Apollo-Salongen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Rundt disse etableringene vokstee det fram en fornøyelsespark og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv. | Rundt disse etableringene vokstee det fram en fornøyelsespark og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv. | ||
I 1849 | I 1849 kjøpte den tyske [[Jacob Sandelin]] området, og i desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879), etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin. | ||
Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel. Slike forestillinger ble kalt «sanseforestillinger», med ren underholdning for sansene, i motsetning til det mer seriøse teateret som skulle være en dannelsesanstalt. | Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel. Slike forestillinger ble kalt «sanseforestillinger», med ren underholdning for sansene, i motsetning til det mer seriøse teateret som skulle være en dannelsesanstalt. | ||
Sideversjonen fra 25. apr. 2020 kl. 11:45
Apollo-Salongen, fra 1877 Florasalongen, var en innendørs varietèscene som ble oppført i 1830-åra av den danske konditor og arrangør Nicolai Caspary (1794–1869) på serveringsområdet Klingenberg i Christiania. Noen år senere sto Caspary også bak byggingen av den den gang fornemme konsertlokalet Klingenberg Festsal.
Disse etableringene var konsertsaler beregnet på det høykulturelle publikummet, og tiltak fra Caspatys side for å gjøre dette serveringsområdet mer respektabelt og familievennlig ved å bringe inn et bredere tilbud for publikum.
Rundt disse etableringene vokstee det fram en fornøyelsespark og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv.
I 1849 kjøpte den tyske Jacob Sandelin området, og i desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879), etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin.
Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel. Slike forestillinger ble kalt «sanseforestillinger», med ren underholdning for sansene, i motsetning til det mer seriøse teateret som skulle være en dannelsesanstalt.
Men dette gjorde at strøket opprettholdt det noe tvilsomme ryktet, og da svenske Knut Oscar Tivander i 1877 kjøpte området og omdannet dette til Christiania Tivoli, ble stedet omdøpt til Florasalongen, og Klingenberg Festsal ble saamtidig ombygget til Tivoli Teater.
Kilder
- Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898., masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo