Anna Elisabeth Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

m
Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av MortenHV
(lenkeretting)
m (Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av MortenHV)
Tagg: Tilbakestilling
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 10: Linje 10:
Ved siden av sine mange plikter som husmor og vertinne for sin manns og egne selskapeligheter var hun interessert i hagearbeid og hadde tre hager på gården.
Ved siden av sine mange plikter som husmor og vertinne for sin manns og egne selskapeligheter var hun interessert i hagearbeid og hadde tre hager på gården.


Da hennes mann døde [[1901]] i en alder av 51 år, hadde han store forretninger gående i tillegg til stort gårdsbruk med mange tjenere. Hun valgte da å sitte i uskiftet bo til sin død og bestyrte selv eiendommene, kaianlegget, aksjene, gården og tomtesalgene. [[Harstad Mekaniske Verksted]] ble overført til sønnen [[Reidar Kaarbø]] og eldstesønnen [[Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø]] ([[1876]]-[[1913]]) overtok dampskipsekspedisjonen for [[Bergenske dampskipsselskap]] og [[Nordenfjeldste dampskipsselskap]]. Kaianlegget leide Wilhelm av sin mor, og hun var en god rådgiver for ham i økonomiske saker, som nok ikke var hans sterke side.
Da hennes mann døde [[1901]] i en alder av 51 år, hadde han store forretninger gående i tillegg til stort gårdsbruk med mange tjenere. Hun valgte da å sitte i uskiftet bo til sin død og bestyrte selv eiendommene, kaianlegget, aksjene, gården og tomtesalgene. [[Harstad Mekaniske Verksted]] ble overført til sønnen [[Reidar Kaarbø]] og eldstesønnen [[Wilhelm Darre Kaarbø]] ([[1876]]-[[1913]]) overtok dampskipsekspedisjonen for [[Bergenske dampskipsselskap]] og [[Nordenfjeldste dampskipsselskap]]. Kaianlegget leide Wilhelm av sin mor, og hun var en god rådgiver for ham i økonomiske saker, som nok ikke var hans sterke side. Hun mistet nok tilliten til sønnen og tok seg selv av også skipsekspedisjonen og ansatte en ekstern bestyrer. Heller ikke det var så heldig, og sønnen Einar måtte rydde opp i saken.


Kaianlegget solgte hun senere motvillig til [[Harstad kommune]] i [[1911]] etter en hard politisk strid. Betingelsen hennes var at kaien skulle hete [[Rikard Kaarbøs kai]]. Hun fikk også gjennom at byens mest sentrale plass skulle hete «Rikard Kaarbøs Plads».
Kaianlegget solgte hun senere motvillig til [[Harstad kommune]] i august [[1912]] etter en hard politisk strid som er betegnet som [[Kaistriden i Harstad 1908-1913|«Den store kaistriden»]]. Betingelsen hennes var at kaien skulle hete [[Rikard Kaarbøs kai]]. Hun fikk også gjennom at byens mest sentrale plass skulle hete «[[Rikard Kaarbøs plass|Rikard Kaarbøs Plads]]».


Hun hadde en usvikelig gudstro og regjerte sine tjenere med myndig hånd. Det sies at hun var beskjeden og innesluttet og vanskelig å komme inn på. Derimot kommuniserte hun åpent med sin dagbok. Sine egne svigersønner omtalte med etternavn og var «dis» med dem. Alle hadde likevel respekt for henne.
Hun hadde en usvikelig gudstro og regjerte sine tjenere med myndig hånd. Det sies at hun var beskjeden og innesluttet og vanskelig å komme inn på. Derimot kommuniserte hun åpent med sin dagbok. Der skrev hun at «pikene» måtte ikke giftes med menn som ikke kunne forsørge dem slik at de ble avhengige av arven. Dette ønsket fikk hun oppfylt, og da svigersønnene kom, omtalte hun dem med etternavn og var «dis» med dem. Alle hadde likevel respekt for henne.


Hver lørdag ettermiddag holdt hun fast selskap for familiens damer og «nye damer» i byen, som stadig dukket opp.  
Hver lørdag ettermiddag holdt hun fast selskap for familiens damer og «nye damer» i byen, som stadig dukket opp.  


I [[1903]] ga hun [[Trondenes Skytterlag]] tillatelse til bygging av skytebane på sin eiendom i Heggen.
I [[1903]] ga hun [[Trondenes Skytterlag]] tillatelse til bygging av skytebane på sin eiendom i Heggen.
I [[1915]] ble hun utnevnt til æresmedlem i [[Harstad Idrettslag]].


Allerede i [[1906]] satte hun opp testamente som bestemte fordelingen av formuen. I sin redegjørelse skrev hun også «ligesaa bliver det vel noget for de fattige».
Allerede i [[1906]] satte hun opp testamente som bestemte fordelingen av formuen. I sin redegjørelse skrev hun også «ligesaa bliver det vel noget for de fattige».
Linje 28: Linje 30:
# [[Agnar Kaarbø]], f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.   
# [[Agnar Kaarbø]], f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.   
# Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med [[Erland Frisvold]], f. 13.05. 1877 i [[Lom]].   
# Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med [[Erland Frisvold]], f. 13.05. 1877 i [[Lom]].   
# Einar Kaarbø, f. 05.06. 1884.
# [[Einar Kaarbø]], f. 05.06. 1884. d. 1976.
# Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i [[Kristiania]].   
# Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i [[Kristiania]].   
# Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.  
# Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.  
Linje 41: Linje 43:
*Informasjon fra Kjetil Høvde 2009.
*Informasjon fra Kjetil Høvde 2009.
*Notater av Thor C. Conradi.
*Notater av Thor C. Conradi.
 
*Anna Elisabeth Kaarbøs dagbok.
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01052445003770|Anna Elisabeth Kaarbø}}.
* {{hbr1-1|pf01052445003770|Anna Elisabeth Kaarbø}}.


{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Anna Elisabeth}}
{{DEFAULTSORT:Kårbø, Anna Elisabeth}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]