Anna Bugge Wicksell: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Anna Bugge Wicksell omkr 1885.JPG|Anna Bugge Wicksell omkring 1885.|Ukjent}}
'''[[Anna Bugge Wicksell]]''', f. Anna Kristine Margrete Bugge (født [[17. november]] [[1862]] i [[Eigersund kommune]], død [[19. februar]] [[1928]] i [[Stockholm]]) var jurist, diplomat og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av grunnleggerne av [[Kvindestemmeretsforeningen]], og ble Sveriges første kvinnelig diplomat.
'''[[Anna Bugge Wicksell]]''', f. Anna Kristine Margrete Bugge (født [[17. november]] [[1862]] i [[Eigersund kommune]], død [[19. februar]] [[1928]] i [[Stockholm]]) var jurist, diplomat og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av grunnleggerne av [[Kvindestemmeretsforeningen]], og ble Sveriges første kvinnelig diplomat.


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==


Hun var datter av telegrafinspektør og senere -direktør [[Jens Ulrik Ferdinand Bugge]] (1838–1906) og [[Anna Hermine Bugge]] (1840–1922). De var søskenbarn, og tilhørte slekta [[Bugge]].
Hun var datter av telegrafinspektør og senere -direktør [[Jens Ulrik Ferdinand Bugge (1838–1906)|Jens Ulrik Ferdinand Bugge]] (1838–1906) og [[Anna Hermine Bugge (1840–1922)|Anna Hermine Bugge]] (1840–1922). De var søskenbarn, og tilhørte slekta [[Bugge]].


I 1889 ble hun samboer med den svenske professoren i sosialøkonomi Johan Gustaf Knut Wicksell (1851–1826), som var sønn av Johan Wicksell og Christina Catharina Glassel.
I 1889 ble hun samboer med den svenske professoren i sosialøkonomi Johan Gustaf Knut Wicksell (1851–1826), som var sønn av Johan Wicksell og Christina Catharina Glassel.
Linje 9: Linje 10:
==Liv==
==Liv==


Hun vokste opp i [[Egersund]], der faren var telegrafinspektør. I 1875, da Anna Bugge var tretten år gammel, ble faren telegrafdirektør, og de flytta til [[Oslo|Christiania]]. I [[folketellinga 1875|folketellinga]] det året finner vi familien i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 44. I
Hun vokste opp i [[Egersund]], der faren var telegrafinspektør. I 1875, da Anna Bugge var tretten år gammel, ble faren telegrafdirektør, og de flytta til [[Oslo|Christiania]]. I [[folketellinga 1875|folketellinga]] det året finner vi familien i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 44.


I hovedstaden begynte hun på [[Nissens pikeskole]]. I 1879 tok hun [[middelskole]]eksamen, og i 1881 fullførte hun [[guvernante]]kurset, som var den høyeste utdanninga ei kvinne hadde tilgang til på det tidspunkt. På Nissens pikeskole ble hun kjent med blant annet [[Cecilie Thoresen Krog|Cecilie Thoresen]], som i 1882 ble første norske kvinne som tok [[examen artium]]. Hun ble et eksempel for Bugge og andre kvinner som fortsatte å lese på egen hånd, og som arrangerte private artiumkurs. Bugge kunne i 1885 ta artium som privatist ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]].  
I hovedstaden begynte hun på [[Nissens pikeskole]]. I 1879 tok hun [[middelskole]]eksamen, og i 1881 tok hun [[guvernanteeksamen]] som var den høyeste utdanninga ei kvinne hadde tilgang til på det tidspunkt. På Nissens pikeskole ble hun kjent med blant annet [[Cecilie Thoresen Krog|Cecilie Thoresen]], som i 1882 ble første norske kvinne som tok [[examen artium]]. Hun ble et eksempel for Bugge og andre kvinner som fortsatte å lese på egen hånd, og som arrangerte private artiumkurs. Bugge kunne i 1885 ta artium som privatist ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]].  


Høsten 1883 var Bugge med på å stifte diskusjonsklubben [[Skuld (kvinneforening)|Skuld]], som i 1884 ble ei kjernegruppe ved etableringa av [[Norsk Kvindesagsforening]] (NKF). Der ble det en splittelse året etter, og Anna Bugge var ei av de ti kvinnene som grunnla Kvindestemmeretsforeningen. I [[folketellinga 1885]] finner vi henne som stud.phil., bosatt hos foreldrene i [[Holmboes gate (Oslo)|Holmboes gate]] 4. Hun forble medlem av NKF, og i 1888 ble hun valgt til leder der, bare 25 år gammel. Et viktig punkt for henne var å stoppe sedelighetsdebatten, som trua med å splitte foreninga. I stedet satte hun fokus på spørsmålet om økonomiske selvstendighet, som var en forutsetning for kvinners sosiale og politiske med- og sjølbestemmelse.
Høsten 1883 var Bugge med på å stifte diskusjonsklubben [[Skuld (kvinneforening)|Skuld]], som i 1884 ble ei kjernegruppe ved etableringa av [[Norsk Kvindesagsforening]] (NKF). Der ble det en splittelse året etter, og Anna Bugge var ei av de ti kvinnene som grunnla Kvindestemmeretsforeningen. I [[folketellinga 1885]] finner vi henne som stud.phil., bosatt hos foreldrene i [[Holmboes gate (Oslo)|Holmboes gate]] 4. Hun forble medlem av NKF, og i 1888 ble hun valgt til leder der, bare 25 år gammel. Et viktig punkt for henne var å stoppe sedelighetsdebatten, som trua med å splitte foreninga. I stedet satte hun fokus på spørsmålet om økonomiske selvstendighet, som var en forutsetning for kvinners sosiale og politiske med- og sjølbestemmelse.
Linje 19: Linje 20:
Våren 1889 takka hun nei til gjenvalg i NKF, og reiste til Paris. Før hun reiste hadde det oppstått et forhold til Knut Wicksell, og selv om hun formelt reiste som NKFs representant til en kongress i Paris, var den egentlige hensikten å inngå samboerskap med Wicksell. Den 15. juli 1889 inngikk de en samboerkontrakt, der de skulle ha full likestilling. [[Thomasine Lie|Thomasine]] og [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]] var med som vitner.  
Våren 1889 takka hun nei til gjenvalg i NKF, og reiste til Paris. Før hun reiste hadde det oppstått et forhold til Knut Wicksell, og selv om hun formelt reiste som NKFs representant til en kongress i Paris, var den egentlige hensikten å inngå samboerskap med Wicksell. Den 15. juli 1889 inngikk de en samboerkontrakt, der de skulle ha full likestilling. [[Thomasine Lie|Thomasine]] og [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]] var med som vitner.  


Omkring et år senere flytta paret til Sverige, der de møtte problemer som samboere. Ved Universitetet i Lund likte man ikke at en norsk borger var samboier med en svensk «samhällsomstörtare». Da hun hadde tatt embetseksamen i 1911 var Anna Bugge i stand til å forsørge seg sjøl, og da fikk hun innvilga svensk statsborgerskap.  
Omkring et år senere flytta paret til Sverige, der de møtte problemer som samboere. Ved Universitetet i Lund likte man ikke at en norsk borger var samboer med en svensk «samhällsomstörtare». Da hun hadde tatt embetseksamen i 1911, var Anna Bugge i stand til å forsørge seg sjøl, og da fikk hun innvilga svensk statsborgerskap.  


I 1902 var hun medgrunnlegger av Landsföreningen för Kvinnans Politiska Rösträtt, og i 1904 var hun i den svenske delegasjonen ved stiftelsen av Den internasjonale Kvinnestemmerettsalliansen i Berlin. Hun ble senere styremedlem der, som en av få nordiske kvinner. I 1907 var hun med på å etablere Lunds Fredsförening, og i 1911 Svenska Fredsförbundet. I 1911 var hun også aktiv i valgkampen til fordel for Karl Staaff, som ble leder for en liberal regjering. Valgløftene om kvinnelig stemmerett ble nokså raskt glemt, og først i 1921 fikk Sverige stemmerett for kvinner.
I 1902 var hun medgrunnlegger av Landsföreningen för Kvinnans Politiska Rösträtt, og i 1904 var hun i den svenske delegasjonen ved stiftelsen av Den internasjonale Kvinnestemmerettsalliansen i Berlin. Hun ble senere styremedlem der, som en av få nordiske kvinner. I 1907 var hun med på å etablere Lunds Fredsförening, og i 1911 Svenska Fredsförbundet. I 1911 var hun også aktiv i valgkampen til fordel for Karl Staaff, som ble leder for en liberal regjering. Valgløftene om kvinnelig stemmerett ble nokså raskt glemt, og først i 1921 fikk Sverige stemmerett for kvinner.
Linje 25: Linje 26:
I 1920 ble hun suppleant til og sakkyndig for den svenske delegasjonen til [[Folkeforbundet]], og året etter ble hun medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon.  
I 1920 ble hun suppleant til og sakkyndig for den svenske delegasjonen til [[Folkeforbundet]], og året etter ble hun medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon.  


Kort tid før si død var Anna Bugge Wicksell i Norge for holde foredrag i [[Nobelsalen]] om skolespørsmål i mandatområdene, med blant annet [[Frithjof Nansen]] som tilhører.
Kort tid før si død var Anna Bugge Wicksell i Norge for å holde foredrag i [[Nobelsalen]] om skolespørsmål i mandatområdene, med blant annet [[Frithjof Nansen]] som tilhører.


I februar 1928 ble hun operert for kreft på Mörby lasarett i Stockholm, og hun døde kort tid etter av komplikasjoner etter operasjonen.  
I februar 1928 ble hun operert for kreft på Mörby lasarett i Stockholm, og hun døde kort tid etter av komplikasjoner etter operasjonen.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Linje 33: Linje 34:
* Moksnes, Aslaug: [https://nbl.snl.no/Anna_Bugge_Wicksell Anna Bugge Wicksell] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Moksnes, Aslaug: [https://nbl.snl.no/Anna_Bugge_Wicksell Anna Bugge Wicksell] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{hbr1-1|pf01038195000296|Anna Bugge Wicksell}}.
* {{hbr1-1|pf01038195000296|Anna Bugge Wicksell}}.
* ''Studenterne fra 1885''. Kristiania. 1910. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060606007}}.


{{DEFAULTSORT:Wicksell, Anna Bugge}}
{{DEFAULTSORT:Wicksell, Anna Bugge}}
Linje 41: Linje 43:
[[Kategori:Eigersund kommune]]
[[Kategori:Eigersund kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Sverige]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Fødsler i 1862]]
[[Kategori:Fødsler i 1862]]
[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}