Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen) (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 10:58
, 19. apr. 2023→Litteratur
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
== Kunnskap om arealer == | == Kunnskap om arealer == | ||
Wilhelm Hallén kom til Anekstad i 1902, som bymann og totalt ukjent med garden. Som vi har sett tidligere, var Anekstad heller ikke oppmålt. Et problem for fremmede var at det ofte bare fantes såkalte arealoppgaver, cirkamål som ble oppgitt i annonser. Garden [[Vårnes]] ble avertert omtrent samtidig som Anekstad: ''«Eiendommens areal, beliggende rundt gaarden, er ca. 1000 maal, hvorav dyrket ca. 220 maal, i meget god hevd.»'' [[Brekke (Østre Toten)|Brekke på Østre Toten]] ble oppgitt til «ca. 100 maal». Et særproblem for Anekstad var dessuten at ''«arealet er av en meget uregelmessig form»'', og eiendommen var ''«så skogbevokst og med et så kupert terreng, at det er vanskelig fra noget enkelt punkt å få nogen oversikt over eiendommen.»'' Hvem hadde skikkelig kunnskap om Anekstad og eiendommens utstrekning, og hvem kunne kjøperen stole på? | Wilhelm Hallén kom til Anekstad i 1902, som bymann og totalt ukjent med garden. Som vi har sett tidligere, var Anekstad heller ikke oppmålt. Et problem for fremmede var at det ofte bare fantes såkalte arealoppgaver, cirkamål som ble oppgitt i annonser. Garden [[Vårnes (Gjøvik)|Vårnes]] ble avertert omtrent samtidig som Anekstad: ''«Eiendommens areal, beliggende rundt gaarden, er ca. 1000 maal, hvorav dyrket ca. 220 maal, i meget god hevd.»'' [[Brekke (Østre Toten)|Brekke på Østre Toten]] ble oppgitt til «ca. 100 maal». Et særproblem for Anekstad var dessuten at ''«arealet er av en meget uregelmessig form»'', og eiendommen var ''«så skogbevokst og med et så kupert terreng, at det er vanskelig fra noget enkelt punkt å få nogen oversikt over eiendommen.»'' Hvem hadde skikkelig kunnskap om Anekstad og eiendommens utstrekning, og hvem kunne kjøperen stole på? | ||
Vi skal konsentrere oss om arealmålene, ettersom det er disse som rettssaken i hovedsak handla om, men det kan være verdt å huske på at en eiendoms økonomiske avkastningsevne også ble oppgitt på andre måter. En fast størrelse var matrikkelskylda, som blant anna var beregningsgrunnlaget for skatteligninga av garden. Skylda var samtidig avgjørende for hvor stor gjeldsbelastning bankene mente at garden tålte, spesielt den statlige hypotekbanken. Videre ble det også lagt vekt på hvor mange kyr som eiendommen kunne fø. Dette ble særlig viktig etter at bøndene på flatbygdene gikk over fra salgsproduksjon av korn til ganske ensidig mjølkeproduksjon, en overgang som foregikk i siste halvdel av 1800-tallet. | Vi skal konsentrere oss om arealmålene, ettersom det er disse som rettssaken i hovedsak handla om, men det kan være verdt å huske på at en eiendoms økonomiske avkastningsevne også ble oppgitt på andre måter. En fast størrelse var matrikkelskylda, som blant anna var beregningsgrunnlaget for skatteligninga av garden. Skylda var samtidig avgjørende for hvor stor gjeldsbelastning bankene mente at garden tålte, spesielt den statlige hypotekbanken. Videre ble det også lagt vekt på hvor mange kyr som eiendommen kunne fø. Dette ble særlig viktig etter at bøndene på flatbygdene gikk over fra salgsproduksjon av korn til ganske ensidig mjølkeproduksjon, en overgang som foregikk i siste halvdel av 1800-tallet. | ||
| Linje 121: | Linje 121: | ||
[[Kategori:Rettssaker]] | [[Kategori:Rettssaker]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||