Anneken Pettersen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Stigrp
m ({{kvinner i lokalhistoria}})
m (Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Stigrp)
Tagg: Tilbakestilling
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:


==Drammens Museum==
==Drammens Museum==
{{thumb høyre| Georg Henrik Pettersen gravminne Drammen.jpg| Anneken Pettersen er gravlagt i familiegrav på [[Bragernes kirkegård]] i Drammen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
Med sine omfattende dannelsesreiser bak seg og familiens store antikvitetssamling, hadde Pettersen en naturlig plass blant pionerene som utviklet Drammens Museum. Sammen med historiker [[Tord Pedersen]], overrettssakfører [[Alfdan Juel]], overrettssakfører [[Georg Resch]], som også var Pettersens bror, fikk hun tidlig tilknytning til museets aktiviteter.  
Med sine omfattende dannelsesreiser bak seg og familiens store antikvitetssamling, hadde Pettersen en naturlig plass blant pionerene som utviklet Drammens Museum. Sammen med historiker [[Tord Pedersen]], overrettssakfører [[Alfdan Juel]], overrettssakfører [[Georg Resch]], som også var Pettersens bror, fikk hun tidlig tilknytning til museets aktiviteter.  


Anneken Pettersen ble raskt innsatt som sekretær og fast fagarbeider i [[Drammens Museumsforening]]. Hun overtok etter hvert også kontrollen med innsamling og registrering av gjenstander. Hun førte også Pedersen og Juels undersøkelser videre, og var den som skaffet den informasjonen som var nødvendig for å få en bedre forståelse av gjenstandene museet etter hvert var i besittelse av. Sin teoretiske og praktiske museumsutdannelse fikk Pettersen hos professor i kunsthistorie ved [[Universitetet i Oslo]], [[Carl W. Schnitler]], og hos direktør [[Hans Aall]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Av sistnevnte lærte hun å stille strenge krav til behandlingen av hus og samlinger. Dette gjorde at hun ikke bare drev selve museumsarbeidet i de forskjellige praktiske fasene, hun drev også i høy grad arbeidet med vitenskapelige studier og undersøkelser. Disse ble ryggraden i utviklingen av museets samlinger.  
Anneken Pettersen ble raskt innsatt som sekretær og fast fagarbeider i [[Drammens Museumsforening]]. Hun overtok etter hvert også kontrollen med innsamling og registrering av gjenstander. Hun førte også Pedersen og Juels undersøkelser videre, og var den som skaffet den informasjonen som var nødvendig for å få en bedre forståelse av gjenstandene museet etter hvert var i besittelse av. Sin teoretiske og praktiske museumsutdannelse fikk Pettersen hos professor i kunsthistorie ved [[Universitetet i Oslo]], [[Carl W. Schnitler]], og hos direktør [[Hans Aall]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Av sistnevnte lærte hun å stille strenge krav til behandlingen av hus og samlinger. Dette gjorde at hun ikke bare drev selve museumsarbeidet i de forskjellige praktiske fasene, hun drev også i høy grad arbeidet med vitenskapelige studier og undersøkelser. Disse ble ryggraden i utviklingen av museets samlinger.  
   
   
Pettersens rolle var offisielt tilbaketrukket sammenlignet med hennes mannlige kolleger. Først i 1918 ble hun utnevnt til konservator. En formell ledertittel tok det lenger tid med, og først i 1946 ble hun Norges første kvinnelige museumsdirektør. Da var hun 69 år gammel, og hun gikk av som leder igjen to år senere. Hun ble utnevnt til æresmedlem av Drammens Museumsforening ved sin avgang. Anneken Pettersen ble i 1934 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] for sin innsats for museet. I 1947 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
Pettersens rolle var offisielt tilbaketrukket sammenlignet med hennes mannlige kolleger. Først i 1918 ble hun utnevnt til konservator. En formell ledertittel tok det lenger tid med, og først i 1946 ble hun Norges første kvinnelige museumsdirektør. Da var hun 69 år gammel, og hun gikk av som leder igjen to år senere.  


==Utgravninger==
==Utgravninger==
Linje 18: Linje 20:


Den første utgravningen hun stod for, var Hans Nicolai Bruuns fajansefabrikk i Drammen. Norsk Folkemuseum hadde begynt å skille mellom fajansene fra Herrebøe fajansefabrikk i Halden og det som antagelig var fra Drammen. Sammen med Henrik Grevenor fra Folkemuseet fant Anneken Pettersen i 1923 fram til det stedet fabrikken trolig hadde ligget. Her fikk hun foreta utgravninger to somre, det første året med bistand fra arkeolog Bjørn Hougen, mens året etter ledet hun utgravningen alene. Som resultat av dette arbeidet, ble det laget en stor utstilling av drammensfajanse i 1924 både på Folkemuseet og Drammens Museum.  
Den første utgravningen hun stod for, var Hans Nicolai Bruuns fajansefabrikk i Drammen. Norsk Folkemuseum hadde begynt å skille mellom fajansene fra Herrebøe fajansefabrikk i Halden og det som antagelig var fra Drammen. Sammen med Henrik Grevenor fra Folkemuseet fant Anneken Pettersen i 1923 fram til det stedet fabrikken trolig hadde ligget. Her fikk hun foreta utgravninger to somre, det første året med bistand fra arkeolog Bjørn Hougen, mens året etter ledet hun utgravningen alene. Som resultat av dette arbeidet, ble det laget en stor utstilling av drammensfajanse i 1924 både på Folkemuseet og Drammens Museum.  
== Ettermæle ==
Pettersen  ble utnevnt til æresmedlem av Drammens Museumsforening ved sin avgang. Hun ble i 1934 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] for sin innsats for museet, og i 1947 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].
Anneken Pettersen er gravlagt i familiegrav på [[Bragernes kirkegård]] i Drammen sammen med sine foreldre. Tittelen ''Museumsdirektør'' er benyttet på gravminnet.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 37: Linje 44:
[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Museumsledere]]
[[Kategori:Museumsledere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull‎]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Dødsfall i 1970]]
[[Kategori:Dødsfall i 1970]]