Angrepet på Vallø: Forskjell mellom sideversjoner

Etter den tyske kapitulasjonen 8.mai 1945 ble tyske krigsfanger i stor utstrekning satt til å rydde opp tyske anlegg, minefelter ol. På Vallø ankom de tyske krigsfangene i puljer i dagene 15. til 18. juli 1945, hvor de ble innkvartert i brakkeleiren på Teie. I utgangspunktet var det tiltenkt at oppryddinsstyrken skulle bestå av 1000 mann pluss en administrasjon på ca. 50 mann. Det viste seg etter hvert å være vanskelig å opprettholde en såpass stor styrke pga. stadige frigivelser og hjemmsendelser av fangene. Arbeidet fortsatte likevel fram til 2.november 1945, og allerede 3.november forlot tyskerne Teie.

På grunn av faren for miner og blindgjengere ble det meste av oppryddingen til å begynne med gjort med enkle håndredskaper. men etter hvert som oppryddingen gikk sin gang, brakte man inn tyngre redskaper fra det tyske materiellet som fremdeles sto tilgjengelig rundt om på tyske anlegg som f.eks [[Vardås fort]]. Etter man var ferdig med oppryddingen var man helt sikker på at alle minene som hadde blitt satt ned var blitt fjernet. Det ble ansett som sannsynlig at det fremdeles fantes udetonerte blindgjengere begravd på Vallø som det ikke ville være mulig å finne fram til, men man antok at faren disse representerte ville forsvinne etter hvert

som et resultat av naturlig nedbryting.