Anja Breien: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (→‎Slekt og familie: tar inn det med Thorvald Stoltenberg, det var offentlig at de var partnere)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
Etter studiene i Frankrike var hun igjen skript på en film, [[Henning Carlsen]]s ''Sult'' fra 1966. Carlsen ga henne så jobb som regiassisten på ''Mennesker mødes og sød musikk opstår i hjertet'' fra 1967. Hennes egen debut som regissør kom med kortfilmen ''Vokse opp'' i 1967. Filmen tok utgangspunkt i sagnet om [[Jostedalsrypa]], og var en del av [[Norsk Film]]s debutantprosjekt «Ungdom 67». Kortfilmen inngikk i en serie på tre, der de to andre regissørene var [[Egil Kolstø]] og [[Espen Thorstenson]]. De ble sluppet først i 1970, da de to andre var ferdige, under fellestittelen ''Dager fra 1000 år''. I mellomtida hade hun i 1969 laga kortfilmen ''17. mai – en film om ritualer'', en kontroversiell, satirisk betraktning over feiringa av nasjonaldagen. I 1971 kom kortfilmen ''Ansikter'', med ansiktene i [[Edvard Munch]]s malerier og et dikt av Poul Borum som utgangspunkt. I denne samarbeida hun med [[Jan Garbarek]], som da fikk sin debut som filmmusiker. Senere har Breien og Garbarek samarbeida flere ganger.  
Etter studiene i Frankrike var hun igjen skript på en film, [[Henning Carlsen]]s ''Sult'' fra 1966. Carlsen ga henne så jobb som regiassisten på ''Mennesker mødes og sød musikk opstår i hjertet'' fra 1967. Hennes egen debut som regissør kom med kortfilmen ''Vokse opp'' i 1967. Filmen tok utgangspunkt i sagnet om [[Jostedalsrypa]], og var en del av [[Norsk Film]]s debutantprosjekt «Ungdom 67». Kortfilmen inngikk i en serie på tre, der de to andre regissørene var [[Egil Kolstø]] og [[Espen Thorstenson]]. De ble sluppet først i 1970, da de to andre var ferdige, under fellestittelen ''Dager fra 1000 år''. I mellomtida hade hun i 1969 laga kortfilmen ''17. mai – en film om ritualer'', en kontroversiell, satirisk betraktning over feiringa av nasjonaldagen. I 1971 kom kortfilmen ''Ansikter'', med ansiktene i [[Edvard Munch]]s malerier og et dikt av Poul Borum som utgangspunkt. I denne samarbeida hun med [[Jan Garbarek]], som da fikk sin debut som filmmusiker. Senere har Breien og Garbarek samarbeida flere ganger.  


''Voldtekt'' fra 1971 ble henne første helaftens spillefilm. Manuset hadde hun skrevet sammen med [[Per Blom]]. Tittelen henspeiler ikke bare forbrytelsen som var utgangspunktet for handlnga, men også skjebnen den voldtektsanklaga hovedpersonen får som kasteball i rettssystemet. [[Svein Sturla Hungnes]] hadde sin filmdebut med hovedrollen i ''Voldtekt''.
''Voldtekt'' fra 1971 ble henne første helaftens spillefilm. Manuset hadde hun skrevet sammen med [[Per Blom]]. Tittelen henspiller på, ikke bare forbrytelsen som var utgangspunktet for handlnga, men også skjebnen den voldtektsanklaga hovedpersonen får som kasteball i rettssystemet. [[Svein Sturla Hungnes]] hadde sin filmdebut med hovedrollen i ''Voldtekt''.


Det var hennes andre spillefilm, ''Hustruer'' fra 1975 som ble hennes virkelige gjennombrudd som filmskaper. Filmen tok for seg tre kvinner som slo seg løs etter å ha truffet gamle skolekamerater. Breien hadde samarbeida med de tre hovedrolleinnehaverne [[Frøydis Armand]], [[Katja Medbøe]] og [[Anne Marie Ottersen]] i teaterprosjektet «Jenteloven» på [[Nationaltheatret]], og de fire samarbeida om manuset. Filmen fikk også to oppfølgere, ''Hustruer – ti år etter'' fra 1985 og ''Hustruer III'' fra 1996. Filmen fra 1985 resulterte i en [[Amandaprisen|Amandapris]].
Det var hennes andre spillefilm, ''Hustruer'' fra 1975 som ble hennes virkelige gjennombrudd som filmskaper. Filmen tok for seg tre kvinner som slo seg løs etter å ha truffet gamle skolekamerater. Breien hadde samarbeida med de tre hovedrolleinnehaverne [[Frøydis Armand]], [[Katja Medbøe]] og [[Anne Marie Ottersen]] i teaterprosjektet «Jenteloven» på [[Nationaltheatret]], og de fire samarbeida om manuset. Filmen fikk også to oppfølgere, ''Hustruer – ti år etter'' fra 1985 og ''Hustruer III'' fra 1996. Filmen fra 1985 resulterte i en [[Amandaprisen|Amandapris]].
Linje 37: Linje 37:
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1940]]
[[Kategori:Fødsler i 1940]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}