Arne Garborgs plass: Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
mIngen redigeringsforklaring
m (korr)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Arne Garborgs plass]]''' ligger på [[Hammersborg]] i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]], i tilknytning til [[Regjeringskvartalet]]. Den avgrenses av [[Akersgata]], [[Hammersborggata]] og [[Hospitalsgata (Oslo)|Hospitalsgata]], og fikk navn etter forfatteren [[Arne Garborg]] i [[1936]]. Plassen ble anlagt fra [[1931]], og flere bygninger langs Hospitalsgata måtte da rives. I [[1970]] ble plassen overbygd som en del av anlegget rundt [[Y-blokka]] som sto klar året før.
'''[[Arne Garborgs plass]]''' ligger på [[Hammersborg]] i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]], i tilknytning til [[Regjeringskvartalet]]. Den avgrenses av [[Akersgata]], [[Hammersborggata]] og [[Hospitalsgata (Oslo)|Hospitalsgata]], og fikk navn etter forfatteren [[Arne Garborg]] i [[1936]]. Plassen ble anlagt fra [[1931]], og flere bygninger langs Hospitalsgata måtte da rives. I [[1970]] ble plassen overbygd som en del av anlegget rundt [[Y-blokka]] som sto klar året før.


Overbygninga av plassen førte til at det som hadde vært en åpen plass nå ble et innelukka rom. Hovedbrannstasjonens nederste etasje ble «løsrevet» fra resten av bygningen, og fra mange vinkler er den ikke synlig. Lokket gjorde også et sterkt inngrep i topografien, ettersom det medførte at man ikke lenger uten videre kan se at det går en bratt bakke opp til Hammesborg. Det var kontroversielt å dekke over plassen, både fordi den var pent opparbeida og fordi den var et åpent rom i et ellers tett bebygd område. Arkitekten bak [[Høyblokka]] og Y-blokka, [[Erling Viksjø]], begrunna endringene blant annet med at han mente at Deichmnske og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som «skjærer i øynene»<ref>Sitert i Rolness, 2013.</ref>. Mange var negative til planene, men det ble allikevel ikke så sterke protester. Årsaken til dette kan ha vært at det ikke var så lenge siden kampen om [[Empirekvartalet]] hadde blitt tapt, og man var ikke klar for en ny runde. En stemme som reiste seg mot konstruksjonen av lokket var reguleringsingeniør [[Vilhelm Hall]]s. Han omtalte planene blant annet som «vandalisme i byens hjerte»<ref>Sitert i Rolness, 2013.</ref>. Ordfører [[Rolf Stranger]] og hans parti [[Høyre]] forsøkte å få endra planene ved å be staten utsette Y-blokka og lete etter en annen tomt, men AP, SV og V stemte mot i formannskapet. I ettertid har det blitt kommentert at Viksjø ikke klarte å skape orden ved å skille kirken og biblioteket fra hverandre, men at han i stedet skapte et nytt kaos i området og stengte biblioteket og brannstasjonen inne<ref>Jf. Rolness, 2013.</ref>. Elisabeth Seip omtalte det hele i 2011 i sitt notat til Statsbygg som et «lite heldig byplangrep»<ref>Seip, 2011 s. 13.</ref>
Overbygninga av plassen førte til at det som hadde vært en åpen plass nå ble et innelukka rom. Hovedbrannstasjonens nederste etasje ble «løsrevet» fra resten av bygningen, og fra mange vinkler er den ikke synlig. Lokket gjorde også et sterkt inngrep i topografien, ettersom det medførte at man ikke lenger uten videre kan se at det går en bratt bakke opp til Hammesborg. Det var kontroversielt å dekke over plassen, både fordi den var pent opparbeida og fordi den var et åpent rom i et ellers tett bebygd område. Arkitekten bak [[Høyblokka]] og Y-blokka, [[Erling Viksjø]], begrunna endringene blant annet med at han mente at Deichmanske og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som «skjærer i øynene»<ref>Sitert i Rolness, 2013.</ref>. Mange var negative til planene, men det ble allikevel ikke så sterke protester. Årsaken til dette kan ha vært at det ikke var så lenge siden kampen om [[Empirekvartalet]] hadde blitt tapt, og man var ikke klar for en ny runde. En stemme som reiste seg mot konstruksjonen av lokket var reguleringsingeniør [[Vilhelm Hall]]s. Han omtalte planene blant annet som «vandalisme i byens hjerte»<ref>Sitert i Rolness, 2013.</ref>. Ordfører [[Rolf Stranger]] og hans parti [[Høyre]] forsøkte å få endra planene ved å be staten utsette Y-blokka og lete etter en annen tomt, men AP, SV og V stemte mot i formannskapet. I ettertid har det blitt kommentert at Viksjø ikke klarte å skape orden ved å skille kirken og biblioteket fra hverandre, men at han i stedet skapte et nytt kaos i området og stengte biblioteket og brannstasjonen inne<ref>Jf. Rolness, 2013.</ref>. Elisabeth Seip omtalte det hele i 2011 i sitt notat til Statsbygg som et «lite heldig byplangrep»<ref>Seip, 2011 s. 13.</ref>


Etter [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] har det pågått en debatt om Regjeringskvartalets framtid, noe som kan få invirkning på framtidas Arne Garborgs plass. Flere har uttrykt sterke ønsker om at Y-blokka må rives, slik at plassen igjen kommer fram i lyset<ref>Jf. Rolness, 2013 og Seip, 2011</ref>
Etter [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] har det pågått en debatt om Regjeringskvartalets framtid, noe som kan få invirkning på framtidas Arne Garborgs plass. Flere har uttrykt sterke ønsker om at Y-blokka må rives, slik at plassen igjen kommer fram i lyset<ref>Jf. Rolness, 2013 og Seip, 2011</ref>