291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (puss) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Anth B Nilsen.JPG|Anthon B. Nilsen|[[Arne Stangebyes samlinger]]}} | {{thumb|Anth B Nilsen.JPG|Anthon B. Nilsen|[[Arne Stangebyes samlinger]]}} | ||
{{thumb|Anthon B Nilsen 1930.jpg|Anthon B. Nilsen i 1930|[[Anders Beer Wilse]]}} | {{thumb|Anthon B Nilsen 1930.jpg|Anthon B. Nilsen i 1930|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
'''[[Anthon B. Nilsen]]''', fullt navn '''Anthon Bernhard Elias Nilsen''' ( | '''[[Anthon B. Nilsen]]''', fullt navn '''Anthon Bernhard Elias Nilsen''' (født [[30. juni]] [[1855]] i [[Svelvik]], død [[6. desember]] [[1936]] i [[Oslo]]). | ||
Han utviklet seg fra å bestyre et sagbruk til å spille en viktig rolle i Fredrikstad som kommunepolitiker, stortingsmann og forretningsmann. I perioden 1895–97 var Anthon B. innvalgt for Høyre på Stortinget fra Fredrikstad. Under psevdonymet '''Elias Kræmmer''' skildret han i flere bøker hvordan det var i plankebyen i årene han bodde der. | Han utviklet seg fra å bestyre et sagbruk til å spille en viktig rolle i Fredrikstad som kommunepolitiker, stortingsmann og forretningsmann. I perioden 1895–97 var Anthon B. innvalgt for Høyre på Stortinget fra Fredrikstad. Under psevdonymet '''Elias Kræmmer''' skildret han i flere bøker hvordan det var i plankebyen i årene han bodde der. | ||
I 1895 ble han ridder av [[St. Olavs Orden]]. Han var også ridder av den franske [[Æreslegionen]] og av den svenske [[Nordstjerneordenen]], noe han ble fordi han var henholdsvis fransk og svensk visekonsul. | |||
== Tidlige år == | == Tidlige år == | ||
Han var sønn av skipsfører [[Bernt Nilsen (1815–1860)|Bernt Nilsen]] (1815–1860) og [[Elisabeth Marie Nilsen (1814–1893)|Elisabeth Marie Nilsen]] f. Selvig (1814–1893). | Han var sønn av skipsfører [[Bernt Nilsen (1815–1860)|Bernt Nilsen]] (1815–1860) og [[Elisabeth Marie Nilsen (1814–1893)|Elisabeth Marie Nilsen]] f. Selvig (1814–1893). | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
Da han begynte var han ikke velstående nok til å kunne velge å vente med salg av sin trelast til prisene steg, men da Haakon Lampert Mathiesen fra Kristianiabedriften Tostrup & Mathiesen ble hans komanjong endret ting seg. I 1883 grunnla de firmaet Nilsen, Mathiesen & Co og overtok ledelsen av Fredriksstad Dampsag. | Da han begynte var han ikke velstående nok til å kunne velge å vente med salg av sin trelast til prisene steg, men da Haakon Lampert Mathiesen fra Kristianiabedriften Tostrup & Mathiesen ble hans komanjong endret ting seg. I 1883 grunnla de firmaet Nilsen, Mathiesen & Co og overtok ledelsen av Fredriksstad Dampsag. | ||
Brann herjet bruket i juli 1888. Det fortelles at ved [[Lisleby Fabrik]] på den andre siden av Glomma var heten så sterk at de sprøytet bygningene med vann for å unngå at de også skulle ta fyr. Dampsagen ble heldigvis beskyttet av et teglverk, og ilden greide heller ikke å spre seg til [[Sellebak Dampsag]]s bordhus på nordsiden. Dermed ble skaden begrenset til høvleriet og kassefabrikken samt riggen på en australia-farer som lå ved kai og lastet. Etter gjenreisningen ekspanderte bedriften, og hadde | Brann herjet bruket i juli 1888. Det fortelles at ved [[Lisleby Fabrik]] på den andre siden av Glomma var heten så sterk at de sprøytet bygningene med vann for å unngå at de også skulle ta fyr. Dampsagen ble heldigvis beskyttet av et teglverk, og ilden greide heller ikke å spre seg til [[Sellebak Dampsag]]s bordhus på nordsiden. Dermed ble skaden begrenset til høvleriet og kassefabrikken samt riggen på en australia-farer som lå ved kai og lastet. Etter gjenreisningen ekspanderte bedriften, og den hadde etter hvert en arbeidsstokk på over 400 arbeidere. I 1892 rapporterte en av Fredrikstads aviser at skip som lastet trelast til alle verdensdeler hadde lagt til ved deres bruk. Rundt årsskiftet 1893-94 ble selskapet oppløst og bruket overtatt av Arthur Mathiesen & Co. | ||
Ikke lenge etter at selskapet ble oppløst overtok han konkursrammede for 50.000 kroner [[Moum Brug]]. Bedriften hadde et stort grunnareal, og Anthon B. Nilsen delte ifra områder og solgte disse til [[Gimle teglverk|Gimle]] og [[Moum teglverk]]er. | Ikke lenge etter at selskapet ble oppløst overtok han konkursrammede for 50.000 kroner [[Moum Brug]]. Bedriften hadde et stort grunnareal, og Anthon B. Nilsen delte ifra områder og solgte disse til [[Gimle teglverk|Gimle]] og [[Moum teglverk]]er. | ||
Han grunnla også [[Tofte Cellulosefabrik]] i 1897 og [[Hurum Cellulosefabrik]] i 1906. | Han grunnla også [[Tofte Cellulosefabrik]] i 1897 og [[Hurum Cellulosefabrik]] i 1906. | ||
=== Fredriksstad Privatbank === | === Fredriksstad Privatbank === | ||
Rundt 1890 oppstår det tanker i Fredrikstad om at byen trenger en egen bank. Dette reflekteres i artikler i lokalpressen, og | Rundt 1890 oppstår det tanker i Fredrikstad om at byen trenger en egen bank. Dette reflekteres i artikler i lokalpressen, og etter hvert fikk Anth. B. Nilsen også to andre sagbrukseiere, Julius Jacobsen og Ths. W. Schartz, interessert i ideen. De øvrige sagbrukseierne mente at bankene i Kristiania gjorde en mer enn god nok jobb for dem. Ingeniør Olaf M. Holwech lobbyet blant byens kjøpmenn, og av disse ble samtlige med på å innby til stiftelse av en bank. | ||
Det tok ikke mange dagene før aksjekapitalen på 750.000,= var nådd og konstituerende generalforsamling i [[Fredriksstad Privatbank|banken]] ble så avholdt 2. april 1891. | Det tok ikke mange dagene før aksjekapitalen på 750.000,= var nådd og konstituerende generalforsamling i [[Fredriksstad Privatbank|banken]] ble så avholdt 2. april 1891. | ||
| Linje 37: | Linje 36: | ||
Anth. B. Nilsen mente at de norske trelasthandlerne burde samarbeide, og ikke bare konkurrere. 10. desember 1892 møttes trelasteksportører i området rundt Kristianiafjorden i Kristiania, og foreningen så dagens lys. Han ble selv formann og Zacharias Backer ble sekretær. Ett av de store spørsmålene som foreningen måtte takle var produsjonsinnskrenkning siden eksport av høvlet last til England og de britiske koloniene var tapsbringende. | Anth. B. Nilsen mente at de norske trelasthandlerne burde samarbeide, og ikke bare konkurrere. 10. desember 1892 møttes trelasteksportører i området rundt Kristianiafjorden i Kristiania, og foreningen så dagens lys. Han ble selv formann og Zacharias Backer ble sekretær. Ett av de store spørsmålene som foreningen måtte takle var produsjonsinnskrenkning siden eksport av høvlet last til England og de britiske koloniene var tapsbringende. | ||
=== I Kristiania === | |||
[[Fil:Rådhusgata 27 i Oslo.JPG|thumb|Rådhusgata 27, tidligere Nordangården, der i 1972 Anthon B. Nilsen-gården ble oppført. {{byline|[[bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}]] | |||
Han flyttet i 1911 bedriften fra Moss til [[Skippergata (Oslo)|Skipper Gd. 17C²]] i Kristiania, og samme år står det følgende på side 760 i ''Kristiania Adressebog'': | |||
:«Nilsen, Anth. B. & Co., Trælast, Træmasse & Cellulose, Repr.: Hurum Fabriker, Moum Brug og Storbrofos Træsliberi, Skipper Gd. 17C². Telefon 7995» | |||
I Skippergata sysselsatte bedriften fem mann, men vokste fort. De flyttet snart til [[Kongens gate (Oslo)|Kongensgt. 2¹]], og i 1913 hadde brann- og sjøforsikring blitt tillagt bedriften, som representerte London & Lancashire Brandforsikringsselskab, Gauthiod Sjøforsikringsselskap og Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskab. [[Rådhusgata (Oslo)|Nordangården]] ble overtatt i 1914, og i 1972 ble den revet så selskapet han grunnla kunne oppføre en egen, moderne gård. | |||
Han benyttet igjen muligheten til å vise frem bedriften på side 805 i ''Oslo adressebok'' for 1927: | |||
:«Nilsen, Anth. B, & Co., Ltd. A/s, Etableret 1879. Aktiekapital kr. 1'000 000.—. Indehavere og adm. direktører: Anth. B Nilsen, Reidar Holst og Gunnar Holst.<br />Assuranceavdelingen se: Anth. B Nilsen & Co.s Assurancebureau A/s, Raadhusg. 27» | |||
== Forfatteren Elias Kræmmer == | == Forfatteren Elias Kræmmer == | ||
| Linje 48: | Linje 57: | ||
== Familien == | == Familien == | ||
Da Anthon B. hadde blitt ansatt ved Dampsagen i 1877 flyttet han til [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]], og ved [[folketellingen 1885]] bodde han med konen Helene Gurine (f. 13. februar 1861 i Drammen) og deres tre barn i [[Glacisgaten (Fredrikstad)|Glaciegade 10]] på [[Cicignon]]. Alle barna var født i Fredrikstad, Bernhard Holst 15. august 1881, Ingar Andreas 20. april 1883 og Ivar Holst 25. mars 1884. På besøk var hans mor, enken Elisabeth Marie (f. 17. oktober 1814 i [[Hurum]]) og en ti år yngre bror, Axel Petter (f. 19. oktober 1865 i Svelvik). | Da Anthon B. hadde blitt ansatt ved Dampsagen i 1877 flyttet han til [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]], og ved [[folketellingen 1885]] bodde han med konen Helene Gurine (f. 13. februar 1861 i Drammen) og deres tre barn i [[Glacisgaten (Fredrikstad)|Glaciegade 10]] på [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]]. Alle barna var født i Fredrikstad, Bernhard Holst 15. august 1881, Ingar Andreas 20. april 1883 og Ivar Holst 25. mars 1884. På besøk var hans mor, enken Elisabeth Marie (f. 17. oktober 1814 i [[Hurum]]) og en ti år yngre bror, Axel Petter (f. 19. oktober 1865 i Svelvik). | ||
[[Folketellingen 1900|Femten år senere telle]]s familien på nytt i Fredrikstad kjøpstad. Adressen er nå Færgestedsveien, og der bor foreldrene og syv barn pluss en pleiedatter. De nye familiemedlemmene er pleiedatteren Ragnhild Øiseth Andreass. (f. 1881) som er bokholder i Anthons trelastforretning, Reidar Holst (f. 1887 i Fredrikstad), Gunnar Holst (f. 1889 i Fredrikstad), Thordis Magni Holst (f. 1891 i Fredrikstad) og Helene Holst (f. 1895 i Fredrikstad). Eldstesønnen Bernhard Anthon Holst arbeider som kontorist, Ingar Andreas Christian arbeider for faren som kontorist mens Ivar Holst er sjømann. Ved tellingen er faren fraværende, antagelig i Hurum. | [[Folketellingen 1900|Femten år senere telle]]s familien på nytt i Fredrikstad kjøpstad. Adressen er nå Færgestedsveien, og der bor foreldrene og syv barn pluss en pleiedatter. De nye familiemedlemmene er pleiedatteren Ragnhild Øiseth Andreass. (f. 1881) som er bokholder i Anthons trelastforretning, Reidar Holst (f. 1887 i Fredrikstad), Gunnar Holst (f. 1889 i Fredrikstad), Thordis Magni Holst (f. 1891 i Fredrikstad) og Helene Holst (f. 1895 i Fredrikstad). Eldstesønnen Bernhard Anthon Holst arbeider som kontorist, Ingar Andreas Christian arbeider for faren som kontorist mens Ivar Holst er sjømann. Ved tellingen er faren fraværende, antagelig i Hurum. | ||
Før neste [[folketellingen 1910|folketelling]] har familien allerede bodd en stund i Moss; de skal ha | Før neste [[folketellingen 1910|folketelling i 1910]] har familien allerede bodd en stund i Moss; de skal ha flyttet til [[Jeløya]] allerede i 1900. Hovedkontoret for hans forretninger ble også flyttet dit. Adressen er hovedbygningen på Bellevue (gnr. 25/1) på Torderød i Moss. Anthon B. er nå konsul, trelasthandler og cellulose-fabrikkeier, og sammen med ham bor konen, sønnene Reidar Holst, Joar Holst (er trolig Ivar, Joar har samme fødselsdato, men er to år yngre). Begge arbeider som «Kontorchef for cellulosefabr». Sønnen Gunnar Holst er «cellulogeingeniør», mens yngstedatteren Helene Holst er hjemmeværende. | ||
I 1911 | I 1911 flyttet han hovedkontoret til Kristiania, og året etter fulgte familien. Konsulen med familie bodde i [[Parkveien (Oslo)|Parkvn. 33 B²¹⁻³]] fra 1913 til 1916, og flyttet så til [[Inkognitogata (Oslo)|Inkogn.gt. 4¹]] der de bodde i 1918. I årene 1927–29 er de i følge adresseboken å finne i [[Uranienborg terrasse|Uranienborg terrasse 7]], og fra 1933 til 1936 bodde i [[Josefines gate (Oslo)|Josefinesgate 9]]. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 63: | Linje 72: | ||
* Frøysland, Espen: [https://nbl.snl.no/Anthon_B_Nilsen Anton B Nilsen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Frøysland, Espen: [https://nbl.snl.no/Anthon_B_Nilsen Anton B Nilsen] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12165 NSD: PolSys - Data om det politiske system: Anton Bernard Elias Nilsen] | * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12165 NSD: PolSys - Data om det politiske system: Anton Bernard Elias Nilsen] | ||
=== Referanser === | |||
<references /> | |||
=== Kilder=== | === Kilder=== | ||
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&kt%5B%5D=ADBO&k%5B%5D=0218&k%5B%5D=0301 Adressebøker for Kristiania og Oslo på digitalarkivet] | |||
* {{folketelling|pf01038027037319|Anton Bernhard Nilsen|1865|Kristiania kjøpstad}} | * {{folketelling|pf01038027037319|Anton Bernhard Nilsen|1865|Kristiania kjøpstad}} | ||
* {{folketelling|pf01053251000117|Anthon Bernhard Elias Nilsen|1885|Fredrikstad kjøpstad}} | * {{folketelling|pf01053251000117|Anthon Bernhard Elias Nilsen|1885|Fredrikstad kjøpstad}} | ||
| Linje 75: | Linje 88: | ||
{{DEFAULTSORT:Nilsen, Anthon B.}} | {{DEFAULTSORT:Nilsen, Anthon B.}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[ | [[Kategori:Lokalpolitikere]] | ||
[[ | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[ | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[ | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[ | [[Kategori:Nordstjerneordenen]] | ||
[[ | [[Kategori:Æreslegionen]] | ||
[[Kategori:Svelvik]] | |||
[[Kategori:Drammen kommune]] | |||
[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | |||
[[Kategori:Moss kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1855]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1936]] | |||
{{bm}} | |||