291 440
redigeringer
(bilde) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Ankerløkken 1860.jpg|Ankerløkken på J.W.G. Næsers kart fra 1860|[[Oslo byarkiv]]}} | ||
'''Ankerløkken kirkegård''' (''Ankerløkken Kirkegaard'') var en [[gravlund]] i [[Oslo]] som ble brukt mellom [[1833]] og [[1866]], og som ble nedlagt i [[1878]]. Kirkegården ble anlagt i forbindelse med [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i [[1833]]. Den lå mellom [[Hausmanns gate]], [[Akerselva]], [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Østre Elvebakke]]. Kirkegården fikk navn etter løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]], hvorav en stor del hadde blitt solgt til kommunen av [[Peder Anker]]. [[ | '''[[Ankerløkken kirkegård]]''' (''Ankerløkken Kirkegaard'') var en [[gravlund]] i [[Oslo]] som ble brukt mellom [[1833]] og [[1866]], og som ble nedlagt i [[1878]]. Kirkegården ble anlagt i forbindelse med [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i [[1833]]. Den lå mellom [[Hausmanns gate]], [[Akerselva]], [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Østre Elvebakke]]. Kirkegården fikk navn etter løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]], hvorav en stor del hadde blitt solgt til kommunen av [[Peder Anker]]. [[Jakob kirke (Oslo)|Jakob kirke]] ligger i dag over en del av kirkegårdsområdet. | ||
Det ble opprettet to kirkegårder i forbindelse med 1833-epidemien: Ankerløkken og [[Tøyen kirkegård]]. Ankerløkken ble opprettet for selve byen Christiania, mens Tøyen ble brukt av forstedene. Rett over veien fra kirkegården lå en skole som ble brukt som koleralasarett, og det var fornuftig å frakte de døde kortest mulig for å begrense smittefaren. Fra [[1839]] ble Ankerløkklen brukt som gravplass for [[Vår Frelsers menighet (Oslo)|Vår Frelsers menighet]], det vil si domkirkesoknet. Den fikk tilnavnet «Den nye Kirkegaard», mens [[Vår Frelsers gravlund]] ble omtalt som «Den gamle Gravlund». Året etter ble det reist et bårehus og en graverbolig der; disse er revet. | Det ble opprettet to kirkegårder i forbindelse med 1833-epidemien: Ankerløkken og [[Tøyen kirkegård]]. Ankerløkken ble opprettet for selve byen Christiania, mens Tøyen ble brukt av forstedene. Rett over veien fra kirkegården lå en skole som ble brukt som koleralasarett, og det var fornuftig å frakte de døde kortest mulig for å begrense smittefaren. Fra [[1839]] ble Ankerløkklen brukt som gravplass for [[Vår Frelsers menighet (Oslo)|Vår Frelsers menighet]], det vil si domkirkesoknet. Den fikk tilnavnet «Den nye Kirkegaard», mens [[Vår Frelsers gravlund]] ble omtalt som «Den gamle Gravlund». Året etter ble det reist et bårehus og en graverbolig der; disse er revet. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Da Ankerløkken ble gravlund for bymenigheten hadde mange lenge klaget over at Vår Frelsers gravlund var forbeholdtde rike, som hadde festede familiegraver der. Dette skulle vise seg å bli et klasseskille som gjorde de to gravlundene svært forskjellige, for det velstående borgerskapet fortsatte å bruke Vår Frelsers gravlund, mens fattige havnet på Ankerløkken. | Da Ankerløkken ble gravlund for bymenigheten hadde mange lenge klaget over at Vår Frelsers gravlund var forbeholdtde rike, som hadde festede familiegraver der. Dette skulle vise seg å bli et klasseskille som gjorde de to gravlundene svært forskjellige, for det velstående borgerskapet fortsatte å bruke Vår Frelsers gravlund, mens fattige havnet på Ankerløkken. | ||
Grunnen viste seg å være vasstrukken, og derfor lite egnet til en gravlund. Dette ble oppdaget i [[1857]], da graveren prøvde å rette inn rekkene av graver for å gi plass til flere. Gravene hadde også blitt gravd ekstra dype for å hindre kolerasmitte. Resultatet var at de ikke hadde gått i oppløsning slik det var meningen. Det ble åpnet for å gravlegge fattige på Vår Frelsers gravlund, og graveren skulle sørge for at fattiggravene ikke brakte uorden i systemet der. Ankerløkken kunne brukes til barnebegravelser, fordi de vanligvis ikke ble lagt så dypt, men også dette var bare en nødløsning. Man brukte ikke kirkegården etter [[1866]], og i [[1878]] ble gravene flyttet over til Tøyen kirkegård. | Grunnen viste seg å være vasstrukken, og derfor lite egnet til en gravlund. Dette ble oppdaget i [[1857]], da graveren prøvde å rette inn rekkene av graver for å gi plass til flere. Gravene hadde også blitt gravd ekstra dype for å hindre kolerasmitte. Resultatet var at de ikke hadde gått i oppløsning slik det var meningen. Det ble åpnet for å gravlegge fattige på [[Vår Frelsers gravlund]], og graveren skulle sørge for at fattiggravene ikke brakte uorden i systemet der. Ankerløkken kunne brukes til barnebegravelser, fordi de vanligvis ikke ble lagt så dypt, men også dette var bare en nødløsning. Man brukte ikke kirkegården etter [[1866]], og i [[1878]] ble gravene flyttet over til [[Tøyen kirkegård]]. | ||
Utover på 1890-tallet bygget [[Christiania Gasværk]] et nytt anlegg på den sørligste delen, mot [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
{{thumb høyre| Jakob kirke (Kulturkirken Jakob) Oslo 2013.jpg| Jakob kirke (innviet 1880, nedlagt som kirke 1984) ligger på Ankerløkken kirkegårds grunn.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
* Alsvik, Bård: ''[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4989.htm Døden i Christiania]'' på Oslo byarkivs hjemmeside | * Alsvik, Bård: ''[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4989.htm Døden i Christiania]'' på Oslo byarkivs hjemmeside | ||
[[Kategori:Gravlunder | {{artikkelkoord|59.91745|N|10.75611|Ø}} | ||
[[Kategori:Gravlunder]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
{{bm}} |
redigeringer