bli ordfører på Gjøvik (i 1909). Men hva visste Skattum egentlig om Anekstad? Han hadde trulig bare videreformidla Mjøens opplysninger om arealene, som han fikk i et brev som ble lagt fram under rettssaken. Der het at «Gårdens skyldtakst skal være 17 mark 9 øre», og «dens størrelse er ca. 1300 maal.»'' | ||
| Linje 63: | Linje 63: | ||
Under rettssaken nekta Børre og de andre vitnene fra den gamle Anekstad-slekta at de hadde oppgitt et så stort areal. Børres svigerdatter sa for eksempel at hun kort tid før handelen hadde hørt sin mann (Johannes) oppgi arealet til «mellem 8 og 900 maal». Også et annet vitne kunne bekrefte at Johannes Annekstad hadde sagt at garden var på omkring 800 mål. | Under rettssaken nekta Børre og de andre vitnene fra den gamle Anekstad-slekta at de hadde oppgitt et så stort areal. Børres svigerdatter sa for eksempel at hun kort tid før handelen hadde hørt sin mann (Johannes) oppgi arealet til «mellem 8 og 900 maal». Også et annet vitne kunne bekrefte at Johannes Annekstad hadde sagt at garden var på omkring 800 mål. | ||
Dette vitnet var Anton Alfstad, hypotekbankens faste takstmann. I 1899 hadde banken taksert Anekstad. Bankens skjønsmenn hadde da syntes at arealet ''«maatte være angivet for høit»'', og garden hadde derfor delvis blitt skritta opp. Vitnet mente å huske at takstmennene kom til det resultat at arealet kunne være omkring 700 mål. Hypotekbanken fikk altså bekrefta sin mistanke. De visste at en eier hadde interesse av å blåse opp størrelsen på garden, for å få lånt mer penger på den. | Dette vitnet var [[Anton Alfstad]], hypotekbankens faste takstmann. I 1899 hadde banken taksert Anekstad. Bankens skjønsmenn hadde da syntes at arealet ''«maatte være angivet for høit»'', og garden hadde derfor delvis blitt skritta opp. Vitnet mente å huske at takstmennene kom til det resultat at arealet kunne være omkring 700 mål. Hypotekbanken fikk altså bekrefta sin mistanke. De visste at en eier hadde interesse av å blåse opp størrelsen på garden, for å få lånt mer penger på den. | ||
Samtidig var ikke hypotekbanken de eneste som passa på. Den tette sosiale kontrollen i et nabolag var også et våpen mot uærlighet. I ei grend var eiendommenes omtrentlige størrelse felleskunnskap. Nabogarden Askjum, en av de største i bygdelaget Nordlia, ble «mann til mann mellom» anslått å være på rundt 1300 mål. Slik kunne en passe på at eieren ikke skrøyt for mye av størrelsen på garden sin; det ga sjølsagt status at eiendommen var så stor som mulig. Samtidig kunne uærlige selgere avsløres, som ikke minst praksisen med såkalte arealoppgaver ga rom for. I høyesterettsdommen heter det at | Samtidig var ikke hypotekbanken de eneste som passa på. Den tette sosiale kontrollen i et nabolag var også et våpen mot uærlighet. I ei grend var eiendommenes omtrentlige størrelse felleskunnskap. Nabogarden Askjum, en av de største i bygdelaget Nordlia, ble «mann til mann mellom» anslått å være på rundt 1300 mål. Slik kunne en passe på at eieren ikke skrøyt for mye av størrelsen på garden sin; det ga sjølsagt status at eiendommen var så stor som mulig. Samtidig kunne uærlige selgere avsløres, som ikke minst praksisen med såkalte arealoppgaver ga rom for. I høyesterettsdommen heter det at | ||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
Naboene var derfor også skeptiske til arealoppgaven over Anekstad, som altså skulle være på «ca. 1300 maal.» Tre vitner støtta påstanden om at ''«Den almindelige tale naboer imellem har vist været at Annekstad kunde holde 800 a 900 maal.»'' Det var også naboene som overfor Hallén sa at de tvilte på riktigheten av det oppgitte arealet, og derfor var de som egentlig hadde æren for at det store misforholdet kom fram i dagen. | Naboene var derfor også skeptiske til arealoppgaven over Anekstad, som altså skulle være på «ca. 1300 maal.» Tre vitner støtta påstanden om at ''«Den almindelige tale naboer imellem har vist været at Annekstad kunde holde 800 a 900 maal.»'' Det var også naboene som overfor Hallén sa at de tvilte på riktigheten av det oppgitte arealet, og derfor var de som egentlig hadde æren for at det store misforholdet kom fram i dagen. | ||
En av de nærmeste grannene, Bernt Andersgaard, ville ikke en gang være med på at Anekstad var på 800-900 mål. Han mente at garden ''«slet ikke kan holde mer ialfald enn 800 maal.»'' Denne skepsisen hadde han arva fra faren, som alltid hadde syntes at matrikkelskylda for Anekstad (med Åsmundrud) hadde blitt satt for høyt, også i forhold til Andersgard. Vitnets far mente at det var gamle Johannes Annekstad som hadde oppgitt arealet for høyt, og at det var grunnen til den uforholdsmessig høye skylda. Ettersom [[Andersgard]] ikke utgjorde mer enn omkring 500 mål, kunne ikke Anekstad være på mer enn maksimalt 800 mål. | En av de nærmeste grannene, Bernt Andersgaard, ville ikke en gang være med på at Anekstad var på 800-900 mål. Han mente at garden ''«slet ikke kan holde mer ialfald enn 800 maal.»'' Denne skepsisen hadde han arva fra faren, som alltid hadde syntes at matrikkelskylda for Anekstad (med Åsmundrud) hadde blitt satt for høyt, også i forhold til Andersgard. Vitnets far mente at det var gamle Johannes Annekstad som hadde oppgitt arealet for høyt, og at det var grunnen til den uforholdsmessig høye skylda. Ettersom [[Andersgard]] ikke utgjorde mer enn omkring 500 mål, kunne ikke Anekstad være på mer enn maksimalt 800 mål. | ||
Andersgaard hadde altså rett i sin skepsis. Men sjøl ikke bøndene i nabolaget hadde nøyaktig kjennskap til gardenes utstrekning. Til dette var det bare oppmåling som dugde, og i Nordlia var det i hvert fall én mann som hadde visse kunnskaper i dette faget. Dette var lærer Karl Sagvold, som også var innstevna som vitne. Sagvold var ikke profesjonell landmåler, men han måtte ha en eller annen skolering i faget, kanskje fra det militære? | Andersgaard hadde altså rett i sin skepsis. Men sjøl ikke bøndene i nabolaget hadde nøyaktig kjennskap til gardenes utstrekning. Til dette var det bare oppmåling som dugde, og i Nordlia var det i hvert fall én mann som hadde visse kunnskaper i dette faget. Dette var lærer [[Karl Sagvold]], som også var innstevna som vitne. Sagvold var ikke profesjonell landmåler, men han måtte ha en eller annen skolering i faget, kanskje fra det militære? | ||
Lærer Sagvold fikk tegna opp et kart over eiendommen Anekstad, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde ''«utført hvervet på en respektabel måte»'', trass i at han bare var «lærer». Dop var i utgangspunktet i tvil om lærerens kvalifikasjoner; han var sikkert klar over hvilket orakelpreg som bygdelærerne hadde på denne tida, som lokale eksperter på de fleste felter. | |||
== Oppsummering == | == Oppsummering == | ||
I denne artikkelen har vi sett på betydningen av og kunnskapen om arealer. Begge disse to aspektene har forandra seg over tid, og hovedretningene må sies å være henholdsvis konsum og presisjon. | I denne artikkelen har vi sett på betydningen av og kunnskapen om arealer. Begge disse to aspektene har forandra seg over tid, og hovedretningene må sies å være henholdsvis konsum og presisjon. | ||
| Linje 98: | Linje 99: | ||
== Muntlige kilder == | == Muntlige kilder == | ||
*Juell, Richard: 3/10 2007 | *Juell, Richard: 3/10 2007 | ||
*Svendsrud, Leiv: 16/6 1996 | |||
*Sæther, Ingeborg: 3/2 2005 | |||
== Digitale kilder == | == Digitale kilder == | ||
| Linje 109: | Linje 112: | ||
*Fodstad, Jens: «Far hadde alt å si ute og mor inne», i ''Årboka Totn 1983'', s. 22-29, Bøverbru 1983. | *Fodstad, Jens: «Far hadde alt å si ute og mor inne», i ''Årboka Totn 1983'', s. 22-29, Bøverbru 1983. | ||
*Foss, Margit: «Fiskje som matauk og attåtnæring», i ''Årboka Totn 2000/2001'', s. 109-121, Kapp 2001. | *Foss, Margit: «Fiskje som matauk og attåtnæring», i ''Årboka Totn 2000/2001'', s. 109-121, Kapp 2001. | ||
*Gjørvad, Olav: «Folkeskolen», i ''Totens bygdebok bind II'', s. 402-616, Oslo 1953. | *[[Gjørvad, Olav]]: «Folkeskolen», i ''Totens bygdebok bind II'', s. 402-616, Oslo 1953. | ||
* | *{{Mollgard Gjøvik}} | ||
*[[Nygård, Trond]]: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging – Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten ca. 1850-1900'', Oslo 2003. | *[[Nygård, Trond]]: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging – Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten ca. 1850-1900'', Oslo 2003. | ||
*Rinde, Harald: Anmeldelse av «Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814-1965. Bind 1», i ''Historisk tidsskrift 4/2006'', s. 711-715. | *Rinde, Harald: Anmeldelse av «Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814-1965. Bind 1», i ''Historisk tidsskrift 4/2006'', s. 711-715. | ||
| Linje 117: | Linje 120: | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Rettssaker]] | [[Kategori:Rettssaker]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
{{bm}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||