Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Angrepet
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen. | I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen. | ||
Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etter hvert | Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etter hvert ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart. | ||
På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat». | På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat». | ||