Arkivverket: Forskjell mellom sideversjoner

1 707 byte lagt til ,  16. jan. 2019
→‎Eksterne lenker: oppdat lenke
(retter opp bildelenke slik at b)
(→‎Eksterne lenker: oppdat lenke)
 
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo|Chris Nyborg}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig etat bestående av [[Riksarkivet]], åtte [[statsarkivene|statsarkiver]] og [[Samisk arkiv]]. Etatsleder er [[riksarkivar|Riksarkivaren]], som leder både Riksarkivet og hele Arkivverket. Pr. [[2009]] er [[Ivar Fonnes]] riksarkivar. Det er omkring 190 ansatte.</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig [[etat]] som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver. Arkivverket er underlagt [[Kulturdepartementet]] og består av [[Riksarkivet]], åtte regionale [[statsarkivene|statsarkiv]] og [[Samisk arkiv]]. Etaten har ansvar for interimsorganisasjonen for [[Norsk helsearkiv]], som skal etableres på [[Tynset]] som en del av etaten. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv er underlagt [[Helse- og omsorgsdepartementet]]. Arkivverket skal etablere et fellesdepot på Tynset som skal samlokaliseres med Norsk helsarkiv. Arkivverket har 293 ansatte, og ledes av [[riksarkivar]]en. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i [[arkivloven]].</onlyinclude><ref>[http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven] Lovdata</ref>


== Oppgaver og hjemmelsgrunnlag ==
Riksarkivet har ansvar for arkivene etter den statlige [[sentraladministrasjonen]], dvs. [[departement]]er og [[direktorat]]er m.v., i tillegg til [[Høyesterett]]. Fra tiden før [[1814]] har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i [[København]]. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige etater i sine respektive embetsdistrikter. Både Riksarkivet og statsarkivene har ansvar for [[private arkiver]] fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Norsk helsearkiv skal ha ansvar for pasientjournalene fra spesialisthelsetjenesten, som består av bl.a. alle helseforetak (sykehus mv.), private klinikker og legespesialister.
Etaten  ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet<ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref>. Etatens virksomhet er i dag hjemlet i Arkivloven<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19921204-126.html#1 Lov om arkiv 4. desember 1992], iverksatt fra 1. januar 1999 </ref>, som trådte i kraft 1. januar 1999 og avløste instruksen fra 1904.


Arkivverkets hovedoppgaver er:
Arkivverkets hovedoppgaver er:
Linje 9: Linje 7:
* å gjøre materialet tilgjengelig for bruk
* å gjøre materialet tilgjengelig for bruk
* å føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene
* å føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene
* å bidra til at private arkiver blir tatt vare på  
* å bidra til at [[private arkiver]] blir tatt vare på  


Tilsammen har Arkivverket omkring 198 000 hyllemeter med arkivmateriale som strekker seg tilbake til tiden før år 1000 (diplomfragmenter).
[[Digitalarkivet]] er Arkivverkets nettsted for publisering av digitalisert arkivmateriale. Nettstedet omfatter både kilder som er transkriberte (søkbare) og skannet. Nettstedet ble startet i 1998.


Arkivverket er ansvarlig for [[Digitalarkivet]], som er Riksarkivets og statsarkivenes felles portal til edb-registrert arkivmateriale.
Tilsammen har Arkivverket omkring 260 000 hyllemeter med arkivmateriale (2014).


Etaten  ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet<ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref>


==Avdelinger/institusjoner==
* [[Riksarkivet]]. Ved [[Sognsvann]], [[Oslo]] ''(Opprettet [[1817]])''
* [[Statsarkivet i Bergen]]. ''(Opprettet [[1885]])''
* [[Statsarkivet i Hamar]]. ''(Opprettet [[1917]])''
* [[Statsarkivet i Kongsberg]]. ''(Opprettet [[1994]])''
* [[Statsarkivet i Kristiansand]]. ''(Opprettet [[1934]])''
* [[Statsarkivet i Oslo]]. ''(Opprettet [[1914]])''
* [[Statsarkivet i Stavanger]]. ''(Opprettet [[1970]])''
* [[Statsarkivet i Tromsø]]. ''(Opprettet 1885)''
* [[Statsarkivet i Trondheim]]. ''(Opprettet [[1850]])''
* Sámi Arkiiva/[[Samisk arkiv]] i [[Kautokeino]]. ''(Opprettet [[1995]])''
* [[Norsk helsearkiv]]. ''(Interrimorganisasjon opprettet i [[2010]])''
{{innhold venstre}}
== Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen ==
== Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen ==
Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull|Edvard Bull d.e.]],  lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet.


Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull|Edvard Bull d.e.]],  lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet.
Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals (1927-)|Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok  ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie.
 
Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok  ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie.


Arkivverket har hatt fast representasjon i styret for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI) siden institituttet ble opprett i [[1955]]. Fra 1978 til 2000 hadde NLI lokaler i [[Riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå]] i Oslo. NLI har også hatt et nært faglig samarbeid med Riksarkivet, blant annet i forbindelse med NLIs utgivelser av kildepublikasjoner som [[Skattematrikkelen 1647]] og [[Norske kongebrev]].
Arkivverket har hatt fast representasjon i styret for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI) siden institituttet ble opprett i [[1955]]. Fra 1978 til 2000 hadde NLI lokaler i [[Riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå]] i Oslo. NLI har også hatt et nært faglig samarbeid med Riksarkivet, blant annet i forbindelse med NLIs utgivelser av kildepublikasjoner som [[Skattematrikkelen 1647]] og [[Norske kongebrev]].


Samarbeidsavtalen mellom Riksarkivaren og [[DIS-Norge]] om [[kirkebokregistrering]] fra [[2001]] kan sees i samme perspektiv av samvirke mellom Arkivverket, slekts- og lokalhistorie.  Likeledes Digitalarkivet, som tar i mot kilderegistreringer og transkripsjoner fra for eksempel [[historielag]] og lokalhistorisk engasjerte enkeltpersoner.
Samarbeidsavtalen mellom Riksarkivaren og [[DIS-Norge]] om [[kirkebokregistrering]] fra [[2001]] kan sees i samme perspektiv av samvirke mellom Arkivverket, slekts- og lokalhistorie.  Likeledes Digitalarkivet, som tar i mot kilderegistreringer og transkripsjoner fra for eksempel [[historielag]] og lokalhistorisk engasjerte enkeltpersoner.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 36: Linje 47:


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
 
* [https://www.arkivverket.no/nyheter Arkivverkets hjemmeside]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/aktuelt.html Arkivverkets hjemmeside]
* [http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven]
* [http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven]


[[Kategori:Statlige etater]]
[[Kategori:Statlige etater]]
[[Kategori:Arkiv]]
[[Kategori:Arkivinstitusjoner]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
{{F1}}
{{F1}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166

redigeringer