291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Liv== | ==Liv== | ||
Hun vokste opp i [[Egersund]], der faren var telegrafinspektør. I 1875, da Anna Bugge var tretten år gammel, ble faren telegrafdirektør, og de flytta til [[Oslo|Christiania]]. I [[folketellinga 1875|folketellinga]] det året finner vi familien i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 44. | Hun vokste opp i [[Egersund]], der faren var telegrafinspektør. I 1875, da Anna Bugge var tretten år gammel, ble faren telegrafdirektør, og de flytta til [[Oslo|Christiania]]. I [[folketellinga 1875|folketellinga]] det året finner vi familien i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 44. | ||
I hovedstaden begynte hun på [[Nissens pikeskole]]. I 1879 tok hun [[middelskole]]eksamen, og i 1881 tok hun [[guvernanteeksamen]] som var den høyeste utdanninga ei kvinne hadde tilgang til på det tidspunkt. På Nissens pikeskole ble hun kjent med blant annet [[Cecilie Thoresen Krog|Cecilie Thoresen]], som i 1882 ble første norske kvinne som tok [[examen artium]]. Hun ble et eksempel for Bugge og andre kvinner som fortsatte å lese på egen hånd, og som arrangerte private artiumkurs. Bugge kunne i 1885 ta artium som privatist ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]]. | I hovedstaden begynte hun på [[Nissens pikeskole]]. I 1879 tok hun [[middelskole]]eksamen, og i 1881 tok hun [[guvernanteeksamen]] som var den høyeste utdanninga ei kvinne hadde tilgang til på det tidspunkt. På Nissens pikeskole ble hun kjent med blant annet [[Cecilie Thoresen Krog|Cecilie Thoresen]], som i 1882 ble første norske kvinne som tok [[examen artium]]. Hun ble et eksempel for Bugge og andre kvinner som fortsatte å lese på egen hånd, og som arrangerte private artiumkurs. Bugge kunne i 1885 ta artium som privatist ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]]. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Våren 1889 takka hun nei til gjenvalg i NKF, og reiste til Paris. Før hun reiste hadde det oppstått et forhold til Knut Wicksell, og selv om hun formelt reiste som NKFs representant til en kongress i Paris, var den egentlige hensikten å inngå samboerskap med Wicksell. Den 15. juli 1889 inngikk de en samboerkontrakt, der de skulle ha full likestilling. [[Thomasine Lie|Thomasine]] og [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]] var med som vitner. | Våren 1889 takka hun nei til gjenvalg i NKF, og reiste til Paris. Før hun reiste hadde det oppstått et forhold til Knut Wicksell, og selv om hun formelt reiste som NKFs representant til en kongress i Paris, var den egentlige hensikten å inngå samboerskap med Wicksell. Den 15. juli 1889 inngikk de en samboerkontrakt, der de skulle ha full likestilling. [[Thomasine Lie|Thomasine]] og [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]] var med som vitner. | ||
Omkring et år senere flytta paret til Sverige, der de møtte problemer som samboere. Ved Universitetet i Lund likte man ikke at en norsk borger var | Omkring et år senere flytta paret til Sverige, der de møtte problemer som samboere. Ved Universitetet i Lund likte man ikke at en norsk borger var samboer med en svensk «samhällsomstörtare». Da hun hadde tatt embetseksamen i 1911, var Anna Bugge i stand til å forsørge seg sjøl, og da fikk hun innvilga svensk statsborgerskap. | ||
I 1902 var hun medgrunnlegger av Landsföreningen för Kvinnans Politiska Rösträtt, og i 1904 var hun i den svenske delegasjonen ved stiftelsen av Den internasjonale Kvinnestemmerettsalliansen i Berlin. Hun ble senere styremedlem der, som en av få nordiske kvinner. I 1907 var hun med på å etablere Lunds Fredsförening, og i 1911 Svenska Fredsförbundet. I 1911 var hun også aktiv i valgkampen til fordel for Karl Staaff, som ble leder for en liberal regjering. Valgløftene om kvinnelig stemmerett ble nokså raskt glemt, og først i 1921 fikk Sverige stemmerett for kvinner. | I 1902 var hun medgrunnlegger av Landsföreningen för Kvinnans Politiska Rösträtt, og i 1904 var hun i den svenske delegasjonen ved stiftelsen av Den internasjonale Kvinnestemmerettsalliansen i Berlin. Hun ble senere styremedlem der, som en av få nordiske kvinner. I 1907 var hun med på å etablere Lunds Fredsförening, og i 1911 Svenska Fredsförbundet. I 1911 var hun også aktiv i valgkampen til fordel for Karl Staaff, som ble leder for en liberal regjering. Valgløftene om kvinnelig stemmerett ble nokså raskt glemt, og først i 1921 fikk Sverige stemmerett for kvinner. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
I 1920 ble hun suppleant til og sakkyndig for den svenske delegasjonen til [[Folkeforbundet]], og året etter ble hun medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon. | I 1920 ble hun suppleant til og sakkyndig for den svenske delegasjonen til [[Folkeforbundet]], og året etter ble hun medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon. | ||
Kort tid før si død var Anna Bugge Wicksell i Norge for | Kort tid før si død var Anna Bugge Wicksell i Norge for å holde foredrag i [[Nobelsalen]] om skolespørsmål i mandatområdene, med blant annet [[Frithjof Nansen]] som tilhører. | ||
I februar 1928 ble hun operert for kreft på Mörby lasarett i Stockholm, og hun døde kort tid etter av komplikasjoner etter operasjonen. | I februar 1928 ble hun operert for kreft på Mörby lasarett i Stockholm, og hun døde kort tid etter av komplikasjoner etter operasjonen. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Eigersund kommune]] | [[Kategori:Eigersund kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Sverige]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1862]] | [[Kategori:Fødsler i 1862]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1928]] | [[Kategori:Dødsfall i 1928]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||