291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
Det første idrettsforbundet i Norge, [[ Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og | Det første idrettsforbundet i Norge, [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]], ble etablert i 1861. Navnet er viktig i denne sammenheng – legemsøvelser og våpenbruk henger sammen med en uttalt militaristisk målsetning. Ungdommen skulle være i form til å forsvare fedrelandet. Dette forble typisk for idrettsforbund utover på 1900-tallet og inn i [[mellomkrigstida]]. For arbeiderbevegelsen, som var radikal og antimilitaristisk, var dette ikke noe godt alternativ. | ||
Den første arbeideridrettsforeninga i Norge som vi kjenner til var [[Fagforeningenes Idrettsforening]], som ble grunnlagt i [[Oslo|Kristiania]] i 1909. | Den første arbeideridrettsforeninga i Norge som vi kjenner til var [[Fagforeningenes Idrettsforening]], som ble grunnlagt i [[Oslo|Kristiania]] i 1909. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
AIF opplevde, i motsetning til arbeidsidrettsforbund i andre land, en jevn vekst. Dette skjedde også til tross for at det stadig var gnisninger mellom kommunister og sosialdemokrater i forbundet. I 1929 fikk sosialdemokratene flertall i styret, men forbundet forble i Den røde sportsinternasjonale framfor å gå over til Den sosialistiske sportsinternasjonale. I 1931 gikk AIF ut av Den røde sportsinternasjonale, og valgte å ikke lenger være fast med i noe internasjonalt forbund. I stedet deltok AIF der det passa seg, som ved arbeiderolympiaden i Wien sommeren 1931. En del medlemmer av NKP brøt ut og stifta [[Kampforbundet for Rød Sportsenhet]]. Det prosjektet lyktes de ikke med, og i 1935 ble det nedlagt og medlemmene gikk inn i AIF igjen. I 1933 hadde AIF 36 602 medlemmer fordelt på 388 lag, mens Kampforbundet hadde mellom 4000 og 5000 medlemmer. Totalt var altså i overkant av 40 000 med i den organiserte arbeideridretten. | AIF opplevde, i motsetning til arbeidsidrettsforbund i andre land, en jevn vekst. Dette skjedde også til tross for at det stadig var gnisninger mellom kommunister og sosialdemokrater i forbundet. I 1929 fikk sosialdemokratene flertall i styret, men forbundet forble i Den røde sportsinternasjonale framfor å gå over til Den sosialistiske sportsinternasjonale. I 1931 gikk AIF ut av Den røde sportsinternasjonale, og valgte å ikke lenger være fast med i noe internasjonalt forbund. I stedet deltok AIF der det passa seg, som ved arbeiderolympiaden i Wien sommeren 1931. En del medlemmer av NKP brøt ut og stifta [[Kampforbundet for Rød Sportsenhet]]. Det prosjektet lyktes de ikke med, og i 1935 ble det nedlagt og medlemmene gikk inn i AIF igjen. I 1933 hadde AIF 36 602 medlemmer fordelt på 388 lag, mens Kampforbundet hadde mellom 4000 og 5000 medlemmer. Totalt var altså i overkant av 40 000 med i den organiserte arbeideridretten. | ||
[[Fil:Annonse fra Arbeidernes Idrettsforbund i Den 17de Mai 7. 2. 1935.jpg|miniatyr|Et godt eksempel på hvordan man tenkte innen arbeideridrettsforbundet. Annonse i Den 17de Mai 7. februar 1935]] | |||
I 1936 fulgte AIF oppfordringa fra LO-kongressen i 1934 om å boikotte olympiaden i Berlin. I stedet skulle det arrangeres en alternativ olympiade i Barcelona. Dette lyktes ikke, for der brøt det ut borgerkrig da Francos falangister gjorde opprør mot den valgte regjeringa. I stedet ble det arrangert et alternativt arrangement i Amsterdam. Samme år kom idrettsforliket, som førte til at AIF fikk statsstøtte på lik linje som Landsforbundet. | I 1936 fulgte AIF oppfordringa fra LO-kongressen i 1934 om å boikotte olympiaden i Berlin. I stedet skulle det arrangeres en alternativ olympiade i Barcelona. Dette lyktes ikke, for der brøt det ut borgerkrig da Francos falangister gjorde opprør mot den valgte regjeringa. I stedet ble det arrangert et alternativt arrangement i Amsterdam. Samme år kom idrettsforliket, som førte til at AIF fikk statsstøtte på lik linje som Landsforbundet. | ||
==Mot samling== | ==Mot samling== | ||
[[Kriseforliket]] og dannelsen av [[Johan Nygaardsvolds regjering]] i 1935 førte til at man begynte å tenke nytt omkring organiseringa av idretten. AIF ble stadig mindre politisk, og samtidig så man også at det borgerlige idrettsforbundet rev seg løs fra militæret og høyresida. Mot slutten av 1930-åra ble det ført samtaler om sammenslåing, og den 13. september 1940 ble avtalen inngått. Elleve dager senere, den 24. september 1940, ble AIFs hovedkontor stengt av det nyopprettede [[Nasjonal Samling|NS]]-styrte [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]] og forbundet ble oppløst. Forbundslederen [[Rolf Hofmo]] ble arrestert og sendt til [[Sachsenhausen]]. Det ble oppretta et | [[Kriseforliket]] og dannelsen av [[Johan Nygaardsvolds regjering]] i 1935 førte til at man begynte å tenke nytt omkring organiseringa av idretten. AIF ble stadig mindre politisk, og samtidig så man også at det borgerlige idrettsforbundet rev seg løs fra militæret og høyresida. Mot slutten av 1930-åra ble det ført samtaler om sammenslåing, og den 13. september 1940 ble avtalen inngått. Elleve dager senere, den 24. september 1940, ble AIFs hovedkontor stengt av det nyopprettede [[Nasjonal Samling|NS]]-styrte [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]] og forbundet ble oppløst. Forbundslederen [[Rolf Hofmo]] ble arrestert og sendt til [[Sachsenhausen]]. Det ble oppretta et interimsstyre med [[Olaf Helset]] som leder, men i 1941 ble også han arrestert. | ||
Landsforbundet ble også oppløst, og den 22. november 1940 kom en forordning om at [[Norges Idrettsforbund]] skulle opprettes. Dette var et nazistisk prosjekt i regi av Departementet for arbeidstjeneste og idrett og dets leder [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)|Axel Stang]], og det var klart at idretten skulle brukes til indoktrinering. Dermed ble [[idrettsstreiken]] erklært, og den varte til frigjøringa i 1945. Dette var den første sivile motstandsfronten i Norge, og den ble et forbilde for blant annet lærerne og prestene i deres kamp mot [[nazifisering]]. | Landsforbundet ble også oppløst, og den 22. november 1940 kom en forordning om at [[Norges Idrettsforbund]] skulle opprettes. Dette var et nazistisk prosjekt i regi av Departementet for arbeidstjeneste og idrett og dets leder [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)|Axel Stang]], og det var klart at idretten skulle brukes til indoktrinering. Dermed ble [[idrettsstreiken]] erklært, og den varte til frigjøringa i 1945. Dette var den første sivile motstandsfronten i Norge, og den ble et forbilde for blant annet lærerne og prestene i deres kamp mot [[nazifisering]]. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
* [https://snl.no/Arbeidernes_Idrettsforbund Arbeidernes idrettsforbund] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Arbeidernes_Idrettsforbund Arbeidernes idrettsforbund] i ''Store norske leksikon''. | ||
[[Kategori | |||
[[Kategori:Idrettslag]] | |||
[[ | [[Kategori:Etableringer i 1924]] | ||
[[ | [[Kategori:Opphør i 1946]] | ||
[[Kategori:Arbeidernes Idrettsforbund| ]] | [[Kategori:Arbeidernes Idrettsforbund| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||