Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Den første arbeideridrettsforeninga i Norge som vi kjenner til var [[Fagforeningenes Idrettsforening]], som ble grunnlagt i [[Oslo|Kristiania]] i 1909. | Den første arbeideridrettsforeninga i Norge som vi kjenner til var [[Fagforeningenes Idrettsforening]], som ble grunnlagt i [[Oslo|Kristiania]] i 1909. | ||
Inspirert av | Inspirert av arbeidsidrettsforbund i andre land oppretta [[Arbeiderpartiets ungdomsforbund]] i 1918 et idrettsutvalg. I 1920 ble [[Idrettslaget Spartacus]] oppretta, med navn etter Spartakusoppstanden i Tyskland. I formålsparagrafen sto det at laget skulle virke for utbredelse av kommunismen blant idrettsfolk. I 1921 ble Den røde sportsinternasjonale oppretta av [[Den kommunistiske internasjonale]]. [[Arbeiderpartiet]] var medlem der, og intensiverte sitt arbeid. Samtidig ble den borgerlige idrettsbevegelsen stadig mer politisert. I 1919 ble [[Norges Landsforbund for Idrett]] etablert, og dette forbundet ble lagt under [[Forsvarsdepartementet]]. Det ble også brukt til rekruttering av streikebrytere og av medlemmer til [[Samfundshjelpen]]. | ||
I 1922 ble Arbeidernes idrettsopposisjon grunnlagt, og den hadde støtte fra 38 idrettsforeninger, flere av dem innafor Landsforbundet. Mange av de som var aktive i idrettsopposisjonen tilhørte Arbeiderpartiets ungdomsforbund, og da de tok [[Norges Kommunistiske Parti]]s side under partisplittelsen i 1923, ble opposisjonen enda mer tydelig i sin radikale politikk. I mars 1924 ble femten norske brytere utestengt fra internasjonale stevner i ett år etter å ha deltatt i et stevne med den svenske og den finske arbeideropposisjonen. [[Fagforeningenes idrettsforening]] meldte seg da inn i idrettsopposisjonen som reaksjon på utestenginga, på det vilkår at det ble danna et nytt arbeideridrettsforbund. | I 1922 ble Arbeidernes idrettsopposisjon grunnlagt, og den hadde støtte fra 38 idrettsforeninger, flere av dem innafor Landsforbundet. Mange av de som var aktive i idrettsopposisjonen tilhørte Arbeiderpartiets ungdomsforbund, og da de tok [[Norges Kommunistiske Parti]]s side under partisplittelsen i 1923, ble opposisjonen enda mer tydelig i sin radikale politikk. I mars 1924 ble femten norske brytere utestengt fra internasjonale stevner i ett år etter å ha deltatt i et stevne med den svenske og den finske arbeideropposisjonen. [[Fagforeningenes idrettsforening]] meldte seg da inn i idrettsopposisjonen som reaksjon på utestenginga, på det vilkår at det ble danna et nytt arbeideridrettsforbund. | ||