Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Ettermæle: lett omskriving
(fjerner overflødig overskrift) |
(→Ettermæle: lett omskriving) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Anne-Cath. Vestly var datter av forfatter og cand.pharm. Mentz Oliver Schulerud (1876–1931) og lærer Aagot Schulerud (1875–1957), og var søster av kulturpersonligheten [[Mentz Schulerud]] (1915-2003). Hun var gift med | Anne-Cath. Vestly var datter av forfatter og cand.pharm. Mentz Oliver Schulerud (1876–1931) og lærer Aagot Schulerud (1875–1957), og var søster av kulturpersonligheten [[Mentz Schulerud]] (1915-2003). Hun var gift med illustratøren [[Johan Vestly]] (1923-1993). De hadde sønnene Jo Vestly (f. 1948) og Håkon Vestly (f. 1957), førstnevnte journalist og regissør, sistnevnte musiker. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Nøklesvingen kunstnerkolonien Trolltun 2014.jpg|Her i Nøklesvingen på Bøler i Oslo, i kunstnerkolonien Trolltun, bodde Anne Cath. Vestly i en årrekke (i nr. 30, omtrent midt i bildet).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Anne-Cath. Schulerud ble født på Rena, men faren døde tidlig, og familien var mye på flyttefot. De bodde blant annet på [[Rudshøgda]] og på [[Jessheim]] før de slo seg ned på [[Lillehammer]], hvor hun tok [[examen artium]] i 1939. Hun var skolert i sang og klaverspill, og deltok også i amatørteateraktiviteter. | Anne-Cath. Schulerud ble født på Rena, men faren døde tidlig, og familien var mye på flyttefot. De bodde blant annet på [[Rudshøgda]] og på [[Jessheim]] før de slo seg ned på [[Lillehammer]], hvor hun tok [[examen artium]] i 1939. Hun var skolert i sang og klaverspill, og deltok også i amatørteateraktiviteter. | ||
Da hun flyttet til Oslo i 1939, søkte hun seg til teaterkretser. Her traff hun maleren Johan Vestly, som hun giftet seg med i 1946 og som senere illustrerte bøkene hennes. | Da hun flyttet til Oslo i 1939, søkte hun seg til teaterkretser. Her traff hun maleren Johan Vestly, som hun giftet seg med i 1946 og som senere illustrerte bøkene hennes. Mellom 1945 og 1950 var Anne Cath. Vestly ansatt som skuespiller ved [[Studioteateret]]. I 1950 hadde hun allerede hatt sine første oppdrag for NRK, gjennom Lørdagsbarnetimen. | ||
Barnetimen for de minste i NRK radio fikk sendetid seks dager i uka fra 1952, og her ble Anne-Cath. Vestly en sentral medarbeider i en årrekke, sammen med blant andre [[Thorbjørn Egner]] og [[Alf Prøysen]]. | Barnetimen for de minste i NRK radio fikk sendetid seks dager i uka fra 1952, og her ble Anne-Cath. Vestly en sentral medarbeider i en årrekke, sammen med blant andre [[Thorbjørn Egner]] og [[Alf Prøysen]]. Barnetimene som ble produsert i 1950- og 60-årene, og senere, ble overført til bokform, og det var slik Anne-Cath. Vestly ble forfatter. Debutboka var ''Ole Aleksander Filibom-bom-bom'' fra 1953. | ||
Barnetimene som ble produsert i 1950- og 60-årene, og senere, ble overført til bokform, og det var slik Anne-Cath. Vestly ble forfatter. Debutboka var ''Ole Aleksander Filibom-bom-bom'' fra 1953. | |||
<onlyinclude>I 1957 kom første bok om Mormor og de åtte ungene, med ''Åtte små, to store og en lastebil''. Da fortellingene senere ble filmet, var det med Anne-Cath. Vestly selv i rollen som mormor. Mellom 1963 og 1968 spilte Anne-Cath. Vestly sammen med Alf Prøysen i barnetv-serien ''Kanutten og Romeo Clive''. | <onlyinclude>I 1957 kom første bok om Mormor og de åtte ungene, med ''Åtte små, to store og en lastebil''. Da fortellingene senere ble filmet, var det med Anne-Cath. Vestly selv i rollen som mormor. Mellom 1963 og 1968 spilte Anne-Cath. Vestly sammen med Alf Prøysen i barnetv-serien ''Kanutten og Romeo Clive''. | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
Senere fulgte barnetimer og bokserier om blant andre Knerten og Lillebror, Aurora, Guro, Kaos og Ellen Andrea. Med bøkene om Aurora og Guro introduserte Anne-Cath. Vestly både drabantbyliv og ulike familieformer og samlivsmodeller i fortellingene. Hun ga ut bøker helt til begynnelsen av 2000-tallet.</onlyinclude> | Senere fulgte barnetimer og bokserier om blant andre Knerten og Lillebror, Aurora, Guro, Kaos og Ellen Andrea. Med bøkene om Aurora og Guro introduserte Anne-Cath. Vestly både drabantbyliv og ulike familieformer og samlivsmodeller i fortellingene. Hun ga ut bøker helt til begynnelsen av 2000-tallet.</onlyinclude> | ||
Anne Cath. Vestly var i en årrekke bosatt i [[Nøklesvingen (Oslo)|Nøklesvingen]] 30 på Bøler i Oslo, i Trolltun borettslag, gjerne kalt kunstnerboligene, et borettslag | Anne Cath. Vestly var i en årrekke bosatt i [[Nøklesvingen (Oslo)|Nøklesvingen]] 30 på Bøler i Oslo, i Trolltun borettslag, gjerne kalt ''kunstnerboligene'', et borettslag bestående av 32 atelierleiligheter bygget i 1959. Hun døde på Bråta bo- og aktivitetessenter i [[Mjøndalen]] i [[Nedre Eiker kommune]] (sønnen Jos hjemkommune), der hun hadde bodd siden 2006 etter å ha fått Alzheimers. | ||
== Språk == | == Språk == | ||
| Linje 40: | Linje 39: | ||
Hun er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med mannen Johan. Gravminnet prydes av hennes figur ''Knerten'', tegnet av ektemannen. | Hun er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med mannen Johan. Gravminnet prydes av hennes figur ''Knerten'', tegnet av ektemannen. | ||
Plassen foran det nye hovedbiblioteket til [[Deichman (bibliotek)|Deichman]] i Bjørvika i Oslo har navnet [[Anne-Cath. Vestlys plass]]. Beslutningen om navnsettingen ble tatt av byrådet i Oslo i 2016. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||