Arent Michaelsen von Kampen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier [[Fossum hovedgård (Modum)|Fossum hovedgård]] i [[Modum kommune|Modum]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.  
'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier [[Fossum hovedgård (Modum)|Fossum hovedgård]] i [[Modum kommune|Modum]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.  


Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.{{Trenger referanse}} Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området.
Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området.


Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:
Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:
Linje 46: Linje 46:
* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.
* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.
* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.
* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.
* Stedje, Astrid: ''Deutsche Sprache gestern und heute'' 2007. Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. ISBN 978-3-7705-4506-3
* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.
* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.
* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.
* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.