Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag, 1718.jpg|Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse | <onlyinclude>{{thumb|Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag, 1718.jpg|Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse|type=Kart|[[Johan Wilhelm Klüver]].}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Karolinernes dødsmarsj.png|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}} | {{thumb|Karolinernes dødsmarsj.png|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}} | ||
<onlyinclude>'''[[Armfeldtfelttoget]]''' er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i [[Trøndelag]] under [[Den store nordiske krigen]] frå september 1718 til [[Karolinernes dødsmarsj|dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella]] i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av [[Det andre Norgesfelttoget|det andre forsøket]] av [[Karl XII av Sverige]] på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant [[Carl Gustaf Armfeldt]], og felttoget har også fått namn etter han. | <onlyinclude>'''[[Armfeldtfelttoget]]''' er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i [[Trøndelag]] under [[Den store nordiske krigen]] frå september 1718 til [[Karolinernes dødsmarsj|dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella]] i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av [[Det andre Norgesfelttoget|det andre forsøket]] av [[Karl XII av Sverige]] på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant [[Carl Gustaf Armfeldt]], og felttoget har også fått namn etter han. | ||
| Linje 82: | Linje 82: | ||
Armèen slo seg til i Stjørdalen, mellom anna for å samle forsyningar. «Fra Dalsaune og ned til Hegra ble det gjort reint hus i fjøs og stabbur på de fleste gardene».<ref>Leifall side 375.</ref> Det er registrert mange segner om dette opphaldet, som berre vart fram til 14. november da styrken braut opp att for å gå mot Trondheim. Armfeldt var forsiktig, han venta at nordmennene hadde stilling på Gjevingåsen, og førte styrkane om [[Frigården (Stjørdal)|Frigården]] og Julkleiva til [[Hommelvik|Hommelvika]].<ref>Leifall side 376f.</ref> | Armèen slo seg til i Stjørdalen, mellom anna for å samle forsyningar. «Fra Dalsaune og ned til Hegra ble det gjort reint hus i fjøs og stabbur på de fleste gardene».<ref>Leifall side 375.</ref> Det er registrert mange segner om dette opphaldet, som berre vart fram til 14. november da styrken braut opp att for å gå mot Trondheim. Armfeldt var forsiktig, han venta at nordmennene hadde stilling på Gjevingåsen, og førte styrkane om [[Frigården (Stjørdal)|Frigården]] og Julkleiva til [[Hommelvik|Hommelvika]].<ref>Leifall side 376f.</ref> | ||
Frå Hommelvika gjekk armèen vidare mot Trondheim. Dei første kavaleriavdelingane kom fram til byen 15. november og oppdaga at alle norske styrkar var forskansa i byen innafor elva | Frå Hommelvika gjekk armèen vidare mot Trondheim. Dei første kavaleriavdelingane kom fram til byen 15. november og oppdaga at alle norske styrkar var forskansa i byen innafor elva på [[Kristiansten festning]]. To dagar seinare braut hovudarmèen opp og marsjerte fram til og gjekk i biuvakk ved [[Teslia (Trondheim)|Teslia]], om lag fem km fra bysentrum.<ref>Jenshus 1996 side 56 (Jenshus må referere til den julianske kalenderen).</ref> | ||
==Beleiringa av Trondheim== | ==Beleiringa av Trondheim== | ||