Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|Arklåve på Sørenga. | {{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|Arklåve på [[Thor Olsens løkke]] på [[Sørenga]]. [[Takark]]en er beboelsesrommet som stikker over takflaten; dette eksemplaret har et stort rom med flere vinduer. Denne var eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|Anders Beer Wilse (1904)}} | ||
'''[[Arklåve]]''' er en [[låve]] med et loftsutbygg som strekker seg opp fra takflaten, kalt en ''[[Takark|ark]]''. I denne arken var det beboelsesrom med vindu. | |||
Bygningstypen er helt spesiell for [[Oslo]], og har sin bakgrunn i at det i henhold til [[kongebrev]] av 1629 var bymarken ment å være et kommunalt felleseie, og det var derfor ikke tillatt å oppføre bolighus på [[byløkker i Oslo|byløkkene]]. For å omgå regelen bygde man disse spesielle låvene. | |||
Arklåvene ble revet en etter en etter hvert som løkkene ble utparsellert. Den siste som sto var arklåven fra [[Voldsløkka]], som i 1945 ble flytta til [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]]. Den brant som siste arklåve ned i 1963. | Arklåvene ble revet en etter en etter hvert som løkkene ble utparsellert. Den siste som sto var arklåven fra [[Voldsløkka]], som i 1945 ble flytta til [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]]. Den brant som siste arklåve ned i 1963. | ||
Linje 7: | Linje 9: | ||
På [[Kongsberg]] kunne bergfolkene fritt rydde løkker til 1630-åra. Kongsbergs løkker varierte i størrelse, og ble ofte brukt til dyrehold av de som arbeida ved bergverket. I 1726 ble de som drev løkker ilagt en avgift, og i 1734 ble den første oversikta over løkker og løkkeeiere lagd. Mange av Kongsbergs løkker hadde såkalte tårnlåver som var bygd over samme lest som de i Christiania. Ifølge boka ''Bergstaden ved Lågen'', er tårnlåvene bygd etter inspirasjon fra Christianias arklåver. Bokas forfattere antar at det var forbudt å bygge våningshus også på Kongsbergs løkker, men noterer seg at byens kondisjonerte både lot bygge hus og anlegge prydhager på sine løkker. | På [[Kongsberg]] kunne bergfolkene fritt rydde løkker til 1630-åra. Kongsbergs løkker varierte i størrelse, og ble ofte brukt til dyrehold av de som arbeida ved bergverket. I 1726 ble de som drev løkker ilagt en avgift, og i 1734 ble den første oversikta over løkker og løkkeeiere lagd. Mange av Kongsbergs løkker hadde såkalte tårnlåver som var bygd over samme lest som de i Christiania. Ifølge boka ''Bergstaden ved Lågen'', er tårnlåvene bygd etter inspirasjon fra Christianias arklåver. Bokas forfattere antar at det var forbudt å bygge våningshus også på Kongsbergs løkker, men noterer seg at byens kondisjonerte både lot bygge hus og anlegge prydhager på sine løkker. | ||
Den siste slike tårnlåven er flytta fra sin opprinnelige plassering i [[Gamlegrendåsen]] i 1977, og står idag på [[Lågdalsmuseet]] i Kongsberg | Den siste slike tårnlåven er flytta fra sin opprinnelige plassering i [[Gamlegrendåsen]] i 1977, og står idag på [[Lågdalsmuseet]] i Kongsberg. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* Olav Såtvedt, Odd Einar Andersen, Vidar Skaar Borgersen, Per Halvor Sælebakke, Laagendalsposten: ''Bergstaden ved Lågen''. Langs Lågen, Kongsberg 1999. | * [https://snl.no/arklåve Arklåve] på ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* Olav Såtvedt, Odd Einar Andersen, Vidar Skaar Borgersen, Per Halvor Sælebakke, Laagendalsposten: ''Bergstaden ved Lågen''. Langs Lågen, Kongsberg 1999: Side 71-77. | |||
[[Kategori:Landbruksbygninger]] | [[Kategori:Landbruksbygninger]] | ||
[[Kategori:Byløkker]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | |||
{{ikke koord}}{{bm}} | {{ikke koord}}{{bm}} |