Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenkeretting
m (snur tagger) |
m (lenkeretting) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull|Edvard Bull d.e.]], lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet. | Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull|Edvard Bull d.e.]], lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet. | ||
Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie. | Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals (1927-)|Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie. | ||
Arkivverket har hatt fast representasjon i styret for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI) siden institituttet ble opprett i [[1955]]. Fra 1978 til 2000 hadde NLI lokaler i [[Riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå]] i Oslo. NLI har også hatt et nært faglig samarbeid med Riksarkivet, blant annet i forbindelse med NLIs utgivelser av kildepublikasjoner som [[Skattematrikkelen 1647]] og [[Norske kongebrev]]. | Arkivverket har hatt fast representasjon i styret for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI) siden institituttet ble opprett i [[1955]]. Fra 1978 til 2000 hadde NLI lokaler i [[Riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå]] i Oslo. NLI har også hatt et nært faglig samarbeid med Riksarkivet, blant annet i forbindelse med NLIs utgivelser av kildepublikasjoner som [[Skattematrikkelen 1647]] og [[Norske kongebrev]]. | ||