Anne Grimdalen: Forskjell mellom sideversjoner

retter lenke
Ingen redigeringsforklaring
(retter lenke)
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Anne Grimdalen billedhugger.jpg|Anne Grimdalen i sitt atelier i 1938.|[[Henriksen & Steen]] (firmaet)}}
{{thumb|Landstad minnestein.JPG|Minnestein over Magnus Brostrup Landstad, laga av Anne Grimdalen i 1951.|Siri Iversen|2011}}
{{thumb|Landstad minnestein.JPG|Minnestein over Magnus Brostrup Landstad, laga av Anne Grimdalen i 1951.|Siri Iversen|2011}}
{{thumb|Fra solplassen - no-nb digifoto 20150206 00180 NB MIT FNR 20179.jpg|«Dyrefontenen» og «Tømmerfløtere» frå 1947, Oslo rådhus.|Jac Brun|1961}}
{{thumb|Fra solplassen - no-nb digifoto 20150206 00180 NB MIT FNR 20179.jpg|«Dyrefontenen» og «Tømmerfløtere» frå 1947, Oslo rådhus.|Jac Brun|1961}}
Linje 9: Linje 10:
Hausten 1922 søkte ho seg inn på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], og flytta til [[Oslo|Kristiania]] etter å ha kome inn i teikneklassen. Ho måtte ha ein halvdags huspost for å fø seg under studiane. Anne Grimdalen kom raskt inn i modellerklassen, der ho var frå 1922 til 1926, og det var der ho fann sitt kall. Særleg det å lage dyreskulpturar hadde ho stor glede av, og etter ein opvekst på garden og i skog og mark hadde ho mykje inspirasjon å hente frå.
Hausten 1922 søkte ho seg inn på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], og flytta til [[Oslo|Kristiania]] etter å ha kome inn i teikneklassen. Ho måtte ha ein halvdags huspost for å fø seg under studiane. Anne Grimdalen kom raskt inn i modellerklassen, der ho var frå 1922 til 1926, og det var der ho fann sitt kall. Særleg det å lage dyreskulpturar hadde ho stor glede av, og etter ein opvekst på garden og i skog og mark hadde ho mykje inspirasjon å hente frå.


Ho kom i 1926 inn på [[Kunstakademiet]], der ho var elev av [[Wilhelm Ramussen]] fram til 1928. Debuten kom på akademiet sin vårutstilling, der ho stilte ut ei byste av [[Elliot Kvalstad]]. Ei tid etter fekk ho ei tinging frå [[Tilla Valstad|Tilla]] og [[Otto Valstad]] på nokre bjørnungar, eit motiv ho seinare kom attende til mange gonger. Frå 1928 var ho årleg med på [[Haustutstillinga]], og i 1931 kjøpte [[Nasjonalgalleriet]] inn bronseskulpturen «Gjenta på hesten».
Ho kom i 1926 inn på [[Kunstakademiet]], der ho var elev av [[Wilhelm Rasmussen]] fram til 1928. Debuten kom på akademiet sin vårutstilling, der ho stilte ut ei byste av [[Elliot Kvalstad]]. Ei tid etter fekk ho ei tinging frå [[Tilla Valstad|Tilla]] og [[Otto Valstad]] på nokre bjørnungar, eit motiv ho seinare kom attende til mange gonger. Frå 1928 var ho årleg med på [[Haustutstillinga]], og i 1931 kjøpte [[Nasjonalgalleriet]] inn bronseskulpturen «Gjenta på hesten».


Ho fekk mellom anna med støtte frå [[Houens legat]] tatt seg studieopphald i [[København]], der ho arbeida hos professor Einar Utzon-Frank. Ho nytta òg høvet til å studere dyra i den zoologiske hagen der. Pengestøtte frå vener gjorde det òg mogleg å reise til [[Italia]], [[Tyskland]], [[Hellas]], [[Frankrike]] og [[England]]. På veg heim frå Italia i 1934 fekk ho vite at ho hadde eit svakt hjarte, noko som seinare plaga ho ein del. Til tider måtte ho ta seg nokre veker med rekreasjon, men så snart ho var på beina att var ho i arbeid eller på reise.
Ho fekk mellom anna med støtte frå [[Houens legat]] tatt seg studieopphald i [[København]], der ho arbeida hos professor Einar Utzon-Frank. Ho nytta òg høvet til å studere dyra i den zoologiske hagen der. Pengestøtte frå vener gjorde det òg mogleg å reise til [[Italia]], [[Tyskland]], [[Hellas]], [[Frankrike]] og [[England]]. På veg heim frå Italia i 1934 fekk ho vite at ho hadde eit svakt hjarte, noko som seinare plaga ho ein del. Til tider måtte ho ta seg nokre veker med rekreasjon, men så snart ho var på beina att var ho i arbeid eller på reise.
Linje 22: Linje 23:


Dei eldste bygningane på Grimdalen vart etter ein innsamlingsaksjon og med offentlege tilskott restaurert kring 1970. Grimdalstunet opna i 1973 med kring 300 avstøpingar av skulpturane hennar.
Dei eldste bygningane på Grimdalen vart etter ein innsamlingsaksjon og med offentlege tilskott restaurert kring 1970. Grimdalstunet opna i 1973 med kring 300 avstøpingar av skulpturane hennar.
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Moss - no-nb digifoto 20151118 00002 NB MIT FNR 16187.jpg|«Hylende ulv» i Nesparken i Moss. {{byline|Jac Brun (1956)}}
</gallery>


==Litteratur og kjelder==
==Litteratur og kjelder==
Linje 30: Linje 37:


{{DEFAULTSORT:Grimdalen, Anne}}
{{DEFAULTSORT:Grimdalen, Anne}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Billedhoggere]]
[[Kategori:Billedhoggere]]
[[kategori:Tokke kommune]]
[[Kategori:Tokke kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Skafså]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}
{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer