Anne-Catharina Vestly: Forskjell mellom sideversjoner

Nå spilte ikke Sokrates kort med Bare Nils mer. Nå lekte han at Bare Nils var bryggen i Bergen, og Sokrates var nordgående hurtigrute, og hver gang han la ut fra bryggen sa han: tut-tut-tut, så dypt og sterkt han kunne, for Sokrates kunne ikke glemme at båten hadde tutet da den gikk, og han ble redd. Når han sa «tut» sånn for seg selv, ble han nesten litt redd da også, men da var det morsomt, og så var det akkurat som han kunne slåss litt med den lyden han var så redd for. Derfor la han nokså ofte til bryggen i Bergen og kjørte tilbake dit igjen enda han var nordgående.