Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Arne Korsmo Aftenposten 1968.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. september 1968: utsnitt fra nekrolog over Arne Korsmo. }} | {{thumb høyre| Arne Korsmo Aftenposten 1968.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. september 1968: utsnitt fra nekrolog over Arne Korsmo. }} | ||
'''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant [[Funksjonalisme|funksjonalismens]] hovedverker i Norge. | '''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i [[Peru]]) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant [[Funksjonalisme|funksjonalismens]] hovedverker i Norge. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Villa Dammann Oslo 2014.jpg|[[Villa Dammann]] i Oslo er blant Korsmos hovedverk. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
{{thumb høyre| Tuengen allé 10c Oslo 2013 Villa Stenersen.jpg|[[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i Oslo er et annet av Korsmos hovedverk. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2013)]]}} | {{thumb høyre| Tuengen allé 10c Oslo 2013 Villa Stenersen.jpg|[[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i Oslo er et annet av Korsmos hovedverk. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2013)]]}} | ||
Arne Korsmo vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en søster på adressen [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]] 37. | Arne Korsmo vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en søster på adressen [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]] 37. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat. | Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat. | ||
I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt | I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]]. | ||
Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937. | Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med [[Ove Bang]] utarbeidet han samme år en reguleringsplan for [[Vinderen (strøk)|Vinderen]]. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937. | ||
Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av [[art deco]]. | Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av [[art deco]]. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett. | Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett. | ||
Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian | Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Norberg-Schulz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963). | ||
I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur. | I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur. | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Arkitekt Arne Korsmo gravminne.jpg|Arne Korsmo er gravlagt sammen med sine foreldre på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2012)]]}} | {{thumb høyre| Arkitekt Arne Korsmo gravminne.jpg|Arne Korsmo er gravlagt sammen med sine foreldre på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2012)]]}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 7. september 1968 ble Arne Korsmo beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 7. september 1968 (usignert) ble Arne Korsmo beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Professor Korsmo var på mange måter en ener innen sitt fag og en banebryter, også når det gjaldt arkitektutdannelse. Han nøyde seg ikke med å praktisere og videreføre nedarvede og godtatte normer for hvordan et hus skulle se ut og funksjonere, men valgte ofte sine egne veier både når det gjaldt utforming og materialbruk. }} | {{sitat|Professor Korsmo var på mange måter en ener innen sitt fag og en banebryter, også når det gjaldt arkitektutdannelse. Han nøyde seg ikke med å praktisere og videreføre nedarvede og godtatte normer for hvordan et hus skulle se ut og funksjonere, men valgte ofte sine egne veier både når det gjaldt utforming og materialbruk. }} | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
* {{hbr1-1|pf01036392105086|Arne Korsmo}}. | * {{hbr1-1|pf01036392105086|Arne Korsmo}}. | ||
* [https://historisketurtips.no/index.php/2021/12/16/funkis-vinderen/ Funkisvandring på Vinderen] | |||
{{DEFAULTSORT:Korsmo,Arne}} | {{DEFAULTSORT:Korsmo,Arne}} | ||
| Linje 79: | Linje 80: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1968]] | [[Kategori:Dødsfall i 1968]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
{{bm}} | |||