Skribenter
87 027
redigeringer
→Ettermæle
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør [[Johan Sethne]] (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden [[Setne]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831). | Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør [[Johan Sethne]] (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden [[Velt-Setne (Østre Toten gnr. 273/1)|Velt-Setne]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900. | <onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900. | ||
Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt ''reformpedagogikk''. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en | Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt ''reformpedagogikk''. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skarp kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten. | ||
Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude> | Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude> | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
[[Anna Sethnes gate]] i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved [[Høgskolen i Oslo og Akershus]] på Bislett i Oslo bærer hennes navn, ''Anna Sethnes hus'', der avdelingen for lærerutdanning holder til. | [[Anna Sethnes gate]] i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved [[Høgskolen i Oslo og Akershus]] på Bislett i Oslo bærer hennes navn, ''Anna Sethnes hus'', der avdelingen for lærerutdanning holder til. | ||
I skolegården på Sagene skole står en byste av henne, utført av [[Emil Lie]], | |||
Anna Sethne ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1932. | Anna Sethne ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1932. | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths=200 heights=200> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg | Sagene skole i 2010. {{byline| Siri Tidemann-Andersen }} | Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg|Sagene skole i 2010. {{byline|Siri Tidemann-Andersen}} | ||
Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||