Apollo-Salongen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Maleri fra Apollo-Salongen/Florasalongen
Foto: Oslo Museum (ant. 1880).

Apollo-Salongen, fra 1877 Florasalongen, var en innendørs varietèscene som ble oppført i 1830-åra av den danske konditor og arrangør Nicolai Caspary (1794–1869) på serveringsområdet Klingenberg i Christiania. Noen år senere sto Caspary også bak byggingen av den den gang fornemme konsertlokalet Klingenberg Festsal.

Disse etableringene var konsertsaler beregnet på det høykulturelle publikummet, og tiltak fra Caspatys side for å gjøre dette serveringsområdet mer respektabelt og familievennlig ved å bringe inn et bredere tilbud for publikum.

Rundt disse etableringene vokstee det fram en fornøyelsespark og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv.

I 1849 ble området kjøpt av tyske Jacob Sandelin, og i desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879) etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin.

«Sangerinnetrafikk»

Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» fra den byens kneiper som opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel, også omtalt som «sangerinnetrafikk» som henspiller på prostitusjon. Det kunne være høy og gemyttelig stemning, hvor stamgjester sang med på kjente sanger. Repertoaret var ofte sanger som ikke slapp igjen ved de etablerte teatrene og kunne ha en svært frodig karakter.

Denne omleggingen trakk et mer folkelig publikum, og da det ble kjent at denne «sangerinnetrafikken» skulle legges ned, så samtidens aviser dette som et skritt i riktig retning, også å få forvist det «sædvanlige sjofle Publikum» som Aftenposten skrev 5. november 1877.

Slike forestillinger ble kalt «sanseforestillinger», med ren underholdning for sansene, i motsetning til det mer seriøse teateret som skulle være en dannelsesanstalt.

Florasalongen

Men dette gjorde at strøket opprettholdt det noe tvilsomme ryktet, og da svenske Knut Oscar Tivander i 1877 kjøpte området og omdannet dette til Christiania Tivoli, ble stedet omdøpt til Florasalongen, og Klingenberg Festsal ble samtidig ombygget til Tivoli Teater.

Under Tivander ble lokalet pusset opp og ble et finere konsertlokale med servering. KOnsertene ble gitt av et fast orkester, og det ble slutt på de danske sangerinnene. Under tivander ble det slutt på den såkalte «sangerinnetrafikken», og steedet ble mer respektabelt.

Kilder